Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Transkript

1 Beredskap i Statens vegvesen Arne Gussiås, Region midt Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 Samfunnssikkerhet kan beskrives som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Samfunnssikkerhetsbegrepet brukes bredt og dekker sikkerhet innenfor hele spekteret av utfordringer, fra begrensede hendelser via større krisesituasjoner som representerer omfattende fare for liv, helse, miljø og materielle verdier, til sikkerhetsutfordringer som truer nasjonens selvstendighet eller eksistens. 2 Begrepet beredskap er definert som planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte. 3 Begrepet beredskapsarbeid benyttes som betegnelse for departementenes samlede arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Beredskapsarbeidet bygger på tre grunnleggende prinsipper: 4 Ansvarsprinsippet som betyr at den som har et ansvar i en normalsituasjon, også har et ansvar i tilfelle ekstraordinære hendelser Likhetsprinsippet som betyr at den organisasjonen som håndterer kriser, er mest mulig lik den daglige organisasjonen Nærhetsprinsippet som betyr at kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå. Ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippene innebærer at det departement som har ansvar for en sektor til daglig, også har ansvaret for beredskapsplanlegging og tiltak i en krisesituasjon. 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Departementenes systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Veileder Innst. S. nr. 9 ( ), St.meld. nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet 3 NOU 2000:24 Et sårbart samfunn, NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst 4 Innst. S. nr. 9 ( ), St.meld. nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet 1

2 Hovedprinsipper for SVVs beredskap Trafikkulykker, havari, ras, flom og andre hendelser på veg medfører ofte store konsekvenser for trafikkavviklingen. Forsinkelsene koster samfunnet betydelige beløp, foruten at de kan føre til store ulemper og ergrelser for trafikantene. Statens vegvesen har ansvar for å etablere rutiner for håndtering av hendelser på veg slik at ulemper for trafikkavviklingen blir minst mulig. Gjennom kontrakter med entreprenører skal Statens vegvesen sørge for at det finnes et apparat som kan sikre trafikkavviklingen, eventuelt dirigere trafikken, sikre skadet objekt og skadested eller sperre av stedet slik at det ikke oppstår fare for trafikanter eller naboer. Videre skal Statens vegvesen informere trafikantene om hendelser og om hvordan de skal forholde seg til dem, slik at ulempene begrenses. En rask og god håndtering av hendelser på veg vil bidra til et positivt omdømme av Statens vegvesen. Hovedprinsipper for beredskap Statens vegvesen har behov for et nært samarbeid med andre etater i dette arbeidet. Politiet er den viktigste samarbeidspartneren, fordi det er politiet som har skadestedsledelsen. Når brannvesenet kommer før politiet, har brannvesenet skadestedsledelsen til politiet overtar. Kontaktlinjer på både overordnet sentralt plan og lokalt plan er viktig. (Kilde:Dialogmøte i NVE flomvarslingstjeneste m.v. 27. November 2007 Ole Petter Parnemann, Politidirektoratet Definisjon og målsetting (1) Trafikkberedskap er den planlegging, organisering og virksomhet som må til for at vi skal kunne håndtere hendelser på veg effektivt. I selve håndteringen ligger oppdagelse, verifikasjon, informasjon og iverksetting av innsats for å redusere omfanget og skadevirkningene av hendelsene. 2

3 Definisjon og målsetting (2) Uforutsette hendelser Uforutsette hendelser kan for eksempel være: trafikkulykker uhell med transport av farlig gods arbeidsulykker havari, kjøretøystans tap av last eller deler fra kjøretøy som fører til gjenstander, materialer, belegg, søl av oljeprodukter eller andre kjemiske produkter mv. i vegbanen som er til hinder eller fare for trafikken ras og flom, ekstreme værforhold som har betydning for trafikkavvikling og trafikksikkerhet skade på bru, tunnel, ferge, veg og vegutstyr av ulike slag. uventede demonstrasjoner sabotasje, hærverk Definisjon og målsetting (3) Planlagte hendelser Planlagte hendelser kan for eksempel være: vegarbeid arrangementer bilberging øvelser Plan for håndtering av uforutsette hendelser (1) Statens vegvesen skal etablere beredskapsplaner for hendelser på veg. Beredskapsplanen skal gi retningslinjer for stengning av utsatte vegstrekninger. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser, hvor sårbarhetspunkter på vegnettet lokaliseres. Sårbarhetspunkter er tunneler, skredutsatte områder, høyfjellsstrekninger, ferjesamband, bruer, sterk vind, sjøfyllinger, og andre kritiske strekninger eller punkter. Dette danner grunnlag for etablering av beredskap og omkjøringsruter. Statens vegvesens planer skal være samordnet med andre etaters beredskapsplaner. Ved vegbrudd som følge av ras, flom m.m. må det foreligge planer og rutiner for å gjenopprette forbindelsen så raskt som mulig. 3

