Hva gjør Statens vegvesen for å sikre at vegnettet er framkommelig? v/ Trafikkdirektør Kjell Bjørvig Statens vegvesen

Transkript

1 Hva gjør Statens vegvesen for å sikre at vegnettet er framkommelig? v/ Trafikkdirektør Kjell Bjørvig Statens vegvesen

2 Innhold Generelt om hendelser på vegnettet Hva gjør Statens vegvesen? Retningslinjer, håndbok i Trafikkberedskap Vegtrafikksentralene Muligheter i framtiden

3 Innledning Trafikkulykker, havari, ras, flom og andre hendelser på vegnettet medfører ofte store konsekvenser for trafikkavviklingen. CEDR-rapport Traffic Incident Management, 2009: I Europa er hendelser årsaken til 10-25% av køer og forsinkelser på vegnettet. Norge og Sverige: anslått til 10-15%. Forsinkelsene koster samfunnet betydelige beløp i tillegg til at de påfører trafikantene store ulemper og ergrelser.

4 Nasjonal Transportplan Overordnet Mål: Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.

5 Drepte (stolper) Trafikk (millioner kjøretøykm) Ulykker og antall drepte går ned selv om trafikkmengden øker Bedring av trafikksikkerheten i Norge etter

6 Det norske vegnettet: tunneler, bruer, ferger og rasområder

7 Få eller ingen omkjøringsmuligheter

8 Mye vær

9 Fjelloverganger

10 Stengninger av veger pga tungbiluhell Hendelser med tungbil januar mars 2006 Region Antall % Nord ,6 Midt 82 17,5 Vest 31 6,6 Sør 67 14,3 Øst 80 17,1 Totalt: ,0 Beregninger (usikre!) indikerer 513 timer med helt stengt veg og 486 timer med redusert fremkommelighet som følge av tungbiluhell fra januar til mars dette året.

11 Hvor skjer bergingene i hovedsak og hvem blir berget? Dovre og Raumadalen: Relativt få utenlandske kjøretøy. Filefjell og Hemsedal: Polske kjøretøy overrepresentert. Haukelifjell: Mange berginger, aller flest norske, men også flere tyske, polske og tsjekkiske tungbiler enn andre nasjonaliteter. Saltfjellet og Nordland for øvrig: Estiske kjøretøy overrepresentert i tillegg til norske.

12 Uhellstyper og hvem er innblandet De aller fleste av de registrerte hendelsene hos vegtrafikksentralene og Viking gjelder fastkjøringer. Det er imidlertid også mange utforkjøringer, mens møteulykker og andre typer ulykker skjer sjeldnere. Det kan fastlås at i minimum en fjerdedel av de registrerte hendelsene denne vinteren var det utenlandske kjøretøy involvert, noe som er en høy andel tatt i betraktning av at de er i mindretall i trafikken på norske veger

13 Hjulutrustning på bergede kjøretøy Dekk- og kjettingutrustning på bergede tungbiler (tall fra Viking): Antall % Vinterdekk Vinterdekk m/ pigg Sommerdekk Sommer-/ vinterdekk m/ kjetting Ukjent 15 7 Totalt Samtlige av de 23 kjøretøyene med sommerdekk var utenlandske. Bare 5 utenlandske kjøretøy som trengte berging hadde vinterdekk med eller uten pigg, mot 72 norske. Like mange utenlandske som norske som kjører med kjetting i dette utvalget (men hva med kvaliteten?)

14 Veg- og trafikkforvalter Statens vegvesen skal sikre at riks- og fylkesvegene forvaltes, drives, vedlikeholdes og utvikles på en optimal måte innenfor gitte rammer og bevilgninger. - også i endret klima!

15 Klimaendringers betydning for vegnettet? Økt fare for flom og erosjon, økt grunnvannstand Behov for god drenering og fundamentering Større sannsynlighet for skred, nye skredtyper og skred på andre steder Økt frekvens av frysing og tining Større utfordringer for fremkommelighet og regularitet, behov for alternative vegruter Økte krav til beredskap

16 Vegnettet påvirkes av klimaforhold mildere vintre, varme somre i sørøst økning i nedbør snø i høyfjellet, regn i lavlandet stigende havnivå og stormflo økende kuling og stormfrekvens E10 Lofoten

17 Ras og skred gir mange vegstengninger

18 Antall Skredregistreringer fordelt på regioner Rashendelser på riks- og fylkesvegene, perioden totalt antall ca , årlig snitt ca Nord Midt Vest Sør Øst 54

19 Broer er kritiske punkter i vegsystemet

20 Numedalslågen v/ Kongsberg, juli 2007

21 Agder, februar 2007

22 Vegåpning etter uvær

23 Hvordan møte klimaendringene? Registrere utviklingen Kartlegge utsatte områder Revidere retningslinjer for bygging og drift av veger Øke beredskap for å komme den økte frekvens av uønskede hendelser i møte Øke kompetanse på forebyggende tiltak Forskning

