Fagforum beredskap 2015

Transkript

1 Fagforum beredskap 2015

2 Hensikten med fagforum beredskap Videreutvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Tema som involverer alle/de fleste. Eksempel: Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt. Informasjonsutveksling Den enkelte melder selv aktuelle saker, som dato for en øvelse, møte mv. Tas gjerne under runden. Status og prioriterte områder Hver virksomhet sin vurdering av tilstanden og aktuell oppfølging på bakgrunn av årsmelding, statusrapportering, oppdragsbrev mv. Tas gjerne under runden Erfaringsutveksling Utvalgte tema som legges fram og drøftes i plenum. For eksempel hendelsesevalueringer, status i prosjektarbeidet i kommuner som har fått prosjektmidler m.m.

3 Kl Innledning og orientering v/espen Pålsrud Saksliste 11. februar 2015 Kl Orientering om trusselbildet og samarbeidet med kommunene og andre v/øyvind Nilsen PST Østfold Kl Orientering om prosjektet evakuert- og pårørende senter, v/nedre Glommaregionen og Østfold politidistrikt Kl Pause Kl Orientering om Øvelse Oslofjord v/trond Sakshaug HV-01 Kl Helseberedskap - aktuelle problemstillinger for Østfold v/assisterende fylkeslege Svein Rønsen Kl Lunsj Kl Runden. Informasjonsrunde fra alle Kl Avslutning v/espen Pålsrud

4 Aktuelle tema I Hendelser i 2014 Skred Trusselbildet Radikalisering Ekstremvær Oppdatert nasjonalt risikobilde tre nye scenarier Embetsoppdraget «fornying, forenkling og forbedring.sikre gode offentlige tjenester og effektiv nasjonal styring understøtte prinsippene om lokaldemokratiet» DSBs kommuneundersøkelse 100% svar i Østfold! Kommunereformen *

5 Regjeringens mål med kommunereformen 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhetog beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske ramme 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Regjeringens mål for kommunereformen

6 Aktuelle tema II Nødnettprosjektet «Fylkesmannen på nødnett» FylkesROS-oppfølging - Prosjektet samfunnssikkerhet i planleggingen * - Strømforsyningsberedskap * - Egenberedskap - Atomberedskap * CIM * Øvelser * Tilsyn * Oppstartmøter/seminar i mars/april alle forskriftens krav

7 Samfunnssikkerhet i planleggingen - Samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen Utgangspunkt i gjeldende krav i planleggingen Risiko- og sårbarhetsvurderinger Klimatilpasning Hensynet til storulykkesbedrifter Tre faser i 3-4 år 1. fase: kompetanseutvikling 2. fase: Drøfte samfunnssikkerhet i regional planstrategi fase: Regional ROS-analyse eller regional plan Sentrale målgrupper Kommunenes planleggere og beslutningstakere Fylkeskommunens planleggere og beslutningstakere Plan- og byggebransjen

8 Samfunnsplanlegging og Krav i plan- og bygningsloven klimatilpasning 3.1 planer skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Konsekvensene av klimaendringer NOU 2010:10 Tilpasning til eit klima i endring, satt lys på samfunnets sårbarhet for klimaendringene. Rapporten foreslår en rekke tiltak innen mange samfunnsområder for å redusere sårbarheten. Tiltakene er basert på prinsippene om en helhetlig og økosystembasert tilnæring, samt at klimatilpasning må integreres i den ordinære samfunnsplanleggingen.

9 Samfunnssikkerhet i planleggingen - Samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen Utgangspunkt i gjeldende krav i planleggingen Risiko- og sårbarhetsvurderinger Klimatilpasning Hensynet til storulykkesbedrifter Tre faser i 3-4 år 1. fase: kompetanseutvikling 2. fase: Drøfte samfunnssikkerhet i regional planstrategi fase: Regional ROS-analyse eller regional plan Sentrale målgrupper Kommunenes planleggere og beslutningstakere Fylkeskommunens planleggere og beslutningstakere Plan- og byggebransjen

10 Samfunnssikkerhet i planleggingen - Samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen Utgangspunkt i gjeldende krav i planleggingen Risiko- og sårbarhetsvurderinger Klimatilpasning Hensynet til storulykkesbedrifter Tre faser i 3-4 år 1. fase: kompetanseutvikling 2. fase: Drøfte samfunnssikkerhet i regional planstrategi fase Regional ROS-analyse eller regional plan Sentrale målgrupper Kommunenes planleggere og beslutningstakere Fylkeskommunens planleggere og beslutningstakere Plan- og byggebransjen

11 Strømforsyningsberedskap Vi har bedt kommunene om å sende oversikter over viktige sluttbrukere i kommunene (prioriterte abonnenter) til sitt nettselskap. Eksempel på sluttbrukere er administrasjonssenter, knutepunkter for vann og avløp, lokasjoner for data og andre IKT-systemer, sykehjem mv. Vi har sendt påminnelse om vårt brev datert og ber de av dere som ikke har svart om å gjøre dette så snart som mulig Vi vurderer mulighetene/behovene for et felles prosjekt for Østfold for å få til en bedre nødstrømsforsyning. Et slikt prosjekt vil ha som mål å bistå hver kommune med kartlegging og dimensjonering av aggregatbehov. Vi vil sende en henvendelse til kommunene med nærmere beskrivelse av dette og be kommunene om tilbakemelding på dette. Et eventuelt prosjekt vil kunne være aktuelt fra 2016.