4 Plan for håndtering av uforutsette hendelser Statens vegvesen skal etablere beredskapsplaner for hendelser på veg. Beredskapsplanen skal gi retningslinjer for stengning av utsatte vegstrekninger. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser, hvor sårbarhetspunkter på vegnettet lokaliseres. Sårbarhetspunkter er tunneler, skredutsatte områder, høyfjellsstrekninger, ferjesamband, bruer, sterk vind, sjøfyllinger, og andre kritiske strekninger eller punkter. Dette danner grunnlag for etablering av beredskap og omkjøringsruter. Statens vegvesens planer skal være samordnet med andre etaters beredskapsplaner. Ved vegbrudd som følge av ras, flom m.m. må det foreligge planer og rutiner for å gjenopprette forbindelsen så raskt som mulig. Organisering (2) Beredskapsplan Hvert regionvegkontor skal utarbeide en samordnet beredskapsplan for hendelser på veg. Som underlag for beredskapsplanen skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser Beredskapsplanen skal inneholde følgende: roller og ansvar varslingsrutiner informasjonsrutiner plan for omkjøringsruter plan for tiltak når hendelser oppstår/ f.eks innsetting av ferger plan for samband og kommunikasjon eventuelt også i tilfelle utfall av telenett. (Fast og mobilt.) Det skal utarbeides forskjellige rutiner for varsling og tiltak avhengig av: Skadetype, personskadeomfang, omkjøringsmuligheter/ framkommelighet, forventet, medieoppmerksomhet, vegens betydning, trafikkmengde m.m. Organisering (3) Risiko- og sårbarhetsanalyser 1. Definere stengningslenker (veglenker for stengning) og omkjøringsruter 2. Kartlegge registrerte og potensielle problempunkter på stengningslenker omkjøringsruter 3. Vurdere sannsynligheter for hendelser på problempunkter, årsaker og konsekvenser, som underlag for risikovurderinger. Risiko = sannsynlighet X konsekvens 4. Vurdere tiltak for å redusere sannsynligheter for hendelser på problempunkter og konsekvenser 4

5 Organisering (4) Myndighetsberedskap Regionvegkontorene har ansvaret for at det etableres rutiner som gjør det mulig å håndtere og følge opp hendelser hele døgnet. Dette medfører at det må organiseres en myndighets beredskap som har de nødvendige fullmakter til å fatte vedtak tilknyttet stengning og åpning av veger, samt iverksetting av omkjøringsruter mv. Arbeid på veg utføres av entreprenører gjennom egne kontrakter. I disse må entreprenørene pålegges en trafikkberedskap for å sikre trafikkavviklingen ved hendelser på veg. Enkelte tiltak skal avklares med byggherren før entreprenøren kan sette i gang. Dette er ofte forhold som går ut over kravene i kontraktene der det kan være nødvendig å foreta bestillinger som kan ha kostnadsmessig betydning. Det må derfor legges til rette for at denne type bestillinger kan foretas hele døgnet. Organisering (5) Linje- og kriseorganisasjon Linjeledelsen i Statens vegvesen på hvert nivå, representert ved vegdirektør, regionvegsjef og distriktssjef har ansvar for krisehåndteringen. Det er disse som beslutter om det er en krise og om det er behov for kriseledelse. Organisering (6) Statens vegvesens bistand under hendelser og kriser Statens vegvesen kan gjennom sine entreprenører og med egne ressurser bistå redningsledelsen med følgende aktiviteter ved hendelser på veg: Sikre og skilte hendelsesstedet, samt skilte eventuell omkjøringsrute. På grunn av faren for følgeulykker, er det viktig å sikre hendelsesstedet så raskt som mulig. Informere trafikanter som blir stående i kø som følge av en hendelse på vegen, samt trafikanter som er på veg mot hendelsesstedet og som kan benytte alternative vegruter. Trafikantene har behov for informasjon om forsinkelser og hindringer, samt omkjøringsmuligheter i forbindelse med hendelser. VTS har en sentral rolle i forhold til trafikkstyring og informasjon. For å nå ut til flest mulig trafikanter som er eller vil bli påvirket av hendelsen, skal distribusjon av veg- og trafikkmeldinger skje gjennom VTS (jfr. Håndbok 210, Vegmeldingstjenesten). 5

