Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Transkript

1 Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

2 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal beredskapsplikt 4. Krav til kommunens beredskapsplan 5. Informasjonsberedskap og krisekommunikasjon 6. Sikkerhetsloven og skjermingsverdig informasjon

3 Nasjonal risikobilde (NRB) - formål For Justis- og beredskapsdepartementet og regjeringen: Et helhetlig risikobilde på tvers av sektorer For statlige sektormyndigheter: Hvordan egen sektor berøres av hendelser i andre sektorer og innspill til egne analyser For fylker og kommuner: Hvilke hendelser man må være beredt på å håndtere lokalt og innspill til egne analyser

4

5

6

7 Nasjonalt risikobilde - Katastrofer som kan ramme det norske samfunn

8 Kvikkleireskred i by

9 Fylkes-ROS Østfold 2014 Farepotensialet Konsekvenser Klimaendringers påvirkning Roller og ansvar Forebygging og beredskap Kvalitative betraktninger, få risikoberegninger og ingen oppsummerende risikomatrise for Østfold Smittsomme sykdommer Dyrehelse Kritisk infrastruktur Akutt forurensing Atomulykker, radonstråling og elektromagnetiske felt Flom og skred Ekstremvær Skogbrann Risikorelatert biologisk mangfold Store ulykker Tilsiktede handlinger ROS og beredskap i grenseområdene

10 Risikobildet i Østfold jfr. FylkesROS Komplekst risikobilde i stor grad sammenfallende med risikobildet nasjonalt slik det beskrives i Nasjonalt risikobilde (NRB) Utfordringer med mange aktører, komplekse sammenhenger og avhengigheter innen kritisk infrastruktur Østfolds transportårer og industrivirksomhet har potensiale for omfattende hendelse innen både, vei, jernbane, flytransport, sjøtransport og storulykkesbedrifter risiko på lik linje med nasjonalt nivå omfattende forebyggende arbeid i sektorene og gode kapasiteter i beredskapsetatene Skredrisiko spesielt knyttet til kvikkleireskred klimaendringer gir utfordringer Langvarig svikt i kraftforsyningen får store samfunnsmessige konsekvenser på grunn av følgekonsekvenser Vi påvirkes også av det internasjonale bildet, som humanitære kriser

11 Kvikkleire i Østfold Kvikkleireområder over 10 dekar i Østfold, kategorisert etter risikoklasse Mye marine avsetninger (silt og leire) Kvartærgeologisk kart

12 Dårlig forberedt på strømbrudd? En undersøkelse i regi Statnett viser at kun 3 av 10 nordmenn har gjort tiltak for å forberede seg på strømbrudd De yngste og de som bor i Akershus dårligst forberedt 74 % av befolkningen har ikke fyrstikker stearinlys eller lommelykt tilgjengelig Enda færre har ulltepper, fyringsved eller ekstra batterier tilgjengelig Svært få har vannreserver, parafin- eller gasslampe, eller nødaggregat Leveringspåliteligheten er 99,98 prosent De fleste ikke-varslede strømbrudd skyldes uvær

13 Klimaendringer krever klimatilpasning

14 Klimahjelperen En veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven

15 Kurs i samfunnssikkerhet i arealplanlegging Nasjonal utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) : :00 Pris 3600 Fylkesmannen og fylkeskommunen dekker 1 deltaker pr. kommune Påmeldingsfrist Kurset egner seg for alle som ønsker mer kunnskap om samfunnssikkerhet og bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser i arealplanlegging. En svært viktig målgruppe er kommunale ledere (inkl. politikere) og saksbehandlere som jobber med kommuneplaner og byggesaker. Kurset er dessuten aktuell for saksbehandlere hos fylkesmennene, samt for representanter for andre etater og institusjoner med ansvar for planlegging av arealbruk og utbygging. Det er hensiktsmessig at kommuner som vurderer å sende flere deltakere, velger deltakere fra ulike etater (plan, VA/teknisk, byggesak, beredskap, brann etc).

