Samfunnsmedisinsk beredskap

Transkript

1 Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010

2 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes ansvar Kommuneoverlegens ansvar og oppgaver

3 Begrepet samfunnsmedisinsk beredskap Det finnes knapt noen entydig definisjon av begrepet. I Kunnskapsforlagets Medisinske ordbok foreligger slik definisjon: Beredskap, alle tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som hindrer et en inntrådt faresituasjon utvikler seg til en ulykkessituasjon, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av inntrådte ulykkes- eller krisesituasjoner.

4 Begrepet, forts. Samfunnsmedisinsk beredskap har klar relasjon til begrepet samfunnssikkerhet. Prof. Kjell Harald Olsen ved Univ. I Stavanger har gitt følgende definisjon: Samfunnets evne til å hindre uønskede hendelser, redusere skadevirkningene når de skjer, og evnen til å komme tilbake til ønsket normaltilstand så snart som mulig etter at de har skjedd.

5 Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni lyder: Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. I dag mest naturlig å se på situasjoner i fredstid

6 Forebyggende beredskap helt sentralt Samfunnsmedisinsk beredskap må omfatte både forebyggende tiltak og tiltak som settes i verk når en alvorlig situasjon truer eller er oppstått. Dette innebærer bl.a.: - Planlegging - Budsjettarbeid - Opplæring, samt råd og veiledning - Øvelser m/evaluering - Alle aktuelle tiltak i en reell krise eller katastrofesituasjon. Inkl. rapportering.

7 Samfunnsmedisinsk beredskap på ulike nivåer: A) Sentralt statlig nivå, både for krig eller når krig truer, og for fredstid. Viktige instanser: -Regjeringen, Helse og omsorgsdep. - Helsedirektoratet, DSB, Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Statens Strålevern, Helsetilsynet m.fl. B) Tilsvarende på regionalt statlig nivå (fylkesnivå) - Fylkeslegen (FM helseavd. og Helsetilsynet i fylket - Fylkeslegen medlem i LRS, samt HRS i 2 fylker - Fylkesmannen med ulike avdelinger - Regionalt mattilsyn - Regionalt helseforetak og helseforetak/sykehus

8 C) Kommunalt nivå - Kommunestyret - ordfører/formannskapet - Rådmannen m/sentral stab - Kommunens kriseledelse (KKL) - Kommuneoverlegen - Andre ledere med ansvar for helsetjenester - Kommunalt kriseteam (støttefunksjoner) - Andre tjenester og funksjoner som helsetjenesten er avhengig av

9 Hvilke kriser og hendelser? Utbrudd av alvorlig smittsom sykdom (influensa, mat- og vannbåren inf., meningokokkinf., legionellose, tuberkulose m.v.) Stor samferdselsulykke (vei, bane, til sjøs, luft) Brann og/eller eksplosjon, kjemikalieulykke Andre, slik som fritidsulykker, drukning, drap m.v. Naturhendelse: ras, flom, ekstrem vind m.v. Atomhendelse m/nedfall av radioaktive stoffer Stort mottak av personer fra skipsforlis el.lign.

10 Kriser og hendelser (2) Større problemer m/infrastruktur: - Strømstans, svikt i elektronisk kommunikasjon - Stengte veier, jernbane, båttrafikk m.v. - Drikkevann - Renovasjon - Forsyningskriser (utstyr og materiell) Spesielle situasjoner knyttet til kriser og katastrofer i andre land og som angår egen befolkning Husk: Interne hendelser i egen virksomhet

11 Kommuneoverlegen Har stort ansvar - og stort MEDANSVAR Forebyggende beredskap må ha høy prioritet Delta i kommunal kriseledelse (Er ikke alltid med) Være aktiv i mange plansammenhenger, ofte som initiativtager og pådriver: - kommuneplan - kommunal beredskapsplan, herunder plan for helsemessig og sosial beredskap - smittevernplan (hovedansvarlig, kfr. smittevernloven 7-2) - atomberedskapsplan - informasjonsplaner m.v. - Plan for ressursdisponering og omlegging av drift All planlegging skal bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser

12 Forebyggende og forberedende tiltak- 1 Sørge for oppdaterte varslingsplaner og varslingslister, og at disse er kjent for alle aktuelle aktører, inkl. vikarer og vakthavende leger/legevakt Oversikt over personell Sørge for at all informasjon til kommunen om relevante beredskapsspørsmål kommer til kommuneoverlegen og helsetjenesten Samarbeid med nabokommuner, Mattilsynet m.v. - bør være basert på avtaler Samarbeid med frivillige organisasjoner Samarbeid med helseforetak/sykehus (avtaler)

13 Forebyggende og forberedende tiltak 2 Det bør være en stedfortredende lege som kan gå inn i arbeidet (ferier, permisjoner, når kommuneoverlegen sitter i KKL m.v.) Kommuneoverlegen må sette av tilstrekkelig tid til beredskapsarbeid Holde seg oppdatert Delta i øvelser, og gjerne ta initiativ til øvelser NB. Informasjon vil alltid være viktig

14 De reelle situasjonene (1) Få slike situasjoner i de fleste kommuner Kommuneoverlegen: Om mulig stille opp selv uansett Delta på skadested om nødvendig, d.v.s. Fagleder helse (nesten alltid i mindre og mellomstore kommuner) Delta i KKL Sørge for varsling av samarbeidspartnere, i kommunen, nabokommuner, helseforetak m.v.

15 Kommuneoverlegen i kriseledelsen Vurdere hendelsen og mulige helsemessige konsekvenser Vurdere sanns. utvikling og alternative tiltak Gi råd om helsemessige sider ved krisa Legge frem forslag til løsninger Ha oversikt over ressurser, bidra med prioritering og styring av disse Sette i verk tiltak i samråd med kriseledelsen Bidra til utforming av en samlet informasjonsstrategi

16 De reelle situasjonene (forts.) Kompetansekilder/behov avhenger av situasjonen. Aktuelle instanser kan være: - Sykehus og ambulansetjenesten - Mattilsynet - Fylkeslegen, event. andre hos Fylkesmannen - Folkehelseinstituttet - Universitet el. høgskole - Statens strålevern (vanligvis via FM) - Brann- og redningsetaten - Store bedrifter med kompetansepersonell

17 Litteratur (bare et utvalg) Lov om helsemessig og sosial beredskap Smittevernloven Kommunehelsetjenesteloven Lov om kommunal beredskapsplikt og sivilforsvaret Plan- og bygningsloven Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan Kgl. resolusjon av 17. febr om atomberedskap Mange forskrifter og veiledere Kommunal plan for helsemessig og sosial beredskap (Febr.2008) Mal for Helse og sosial beredskap i kommunene (IS1596) Hdir.2008 FylkesROS Hordaland 2009 (og tilsvarende) Lokale ROS-analyser og beredskapsplaner MYE FINNES PÅ NETTET, bl.a.