6 Organisering (7) Utføre opprydding og reparasjonsarbeid på stedet. Bistå politiet og Havarikommisjonen med kjøretøytekniske og veg- og trafikkfaglige undersøkelser med tanke på senere avklaring av årsaksforhold og skyldspørsmål. (Ulykkesanalysegrupper.) ANSVAR OG KRAV TIL BEREDSKAP (1) Vegdirektorat For Vegdirektorat vil de viktigste oppgavene være å: Gjennomføre pålegg fra overordnede myndigheter Følge opp varsling om uønskede hendelser fra overordnede, underordnede eller sideordnede ledd Påse at berørt enhet er i stand til å ivareta alle aspekter ved den inntrådte situasjon og eventuelt bistå med nødvendig hjelp Utføre varsling og informasjon internt i Vegdirektoratet, til eksterne samarbeidspartnere og myndigheter Sikre tilgang til, og formidle kompetanse, ressurser og informasjon utover berørt enhet Fordele ansvar og oppgaver mellom regionene Sikre og koordinere informasjonstjenesten ANSVAR OG KRAV TIL BEREDSKAP (2) Vegdirektoratet skal følge opp etatens samlede krisehåndtering som minimum innebærer: At det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse i forhold til krav At planverket er oppdatert At det er ajourførte varslingsplaner At det er kartlagt behov for opplæring av beredskapspersonell At opplæring og øvelse i beredskap er gjort At det er bestemt hvem planene skal være tilgjengelig for, og hvordan disse skal distribueres 6

7 ANSVAR OG KRAV TIL BEREDSKAP (3) Regionene For Regionene vil de viktigste oppgavene være å: Gjennomføre pålegg fra overordnede myndigheter Følge opp varsling om uønskede hendelser fra overordede, underordnede eller sideordnede ledd Overvåke og vurdere utviklingen av en inntrådt uønsket hendelse, og gi støtte og råd til distrikt for å hindre eller redusere skade- og tapspotensialet Iverksette varsling eksternt og internt Støtte og koordinere distrikt med ressurser til redning, bekjempelse og andre oppgaver, eventuelt iverksette og lede gjennomføring av tiltak for å hindre eller redusere skade Framskaffe grunnlag for, og gi informasjon til ansatte, pårørende og media Støtte distrikt i ivaretakelse av personell og deres pårørende, eventuelt ta hånd om eget involvert personell og deres pårørende ANSVAR OG KRAV TIL BEREDSKAP (4) Regionene skal følge opp distriktenes samlede krisehåndtering som minimum innebærer: For alle aktiviteter skal det gjennomføres ROSanalyser for å kartlegge behovet for nødvendige beredskapstiltak Ha varslingsplaner til redningsmyndigheter og internt Kartlegge behovet for opplæring av beredskapspersonell Opplæring og øvelse i beredskap Bestemme hvem planene skal være tilgjengelig for, og hvordan disse skal distribueres Regionen skal også ha planer for håndtering i tilfeller der selve regionvegkontoret er rammet. ANSVAR OG KRAV TIL BEREDSKAP (5) Distriktene. For Distriktenes krisehåndtering vil de viktigste oppgavene være å: Gjennomføre pålegg fra overordnede myndigheter Følge opp varsling om uønskede hendelser fra overordnede, underordnede eller sideordnede ledd Iverksette og lede alle operasjonelle tiltak for å hindre og redusere tap og skade, herunder evakuering av personell og innsats av aksjonsenheter Varsle region og relevante myndigheter snarest mulig etter at en krisesituasjon har inntrådt Holde regionvegkontoret oppdatert om utviklingen i den foreliggende situasjon, samarbeide med dem og eventuelt anmode om ekstra ressurser Normalisere situasjonen for personell, materiell og miljø Sikre skadested for eventuell granskning For alle aktiviteter skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for å kartlegge behovet for nødvendige tiltak og oppgradering av planverket. 7

