Elverum kommune beredskap - kriseteam psykososial plan

Transkript

1 Elverum kommune beredskap - kriseteam psykososial plan 1

2 Metadata PLANENS NAVN: PLANENS VIRKEOMRÅDE: OVERORDNET PLANVERK: Beredskapsplan for psykososialt kriseteam Elverum kommunes Hovedberedskapsplan UNDERORDNET PLANVERK: ANSVARLIG FOR AJOURHOLD: KRAV TIL KOMMUNIKASON OG SPRED- NING: KRAV TIL ØVELSER: NESTE AJOURHOLD: Februar 2016 Tiltakskort Sektorsjef Familie og helse Planen skal ligge tilgjengelig på internett og intranett. 2

3 Innhold Metadata INNLEDNING Krisehåndtering Sentrale begreper psykososialt kriseteam Målsetting PLAN OG UTFØRELSE Varsling Dokumentasjon DRIFT/INTERNKONTROLL Leder Ivaretakelse av teamets medlemmer Møtevirksomhet med mer Langstidsplan VEDLEGG

4 1 INNLEDNING 1.1. KRISEHÅNDTERING De fleste norske kommuner har en beredskapsplan. Det er foreslått å innføre en plikt til beredskapsplanlegging. På et område er en slik plikt allerede innført. Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000, nr. 56, har som formål å verne befolkningens liv og helse ved å bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen ved kriser og katastrofer i fredstid og under krig. Loven pålegger kommuner, fylkeskommuner og staten å utarbeide en samlet plan for sin beredskap innen dette fagområde. I Elverum kommune er Plan for psykososialt kriseteam er en delplan underordnet kommunens overordnede beredskapsplan. Den er sideordnet og må ses i sammenheng med beredskapsplan for helse- og sosialtjenester. Planen inngår også i den totale beredskapsplanleggingen i regionen. Psykososial beredskapsplan bygger på følgende tre prinsipper: 1. Ansvarsprinsippet den virksomhet som har ansvaret for en sektor, har også ansvaret for nødvendig skadeforebyggende tiltak, beredskapsplaner og iverksettelse av tiltak ved ei krise. 2. Likhetsprinsippet det skal være mest mulig likhet i organisasjonen i fred, krise og krig. De som utfører ei oppgave i fred, har også de beste forutsetninger for å håndtere oppgavene ved ei krise. 3. Nærhetsprinsippet - kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. 4

5 1.2 SENTRALE BEGREPER Helsemessig og sosial beredskap - helse- og sosialtjenestens evne til å kunne utvide og omstille sin tjenestekapasitet til det som vil være nødvendig under fredstidskriser og ved sikkerhetspolitiske kriser. Katastrofe en situasjon hvor det har oppstått, eller det er i ferd med å oppstå store naturskader eller andre forhold som utgjør fare for menneskers liv og helse, økonomi eller andre grunnleggende verdier. Krise oppstår når behovet for innsats overgår de ressurser som er tilgjengelige innen nødvendig tid. Med kriser og katastrofer menes dramatiske og traumatiske hendelser som påvirker enkeltmennesket og som normalt går utover det enkeltmennesket takler alene eller ved hjelp av sosiale nettverk. (Dyregrov ) Beredskap med beredskap forstås tiltak for å forebygge, begrense eller håndtere kriser og uønskede hendelser. (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn) Normalberedskap psykososial støtte innenfor det normale hjelpeapparat. Ekstraordinær beredskap når tjenestebehovet er større enn ordinær kapasitet tillater. Risiko uttrykk for den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for, og konsekvensene av de uønskede hendelser. (Norsk Standard, NS 5814) Sårbarhet uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter hendelser. (NOU 2000:24 Et sårbart samfunn) LRS lokal redningstjeneste. Når politimesteren bestemmer at det foreligger en LRS-situasjon, overtar han samordningsansvaret for den foreliggende krise eller katastrofe. 1.3 PSYKOSOSIALT KRISETEAM Psykososialt kriseteam er: et tverrfaglig beredskapsteam, og medlemmene vil også ha andre oppgaver i en krise/katastrofesituasjon. Hensikten med tverrfaglig sammensetning av gruppa er at medlemmenes ordinære arbeidsområde dekker et bredt felt innen ordinær tjenesteutøvelse, herunder møter med mennesker i krise (likhetsprinsippet), noe som vil gi bredde for å gjøre teamets arbeid kjent i organisasjonen. et ledd i ansvarskjeden når en krisesituasjon oppstår et supplement til det ordinære hjelpeapparatet i bearbeiding av normale psykologiske reaksjoner i etterkant av opplevde kriser/traumatiske hendelser. Psykososialt kriseteam er ikke: en innsatsgruppe med primæroppgaver på hendelsesstedet krisesenter eller psykiatrisk behandlingstilbud skal ikke behandle brukere medisinsk et team med vaktordning Ved ekstraordinære situasjoner kan kriseteamet med henhold til Lov om helsemessig og sosial beredskap hvor alt personell har tjenesteplikt ( 4-1), beordre øvrig personell. Dette skal skje gjennom leder. 5

