DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT"

Malene Nilssen
8 år siden
Visninger:

1 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det at mål- og resultatstyring er det grunnleggende styringsprinsippet i statlige institusjoner. Det innebærer at det må eksistere overordnede mål gitt av overordnet myndighet (departementet) som klart uttrykker hva institusjonene skal oppnå for brukere og samfunn. Målene for den enkelte institusjon må konkretiseres på en slik måte at resultatene kan måles og vurderes, rapporteres og evalueres. Hensikten er at resultatmålingen skal drøftes, vurderes og brukes av styret til å ta beslutninger om tiltak som skal føre til læring, utvikling og forbedring av institusjonen. Målstrukturen for oppbygning Departementetviser til Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2008 hvor det gis en overordnet omtale av målstrukturen for Det fremgår der at tildelingsbrevet vil inneholde en presentasjon av den endelige målstrukturen for Av hensyn til institusjonenes planprosess for 2008 sendes målstrukturen ut før tildelingsbrevet. Det tas forbehold om at det kan komme justeringer i tildelingsbrevet for Kravene til rapportering for budsjettåret 2008 vil bli omtalt i tildelingsbrevene for Postadresse Kontoradresse Telefon ~ Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 pestinotthk@kd.dee.no Telefon Susanne M. Abelseth 0032 Oslo Telefaks Org no

Det innebærer at det må eksistere overordnede mål gitt av overordnet myndighet (departementet) som klart uttrykker hva institusjonene skal oppnå for brukere og samfunn.

2 & Målstrukturen for 2008 har følgende oppbygning: Sektormål Virksomhetsmål Utvalgte kvantitative styringsparametere Utvalgte kvalitative styringsparametere som institusjonene skal følge opp i 2008 Målstrukturen for 2008 er i innhold den samme som målstrukturen for Den bygger på innspill fra administrasjonsutvalget i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Sektormålene er fastsatt i Stortingsproposisjon nr 1 ( ). De begrepsendringer som er gjort i målstrukturen for 2008, er omtalt i Orientering om forslag til statsbudsjettet for Målstrukturen er gitt en overordnet struktur; inndelt i sektormål, virksomheismål og kvantitative styringsparametere. I tillegg fastsetter departementet hvert år et sett med kvalitative vurderingspunkter. Utgangspunktet er at virksomhetsmål og kvantitative styringsparametere skal beholdes over tid. Som nevnt i brev av 22. november 2006 vil dette gi institusjonene større forutsigbarhetog bedre styringsinformasjon fordi utviklingen i resultater kan sainmenlignes over tid. Samtidig er detviktig at virksomhetsmål og styringsparametere kan videreutvildes etter hvert som man vinner erfaring med målstrukturen. Dette vil skje i dialog med sektoren. Departementet tar sikte på en erfaringsinnhenting etter at vi har mottatt første runde med rapportering på gjeldende målstruktur 29. februar Nærmere om endringer i begrep I SS0s veileder beskrives styringsparametere som en målemetode for å kunne måle i hvilken grad målene for en institusjon eller sektor er nådd. Styringsparametere med tilhørende resultatkrav skal gi mer systematisk informasjon om institusjonenes arbeid. Målstrukturen for universiteter og høyskoler innehar både kvantitative og kvalitative styringsparametere. Institusjonene skal rapportere inn resultater på de kvantitative styringsparametrene for 2008 til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Videre skal det i rapport og planer indikeres forventet nivå for De kvalitative styringsparametrene i målstrukturen representerer områder som departementet ønsker å få en særskilt kvalitativ vurdering av det enkelte år, og er normalt mer kortsiktige. Dette er områder det er knyttet særlige utfordringer til eller det er stor oppmerksomhet knyttet til området. De kvalitative styringsparameterne vil endres over tid. Disse brukes av departementet til å følge opp de utfordringer som omtales i St.prp. 1, men som ikke fanges opp av målstrukturens mer langsiktige del. Side 2

Sektormålene er fastsatt i Stortingsproposisjon nr 1 (2007 2008). De begrepsendringer som er gjort i målstrukturen for 2008, er omtalt i Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2008.