12 Atomberedskap 2015 Vi har utviklet tiltakskort atomberedskap for kommunene og oss. Det er behov for å videreutvikle og konkretisere disse, blant annet i etter faglige råd fra Bioforsk. Dette følges opp fra oss. Fylkesmannen og aktuelle kommuner deltar i Øvelse Oslofjord juni Hensikten er å teste etablering av stabsledd samt kommunikasjonsog rapporteringsrutiner på grunnlag av øvingsscenario og tiltakskort for atomberedskap i DSB-CIM Vi inviterer til en workshop i april/mai Vi tar sikte på møte i arbeidsgruppen for regional atomberedskap i Østfold i mars/april Møte i Atomberedskapsutvalget (ABU) i andre halvår Det planlegges også en beredskapsøvelse for IFE - Halden

13 Krisestøtteverktøyet DSB-CIM Ansvaret for oppfølging og bruk av CIM er den enkelte kommunens ansvar. Beredskapsforskriften krever at «kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner» 7. Vi bistår med grunnleggende innføring og bruk og enkel support, f.eks grunnopplæring i primærfunksjonene, reåpne tilgang til CIM mv. Vi anbefaler kurstilbudene ved NUSB Alle behov for lokale tilpasninger og eventuelle utvidede rettigheter må meldes til oss i henhold til rammeavtalen. Vi formidler videre til Onevoice. Vi ønsker at kommunene i størst mulig grad har nødvendige rettigheter for optimal utnyttelse av CIM

14 Øvelser I henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt skal kommunen øve sin beredskapsplan hvert annet år Vi ber derfor kommunene om å få tilsendt oversikt over planlagte øvelser

15 Beredskapstilsyn Vi planlegger tilsyn i følgende kommuner: Eidsberg, Trøgstad, Hobøl og Askim Brev sendes ut med det første. Invitasjon til en gjennomgang av forskriftens krav og hvordan dette kan løses. Dokumentasjon og rapport

16 Forskrift om kommunal beredskapsplikt Ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ny veileder er utarbeidet) Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Beredskapsplan Samarbeid mellom kommuner Oppdatering/revisjon Øvelser og opplæring Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser Dokumentasjon Tilsyn

17 Oppfølging etter tilsyn i 2014 Marker frist for tilbakemelding 1. mai 2015 Aremark frist for tilbakemelding 1. april 2015 Rømskog frist for tilbakemelding 1. april 2015

18 Øvrige aktiviteter Fylkesmannens kommunedialogmøter 2015 Moss 29. april Våler 13. mai Hvaler 29. mai

19 Kriseberedskap i Østfold Etablering av felles evakuerte- og pårørendesenter Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene og Østfold politidistrikt

20 Mandat for felles evakuerte- og pårørendesenter i Østfold På bakgrunn av krav i lov og forskrift, gjeldende beredskapsinstrukser, risiko- og sårbarhetsanalyser og arbeidsnotat fra politiet etableres en arbeidsgruppe med følgende formål: Etablere et felles evakuerte- og pårørendesenter (EPS) som på kort varsel har tilstrekkelig kapasitet for å håndtere konsekvenser av alvorlige hendelser som berører mange mennesker. Det utvikles beredskapsplan med beskrivelse av roller og ansvar. Arbeidsgruppen skal også avklare økonomiske og eventuelle andre ressursmessige forhold som beskrives i forslag til driftsavtale for deltakende instanser. Dette skal være et EPS som er klart til benyttelse ved hendelser som har så stort omfang at de overskrider kapasiteten til en kommune. Et felles EPS skal være en kapasitet i tillegg til det den enkelte kommune selv har beredskapsplaner for gjennom et lokalt EPS. Arbeidsgruppen ledes av Østfold politidistrikt og Fredrikstad kommune med deltakelse fra kommuner i Mosseregionen, Haldenregionen og Indre Østfold. Gruppen involverer i nødvendig grad andre lokale og regionale beredskapsaktører etter behov. Det er ikke avsatt særskilte økonomiske midler og deltakende instanser bærer egne kostnader under prosjektperioden. Det tas sikte på at presentasjon av beredskapsplan og driftsavtale kan gjøres primo 2016.

21 Tema for runden Prioriterte tiltak i 2015: Hendelser som har involvert kriseledelsen i 2014 Status for kommunens helhetlige ROS-analyse og beredskapsplan Rammebetingelser for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Gjennomførte og planlagte øvelser Status og utfordringer i bruken av DSB-CIM Kraftforsyningsberedskap: Status for oversikt over viktige sluttbrukere Felles nødstrømsprosjekt i Østfold?