6 Økonomi Utgifter (lønn/reiser mv) dekkes over de respektive virksomheters budsjett. Medlemmene i psykososialt kriseteam godtgjøres med kr. 5000,- pr. år, så lenge de er medlemmer i psykososialt kriseteam. Når medlemmene slutter i teamet trekkes godtgjøringen tilbake. 1.4 MÅLSETTING Psykososialt kriseteam skal: - sikre beredskap når det normale hjelpeapparatet ikke strekker til - begrense skadevirkninger og omfang etter ekstraordinære hendelser ved å yte bistand til mennesker som er rammet av krise og sorg, ved å gi informasjon om normale reaksjoner - formidle kontakt med hjelpeapparatet - sikre at mennesker rammet av krise kommer inn i normalt livsløp - kan gi opptil en måned oppfølging av aktuelle brukere. - koordinere tiltak og stimulere den/de rammedes nettverk - ha en veileder-, rådgiver-, støttefunksjon for kommunale virksomhetsområder vedrørende psykososial krisehjelp - skjerme utsatte for media-eksponering En ser for seg at teamets arbeid kan aktiveres ved følgende hendelser: HENDELSER Kriminelle handlinger. Ran, trusler, skyte episoder, vold, drap, overgrep. Ulykker. Trafikkulykker med bil, buss, transport eller industriulykker. Brann. Bolighus, rekkehus, institusjon. Personlige kriser av et visst omfang. Vold, trusler og selvmord TILTAK (vurderes i hvert enkelt tilfelle) Krisemøter, krisesamtaler, personalomsorg, gjennomgåelse, psykososial støtt. Individuelle og gruppesamtaler, familiemøter, støttetjenester, faglig informasjonstjeneste, rådgivning. Individuelle og gruppesamtaler, familiemøter, støttetjeneste, faglig informasjonstjeneste, rådgivning. Henvise til øvrig hjelpeapparat. Eget nettverk, rådgivning, støttesamtaler, informasjonstjeneste. Andre hendelser. Eksplosjoner, flom, andre naturkatastrofer, terror, krig, epidemier. Informasjon, krisemøter, krisesamtaler, personalomsorg, gjennomgåelse, psykososial støttetjeneste, faglig informasjonstjeneste. Kriminelle handlinger, ulykker, brann, andre hendelser Psykososialt kriseteam kan varsles enten av skadestedsleder/brann- og redningstjenesten/politi, AMK, legevakt, rådmann, ordfører, fagsjef eller kommunelege. Politivakt, (LRS), AMK-sentralen og lokal legevakt skal ha ressursoversikten for Elverum kommunes psykososiale kriseteam. Personlige kriser Psykososialt kriseteam varsles av brann- og redningstjenesten, legevakt, politi, andre virksomhetsområder som har behov for støttetjeneste eller av enkeltpersoner. 6

7 2 PLAN OG UTFØRELSE 2.1 VARSLING Aktivisering Psykososialt kriseteam kan aktiviseres hele døgnet når det varsles om en hendelse/krise/katastrofe, uavhengig av om den overordnede beredskapen trår i kraft. Vurdere kontakt med øvrig hjelpeapparat Gjennomføring av varsling Den i kriseteamet som mottar varsel først skal skaffe seg best mulig oversikt over hva har hendt (hendelse, omfang, antall involverte ev. grupper involverte) varsle resten av kriseteamet, via mail eller tlf. forsikre seg om at ordfører og rådmann er kjent med hendelsen Når kriseteamets medlemmer har opprettet (telefonisk) kontakt skal teamet: sammen vurdere hvilken innsats og aktuelle tiltak som settes i verk vurdere egnet samlingssted Aktuelle samlingssteder: - Ungdommens hus - ELVIS - Skoler relatert til skolekretsen - Kirka - Rådhuset - Generalgården - Helsehuset Ansvar for pressetjeneste Ansvar for pressetjeneste tillegges personell med ansvar for informasjon i beredskapsplan for brann- og redningstjenesten. (Se beredskapsplan) Samarbeidspartnere Internt i kommunen Se varslingslister, Hver sektor har ansvar for at den til enhver tid er oppdatert. 2.linjetjenesten Sykehuset Innlandet HF Elverum/Sanderud/Hamar Ved store ulykker/katastrofer hvor det er særlig behov for kompetanse innen katastrofepsykiatri, kan lege eller leder for psykososialt kriseteam ta kontakt med vakthavende lege på Sannerud. 2.2 DOKUMENTASJON Alle som gir helsehjelp har en journalplikt. Se Helsepersonelloven 39 og 40. 7