24 Klima og Transport - prioritering av gjennomgang av det eksisterende vegnett og kartlegging av sårbare punkter eller strekninger mht klima og klimaendringer - -utvikling av klimatilpasningsstrategi for Statens vegvesen -prioritere samordning av værdata, bedre utnyttelse av databaser (bl.a. nasjonal skreddatabase) og utvikling av kartportal - innføring av trinnvis beredskap for værrelaterte hendelser, mer aktivt bruk av værdata og prognoser - planlegging av nye konstruksjoner og dimensjonering etter best tilgjengelig nedbør- og flomdata

25

26 Hendelser også på høytrafikkerte veger.

27 Håndtering av hendelser - hensikt /mål Sikre liv og helse Redusere risiko for sekundær-/ følgeulykker Sørge for effektiv adkomst og arbeidsforhold for redningsetater Sørge for at trafikantene er informert Opprettholde best mulig kapasitet for vegtrafikken

28 Vegdirektoratets rolle i risikoanalyser Tunneler: Godkjenne sikkerhetsdokumentasjon inkludert risikoanalyse Vegplaner: Behandle søknader om fravik basert på risikoanalyse. Anmode om risikovurderinger av komplekse vegplaner Sørge for at det gjøres risikovurderinger av brukbar kvalitet på mange utvalgte områder

29 Samarbeid med politiet og andre Effektiv hendelseshåndtering krever tett samarbeid mellom Vegvesenet politi redningsetater regelmessige øvelser inkludert evaluering avklaring av roller og ansvar

30 Rolledeling: Politiet SVV (1) Politiet: Skadestedsleder Overordnet ansvar for trafikkregulering ved hendelser

31 Rolledeling: Politiet SVV (2) Statens vegvesen: Sikre og skilte hendelsesstedet Skilte omkjøringsrute (evt. styre variable skilt og kjørefeltsignaler) Informere trafikanter som står i kø og de som er på veg mot hendelsesstedet og som kan benytte alternative ruter Opprydding og reparasjonsarbeid på hendelsesstedet ULYKKESANALYSEGRUPPER i regionen.

32 Trafikkberedskap - Håndbok 189 (1) SVV har utarbeidet en håndbok med retningslinjer for håndtering av hendelser: Trafikkberedskap. Håndbok 189. (1995, revidert 2005) Setter krav til regionvegkontorene mht trafikkberedskap, ) Omfatter daglige større og mindre hendelser (planlagte og uforutsette)

33 Trafikkberedskap (2) Trafikkberedskap= planlegging, organisering og virksomhet som må til for å oppnå effektiv hendelseshåndtering Ulike faser: oppdagelse, verifikasjon, informasjon, iverksetting av innsats for å redusere omfang og skadevirkninger av hendelser

34 Trafikkberedskap ulike faser

35 Krisehåndtering vs Trafikkberedskap

36 Beredskapsplaner (1) Krav i håndbok 189 om at samordnet beredskapsplan for hendelser på veg utarbeides i regionene internt for etaten samt vis á vis politiet Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet skal gjennomføres grunnlag for etablering av beredskap og omkjøringsplaner Egne planer for tunneler og skredutsatte strekninger

37 Beredskapsplaner (2) Innhold i beredskapsplaner: roller og ansvar, varslings- og informasjonsrutiner plan for omkjøringsruter plan for tiltak når hendelse oppstår plan for samband og kommunikasjon Samordning med andre etater, kommuner etc viktig!

38 Beredskapsplaner for skredutsatte veger i kontraktsområdet 1809 Stamsund Eksempel fra Lofoten

39 Kartbilag i Beredskapsplanen som viser skredområdene

40 Forslag til trinnvis beredskap avhengig av værsituasjoner i Region midt, > 80 % % %

41 Visualisering av omkjøringsruter

42 Vegtrafikksentralene (1)

43 Vegtrafikksentralene (2) Visjon (fra Mål og strategi for vegtrafikksentralene, 2009): Vegtrafikksentralene skal være navet i Statens vegvesens trafikkberedskap Dette betyr at VTS skal bidra til å nå Statens vegvesens overordnede mål gjennom: Kontinuerlig overvåking av vegnettet, trafikkstyring, varsling og formidling av informasjon

44 Fra VTS øst (Oslo)

45 VTS rolle i hendelseshåndtering: VTS sentral rolle: kontaktpunkt SVV politi - redningsetater VTS oppgaver: oppdage og verifisere hendelser trafikkstyring intern og ekstern varsling informasjon til trafikantene

46 Varslingsplan - eksempel Hendelse Hendelse Hendelse Entreprenør VTS Politi / Brann / AMK Byggeleder Region (Ulykkesgruppe, distriktssjef, regionvegsjef) Regionvakt byggherre (utenom kontortid) Nasjonal enhet VTS Oslo Vegdirektør

47 ITS-løsninger vil effektivisere vegberedskap

48 ecall Planlagt europeisk nødanropssystem Europeisk MoU underskrevet av Norge i 2006 Sikre hurtig bistand ved trafikkulykker Kjøretøyet skal automatisk ringe opp alarmsentral Stor betydning for å redde liv

49 Takk for oppmerksomheten!