STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Transkript

1 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

2 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog med andre kommuner vedrørende mulig sammenslåing av kommunene. Kommunestyret i Verran vedtok den følgende: 1. Verran kommune tar initiativ ovenfor Inderøy, Steinkjer og Snåsa kommune om å forhandle frem en intensjonsavtale, om å slå sammen disse kommunene. 2. Dersom Inderøy og eventuelt Snåsa ikke ønsker å delta i slike forhandlinger tar Verran initiativ ovenfor Steinkjer kommune om å starte forhandlingene om en intensjonsavtale om slå sammen Verran og Steinkjer kommune. 3. Det velges et forhandlingsutvalg bestående av: a. Ordfører b. Varaordfører c. 2 politikere d. Rådmann e. Strategisk rådgiver f. En representant fra de ansatte valgt av organisasjonene selv. 4. Forhandlingsutvalget skal utarbeide et internt strategidokument for forhandlingene. Dette skal avstemmes med formannskapet. 5. Det skal forberedes og gjennomføres en rådgivende folkeavstemming om eventuell kommunesammenslåing innen Endelig vedtak om kommunestruktur og eventuell kommunesammenslåing skal skje i kommunestyret den Rådmannen delegeres myndighet til å søke skjønnsmidler for 2016 til å finansiere mest mulig av arbeidet med kommunestruktur. 8. Rådmannen delegeres myndighet til å engasjere Trøndelag Forskning og Utvikling til å utrede og konkretisere 2K og 3K. Dette skal koordineres med de øvrige kommunene (Steinkjer og evt. Snåsa). Det forutsettes at kostnadene fordeles enten med en ½ part eller en 1/3 part på Verran kommune. Til dette benyttes innvilgede skjønnsmidler i Kolbjørn Almlid og Torgeir Skevik velges som politikere i forhandlingsutvalget. Intensjonsavtale En intensjonsavtale skal gi et godt grunnlag for folkeavstemning. Utredningene som ligger til grunn for det videre arbeidet, bidrar til å skape en bedre forståelse for status og utfordringer som kommunen står overfor på ulike områder, både i dag og framtiden. I tillegg synliggjøres potensielle fordeler og ulemper med en kommunesammenslåing av et 4K alternativ (Steinkjer, Inderøy, Snåsa og Verran). Hvordan man velger å håndtere de muligheter en kommunesammenslåing eventuelt vil gi, er imidlertid avhengig av politiske prioriteringer. Slike spørsmål gir ikke utredningene svar på og må Side 1 av 4

3 derfor belyses gjennom en intensjonsavtale. Intensjonsavtalen er viktig for å tydeliggjøre fra politisk hold hvorfor man ønsker sammenslåing og hva man vil oppnå med dette. Forhandlingsutvalget skal i ha et tydelig mandat fra kommunestyret om hva de skal / kan forhandle om. Til grunn for arbeidet er regjeringens målsettinger 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og å tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Lokalt må det avklares(forhandlingsutvalget): -Hva er formålet med forhandlingene/hva er ønsket resultat -Prioriteringer, avklaringer, viktige premisser -Framdrift Side 2 av 4

4 Hva bør en intensjonsavtale inneholde(jf anbefalinger fra Kommunaldepartementet, samt eksempler fra andre kommuner): Intensjonsavtalen bør beskrive hva man vil oppnå med sammenslåingen og det er gjerne definert både hovedmål og delmål. Avtalen må være så konkret og forpliktende til at det gir mening å inngå avtalen. En god intensjonsavtale er så tydelig at den gir et godt grunnlag for innbyggerne til å kunne gjøre seg opp en mening om kommunesammenslåingen, og dermed også grunnlag for å kunne ta stilling til etablering av ny kommune. Visjoner og mål På et overordnet nivå slå fast hva som er visjoner og mål for samarbeidet Hoved -og delmål for den nye kommunen(prøve å være så konkret som mulig). Synliggjøre felles utfordringsbilde Fremtidig steds -og samfunnsutvikling for den nye kommunen (visjoner og mål) er en viktig suksessfaktor for kommunesammenslåing(folk vil vite hva de får). Mål og prinsipper for sammenslåingsprosessen Kommunens navn og symboler Kommunesenteret (hva definerer man kommunesenteret til å være, hva inneholder det av tjenester, personer mv.) Administrasjon og overordnet ledelse (administrativ hovedstruktur bør vedtas tidlig for at gjennomføringsfasen skal gå så bra som mulig). Økonomiforvaltning(Sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse med kommunesammenslåing: Kommunens totale kostnadsnivå, økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat, økonomisk buffer målt ved disposisjonsfond, finansieringsstruktur målt ved netto lånegjeld, eiendomsskatt, avgifter mv, framtidige investeringsprosjekter, samt reformstøtte). Tjenestetilbud lokalisering og struktur (sentralisering / desentralisering). Skal noen tjenester styrkes, felles for eksempel felles målsetting om økt satsning i den nye kommunen på "utenforskapet" og forebygging, samt kvalitet på tjenestene) Skolestruktur Kulturskolen Flyktningtjenesten Barnehager Helse og omsorg (legekontor, PPT, fysio- og ergo, barnevern, helsesøster, skolehelsetjenesten, psykiatri, hjemmetjenesten, sykehjemmet mv). Bibliotek Arkiv mv Lokalt servicekontor NAV Tekniske tjenester, landbruk, plan og byggesak Side 3 av 4

5 Beredskap Jordvern og arealutnytting Renhold og vaktmestertjenesten Samfunns- og næringsutvikling Næringspolitikk Samferdsel og infrastruktur Nye oppgaver hva vil det bety for den nye kommunen Lokaldemokrati (antall/ fordeling av representanter i nytt kommunestyre, organisering mv) Interkommunalt samarbeid (videreføre dagens samarbeid mv) Effektivisering (gevinster som følge av sammenslåing) Frivillighet, lag og foreninger Grensejustering -Oversikten er ikke uttømmende. Det er ikke avgjørende at kommunene tar stilling til alle punktene, men kommunene bør ha et bevisst forhold til hva som er viktigst å avklare på dette tidspunkt, og hvilke avklaringer som kan vente. NB: Hensynet til de ansatte -Viktig punkt i intensjonsavtalen for å skape trygghet og sikre oppslutning og tillitt til prosessen at arbeidstakerne føler seg ivaretatt, for eksempel -«garanti» om at ingen skal miste jobben, overtallighet løses ved naturlig avgang osv. Side 4 av 4