8 3 DRIFT/INTERNKONTROLL 3.1 LEDER Kriseteamet velger sin egen leder for en periode på to år av gangen. 3.2 IVARETAKELSE AV TEAMETS MEDLEMMER Ved behov, opprettes kontakt med Sanderud som bistår med ekstern defusing/debriefing av teamets medlemmer. Innen 14 dager evaluere alle sidene ved hendelsen, herunder også ivaretakelse av kriseteamets medlemmer. 3.3 MØTEVIRKSOMHET MED MER Psykososialt kriseteam møtes en gang hvert kvartal (leder har ansvaret for innkalling). Status for aktivitet og utvikling skal diskuteres i disse møtene. Leder for teamet har ansvar for ajourhold av varslingslister. Planen revideres når store endringer tilsier det og ellers før 1.april hvert år. 3.4 LANGSTIDSPLAN Kompetanseheving Medlemmene i det kommunale psykososiale kriseteam må gis muligheter til egen kompetanseheving innen krisepsykiatri. Ved kursing bør minst to av kriseteamets medlemmer delta samtidig hver gang. Alle medlemmene bør kurses minst 2-hvert år Bekjentgjørelse Leder av kriseteamet har ansvaret for at revidert plan oversendes alle kommunale enheter. (Kate Intranett) og eksterne samarbeidspartnere. Helse- omsorg og sosial, skal tilpasse sine psykososiale beredskapsplaner etter denne Evaluering Evaluering, oppdateringer og forslag til oppdateringer av planen meldes leder av kriseteamet. Evaluering av planen skal gjøres en gang pr.år. i MAI. Leder av teamet tar iniativ til møtet og kaller inn beredskapsansvarlig i kommunen, helsesjef og kriseteamet Øvelser Behov for internundervisning/øvelser avgjøres i teamet og i samarbeid med øvrig beredskap i kommunen. 8

9 4 VEDLEGG Oversikt: Telefonliste, varslingsliste, samlingssteder og kommunale samarbeidspartnere Varslingsliste psykososialt kriseteam: (Leder ringes først) Navn Funksjon Telefon arbeid/ Mail adresse privat Trine G Larsen Fagleder psykisk / Trine.gresch.larsen@elverum.kommune.no (Leder) helse Eirik Setsaas Enhetsleder barnevernet / Eirik.setsaas@elverum.kommune.no Ole Kristian Sokneprest / ole.kristian.bonden@elverum.kirken.no Bonden Line Marie Utekontakt / Line.marie.silkebekken@elverum.kommune.no Silkebekken Gry Lerbakk Miljøterapeut/ ungdomsskolen / Gry.lerbakk@elverum.kommune.no Espen Carlson Psykisk helsearbei / Espen.carlson@elverum.kommune.no Line Sofie Kjenstad der Kommunepsykolog / line.sofie.kjenstad@elverum.kommune.no Samlingssteder: Navn Funksjon Telefon Elverum kirke Skolene Aktuell skolekrets i tilknytning til hendelse Ungdommens hus Hvis ungdom er innblandet Helsehuset Kommunale samarbeidspartnere: Navn Funksjon Tlf. arbeid Mob. privat Knut Skulberg Kommuneoverlege Frode Røsand Leder psykisk helse Frode Røsand Leder helsestasjon Eirik Setsaas Leder barnevernet Erik Hanstad Ordfører / Irene E Midtlund Rådmann Lars Kiplesund Sektorsjef familie og helse Tom Johnsen Politistasjonssjef Mari Myrvang Legevakt / Aino Kristiansen Kontakt PRO Dursuma Hasanbegovic Tolketjenesten