3 i Departementet har i lys av de områder som er tekstilg omtalt i forslaget til statsbudsjett for 2008, definert hvilke områder institusjonene skal følge opp gjennom kvalitative styringsparametere for 2008 Ç kvalitativevurderingspunkter under hvert sektormål ). Departementet har bare definert et begrenset sett av styringsparanietere. Det er viktig at disse parametrene ikke bidrar til målforskyvning. Institusjonene må derfor i tillegg foreta en egen vurdering av resultatene innen de ulike målområdene. Rapporteringen fra institusjonene på de spesifikke styringsparametrene, sammen med institusjonens analyse og resultatvurdering, skal samlet gi et mer fullstendig bilde av institusjonens utvikling på ulike områder. Siden resultatindikatorene som er knyttet til styringsparametrene bare gir rapporteringsgrunnlag for en del av sektor- og virksomhetsmålene, oppfordres institusjonene til å se resultatutviklingen i en større sammenheng enn det styringsparametrene isolert sett gir grunnlag for. Institusjonens egen tilpasning til målstrukturen for 2008 Reglement for økonomistyring i staten (ØR) er i dag utformet med færre spesifikke krav til institusjonene i staten. Denne økte friheten stiller større krav til de styrende organene ved institusjonene. Detfremgår av økonomireglementet 4 at styring, oppfølging, kontroll og forvaltning måtilpasses institusjonens egenart, samt risiko og vesentlighet. Departementets målstruktur er utformet på overordnet nivå og gjelder alle institusjonene i sektoren. Institusjonene måi tillegg utvikle egne virksomhetsmål med tilhørende resultatkrav slik at man samlet får en målstruktur som dekker institusjonens egenart. Sektormålene, som fremgår av St.prp. nr 1 ( ), utledet av lov om universiteter og høyskoler, er langsiktige mål. På de områder der institusjonene har fått egne fullmakter er det ikke hensiktsmessig at departementetfastsetter spesifikke resultatkrav for den enkelte institusjon. Departementet indikerer med sin målstruktur for sektoren retning, mens styret ved den enkelte institusjon må vurdere behovet for å sette spesifikke resultatkrav knyttet til styringsparamelrene. Institusjonenes egen rapportering på egendefinerte resultatkrav og departementets styringsparametere med tilhørende resultatindikatorer vil gi institusjonen og departementetet bilde av om utviklingen relatert til sektormålene går i riktig retning. Hver institusjon skal også, ut fra gjennomførte risikovurderinger, vurdere om risikobildet tilsier at institusjonen har behov for å definere flere indikatorer enn det departementet har fastsatt, avhengig av hvilke deler av målet det er knyttet høyest risiko til. Departementet vil i sin vurdering av måloppnåelsepå institusjons- og sektornivå også legge ulike evalueringer og relevant statistikk til grunn i tillegg til de utvalgte resultatindikatorene. Side 3

Det er viktig at disse parametrene ikke bidrar til målforskyvning. Institusjonene må derfor i tillegg foreta en egen vurdering av resultatene innen de ulike målområdene.

4 System for risikostyring Risikostyring er en forvaltningsreform og en integrert del av mål- og resultatstyringen - et overordnet styringsprinsipp hjemlet i Reglement for økonomistyring i staten (ØR). Risikostyring gir institusjonene større frihetsgrader i innretning av styring og intern kontroll, men det stilles samtidig krav i ØR kapittel 2. For å få i stand et godt system for risikostyring ved institusjonen er detvesentlig med styre- og ledelsesforankring. Videre er det vesentlig at de risikovurderinger som blir gjort, brukes aktivt til å prioritere og styre i lys av risiko og vesentlighet. Dette innebærer at institusjonene skal legge til grunn risiko- og vesentlighetsbetraktinger ved fastsettelse av virksomhetsmål og spesifisering av egne resultatindikatorer når planene for 2008 utarbeides. Styring av sektoren som følge av målstrukturen Departementet legger følgende hovedelementer til grunn for styringen av sektoren: Målstrukturen sektormål, virksomhetsmål og kvantitative og kvalitative styringsparametere Institusjonenes egne strategier og virksomhetsmål, med tilhørende resultatmål Statistisk informasjon som er relevant i forhold til å vurdere resultatutviklingen (DBH-data) Institusjonens rapportering og institusjonens analyser i tilknytning til målene Dialogen i etatsstyringsmøtene Målstrukturen skal bidra til å sikre at overordnede mål for universitetene og høyskolene blir fulgt opp. Formålet med mål- og resultatstyringen er ikke å styre etter måloppnåelse på det enkelteparameter, men å få et best mulig grunnlag for å forstå hvilke utfordringer institusjonene står overfor på de ulike områder. Departementet vil derfor først og fremst legge vekt på hvordan institusjonene følger opp resultatutvikllngen og iverksetter tiltak som skal bidra til bedre måloppnåelse totalt sett og ikke i forhold til den enkelte styringsparameter. Om etatsstyringsmøtene våren 2008 Departementet varslet i etatsstyringsmotene våren 2007 at det legges opp til en mer overordnet styringsdialog i etatsstyringsmøtene som skal avholdes våren Side 4

For å få i stand et godt system for risikostyring ved institusjonen er detvesentlig med styre- og ledelsesforankring.

5 Dialogen i etatsstyringsmøtene vil, som tidligere, konsentreres om institusjonenes hovedoppgaver og eventuelle særskilte utfordringer for den enkelte institusjon i forhold til å nå målene. Institusjonens tilnærming til mål- og resultatstyring med integrering av risikostyring blir i år inngangstema for dialogen om institusjonens resultater. Departementet vil i tildellngsbrevet komme tilbake til agenda for møtene og forventet representasjon fra institusjonenes side. Med hilsen ~ \~ i ~ i - ~- -\ Toni Johansson (e 1) 7 /( 1/ ekspedisjonssjef ~ ~ 1~1 ~ ~ avdelingsdirektor Vedlegg: Målstruktur 2008 Kopi: Riksrevisjonen Side 5

Institusjonens tilnærming til mål- og resultatstyring med integrering av risikostyring blir i år inngangstema for dialogen om institusjonens resultater.

Like dokumenter

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11

iw DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ho3.3ko!e^ i Teleniart; ^ 2 7 JUN 2011 Sa `^^,; Reg.da:o ^; Statlige universiteter og høyskoler Private høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201003468 23.06.11 Orientering