16 Inbyggernes trygghetsfølelse intervju ligger til grunn for rapporten «Trygge kommuner desember 2013» fra Sentio Research

17 Overordnede krav til kommunen

18 Kommunal beredskapsplikt Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Trådte i kraft og Krav om bl.a. - risiko- og sårbarhetsanalyse - beredskapsplan for kommunen Forskrift fra 7. oktober 2011

19 Kommunal beredskapsplikt er sektorovergripende

20 Forskrift om kommunal beredskapsplikt Ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Beredskapsplan Samarbeid mellom kommuner Oppdatering/revisjon Øvelser og opplæring Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser Dokumentasjon Tilsyn

21 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

22 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

23

24

25 Kravene til kommunens beredskapsplan I Kommunens overordnede beredskapsplan skal: gjøre kommunen forberedt på å håndtere uønskede hendelser ta utgangspunkt i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner

26 Kravene til kommunens beredskapsplan II Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: a) en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles b) en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen c) en ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser d) evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen e) plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte

27 Eksempel

28 Eksempel beredskapsplan Sarpsborg II

29 Eksempel beredskapsplan Sarpsborg III

30 Informasjonsberedskap og krisekommunikasjon

31 Kommunikasjon Ikke et mål i seg selv, men et viktig virkemiddel for å nå sine mål og løse oppgavene på en effektiv og tilfredsstillende måte.

32 Hovedmål for kommunikasjon i kriser Være den beste informasjonskilden for pressen Være den beste informasjonskilden for embetets personale Være den beste informasjonskilden for øvrige aktører og interessentgrupper Kommunikasjonen skal være tydelig, troverdig og tillitsvekkende Informasjonen skal være gyldig og korrekt til enhver tid

33 Informasjonsberedskap Den evnen virksomheter har til raskt å etablere systemer for å varsle, koordinere, organisere og utføre arbeidet med kommunikasjon og informasjon i en krisesituasjon. Ansvar, roller og rutiner for dette fremgår av virksomhetens informasjonsberedskapsplan som er en del av virksomhetens totale beredskapsplanverk.

34 Krisekommunikasjon Interaktiv prosess der informasjon og meninger utveksles mellom individer, grupper og institusjoner Gis i forbindelse med en akutt situasjon Omgivelsene reagerer annerledes enn normalt Hastighet, dimensjoner og konsekvenser er ekstreme

35 Hvordan kommunisere i kriser? De viktigste stikkordene for god krisekommunikasjon er empati, medfølelse, ansvarlighet, handlekraft og tilgjengelighet. Må vektlegges ved utforming av budskap under kriser: Vis respekt, empati og medfølelse overfor rammede av krisen Vis vilje til å ta ansvar (aldri forsøk å løpe fra ansvaret vi har) Vis handlekraft! Vær løsningsorientert! Vær tilgjengelig for pressen (har du sagt du skal ringe tilbake så gjør det). Husk: Aldri spekuler i årsak, konsekvenser eller skyldspørsmål!

36 Kriterier for vellykket krisekommunikasjon Varslingsrutiner som fungerer Komme i gang raskt Profesjonelle utøvere Være aktive og vise tilstedeværelse selv om situasjonen er uklar Definere situasjonen Ha riktig grunnsyn på relasjon til omverden Kommunikasjon i samsvar med allmennhetens medievaner Kommunisere flerkulturelt Åpen dialog mellom allmennheten og myndighetene Være tilgjengelig for media Samordnet budskap mellom ulike myndigheter Opptre slik det forventes av oss samsvar mellom liv og lære Rask og kontinuerlig informasjon til egne ansatte og berørte Løpende oppdatert informasjon på nett Løpende overvåking av omverden og media Profesjonelle kommunikasjonsmedarbeidere i kriseorganisasjonen

37 Kvalitetskriterier for krisekommunikasjonsplaner 1. Planen gjelder alle typer kriser 2. Ekstraordinær kriseledelse 3. Rutiner for mediehåndtering 4. Krav til lokaler og utstyr 5. Rutiner for vertikal samordning 6. Rutiner for horisontal samordning 7. Segmentert på målgrupper 8. Krav til øvelser 9. Rutiner for evaluering 10. Bygger på ROS-analyser og er scenariobasert 11. Har faseinndeling 12. Bygger på kommunikasjonsprinsippet (toveis-symmetri) 13. Omtaler kompetanseoppbygging

38 Sikkerhetsloven skjermingsverdig informasjon Sikkerhetsloven gjelder alle virksomheter som behandler skjermingsverdig informasjon Skjermingsverdig informasjon er informasjon som kan skade Norges eller alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale sikkerhetsinteresser dersom den blir kjent for uvedkommende. Kommunene vil i gitte situasjoner få sikkerhetsgradert informasjon fra Fylkesmannen. Kommunene må derfor ha en sikkerhetsorganisasjon som består av følgende: Sikkerhetsleder m stedfortreder Arkivansvarlig m stedfortreder Dette personellet må sikkerhetsklareres for konfidensielt. I tillegg bør ordfører, rådmann og beredskapsleder/beredskapskoordinator som et minimum være sikkerhetsklarert for konfidensielt. Spørsmål om sikkerhetsklareringer og sikkerhetsorganisasjon rettes til sikkerhetsleder hos Fylkesmannen: Geir Henning Hollup