8 ANSVAR OG KRAV TIL BEREDSKAP (6) Videre skal distriktene: Ha varslingsplaner til redningsmyndigheter og internt Identifisere nødvendig utstyr og materiell, for eksempel sperremateriell, slukkemateriell, førstehjelpsutstyr osv. som inngår Kartlegge behovet for opplæring i bruk av utstyr og materiell Utarbeide plan for opplæring og øvelse i beredskap Bestemme hvem planene skal være tilgjengelig for, og hvordan disse skal distribueres VARSLING OG MOBILISERING Hvilke hendelser som skal viderevarsles vil alltid være gjenstand for vurdering i den aktuelle situasjonen, men følgende generelle retningslinjer gjelder for varsling fra distrikt til regionens ledelse og videre til Vegdirektoratet: 1. Hendelsen vurderes å ha nasjonal interesse 2. Det har oppstått situasjoner som kan medføre alvorlig kritikk 3. Eget personell er alvorlig skadd eller omkommet i tjeneste 4. Hendelsen vil kunne utløse et stort informasjonsbehov og/eller forventes å skape stor interesse fra media Varslingskart Vegdirektoratet Vegdirektør 3 4 Kriseleder direktorat Direktorat 5 2 Regionvegktr. Regionvegsjef 3 4 Kriseleder region Region Distrikt/prosjekt Varsling av hendelse og 2 3 Distriktsvegsjef distrikt Prosjektleder 4 Kriseleder 1 og 2 1 og 2 Distr.vegktr og 2 1 og 2 Andre VTS Entreprenør Bane 1: Vanlig varsling om hendelser ikke-krise Bane 2: Varsling av krise til overordnet linjeledelse Bane 3: Varsling av krise til kriseleder kriseleder håndterer krisen og ressursene Bane 4: Kontakt/dialog i henhold til ledelses- og styringsprosedyrer under krisehåndteringen Bane 5: Vegdirektør/regionvegsjef varsler linjeledelsen Eksternt: Vegdirektøren blir varslet av Samferdselsdepartementet Regionvegsjefen og distriktssjefen blir varslet av fylkesmannen 8

9 MOBILISERING AV KRISELEDELSEN (1) Varsling av krise Distriktssjefen skal varsles umiddelbart dersom det oppstår en alvorlig uønsket hendelse i distriktet. Distriktssjefen er den som treffer beslutning om mobilisering av kriseledelsen i distriktet. Mobilisering skjer ved at kriselederen blir varslet i henhold til varslingsplan. Distriktssjefen er den som treffer beslutning om varsling av regionvegsjefen. Regionvegsjefen treffer beslutning om varsling av vegdirektøren. Tilsvarende beslutning om mobilisering av kriseledelsen i region og Vegdirektorat treffes av henholdsvis regionvegsjef og vegdirektør. Kriselederen håndterer krisen og disponerer ressursene på vegne av henholdsvis distriktssjef, regionvegsjef eller vegdirektør. Kriseleder er ansvarlig for å innkalle den øvrige kriseledelsen vurdert i forhold til hendelsens potensial. I hver enkelt situasjon må det avgjøres om det er behov for å kalle inn ytterligere ressurser/personell. MOBILISERING AV KRISELEDELSEN (2) Varslingsmatrise Nivå1 - Involvert: Distrikt - Distriktet eier og takler hendelsen - Ved behov varsle regionen Nivå 2 - Involvert: Distrikt - Distriktet eier og takler hendelsen - Varsler regionen Nivå 3 - Involvert: Distrikt og region - Regionen eier og takler hendelsen - Informerer Vegdirektoratet Nivå 4 - Involvert: Distrikt, region og Vegdirektoratet - Regionen eier og takler hendelsen - Varsler Vegdirektoratet Nivå 5 - Involvert: Distrikt, region, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet - Vegdirektoratet eier og takler hendelsen - Samhandling med Samferdselsdep. MOBILISERING AV KRISELEDELSEN (3) Kriseledelsens og tilleggsressursenes oppgaver BEHANDLING AV INFORMASJON LOGGFØRING/OVERSIKT KRISELEDER (KRL) OPERATIV KONTAKT (OPK) INFORMASJON OG MEDIEKONTAKT (IMK) PERSONELL OG PÅRØRENDE KONTAKT (PPK) LOGG-/TAVLEFØRER (LOG) SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSLEDER 9