ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

Transkript

1 ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU Per J. Lillestøl

2 INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak Scenarier Hvor kan vi være om 10 år? Oppsummering

3 Hva er ITS? ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester). Begrepet brukes om systemer og tjenester som anvender informasjons- og kommunikasjonsteknologi i transportsektoren. Anvendelsen kan være knyttet til i transportmidler, hos trafikanten eller i overvåkings-, styrings- eller driftssystemer mot infrastrukturen (vegnettet). Illustrasjon:

4 Inndeling av ITS-området Kilde: SINTEF

5 Utfordringer Kan ikke bygge seg ut av alle kapasitets- og fremkommelighetsproblemer på vegnettet Vi har brukt mange av de kjente trafikksikkerhetsvirkemidlene (i alle fall de billige) Nye oppgaver og roller. Bygging og drift til operatør av et transportsystem. Organisasjon, kultur og måte å jobbe på som er tilpasset oppgaver før 2003 (utbygging). ITS trenger integrering mot tradisjonelle fagområder og håndbøker For lite kunnskap om effekter og kostnader for nye tiltak Tradisjonelle planverktøy (EFFEKT) ikke tilpasset nye virkemidler => krever en helhetlig tilnærming til ITS - ikke kun fokus på tiltak Svv 2010 nye muligheter

6 Strategiprosessen Visjon Mål (NTP) Roller Policyer S Perspective Position Strategi Pattern Plan Gjennomføring Oppfølging/- overvåking Tiltak Implementering HP

7 Etatens hovedoppgaver og ITS Med bakgrunn i oppgaveområdene i instruksen for Statens vegvesen og ulike sektoransvar foreslår HP policyer som skal bidra til å utvikle og effektivisere etatens virksomhet. Policy for bruk av ITS: Svv skal aktivt benytte ITS til å utøve forvaltnings- og myndighetsoppgaver etaten har ansvar for Aktiv rolle innenfor ITS-relatert forskning og utvikling Ivareta norske interesser i den internasjonale utviklingen og følge opp direktiver og retningslinjer fra EU Være en aktiv bidragsyter til andre transportmyndigheter og etaters arbeid med å bruke ITS i vegtrafikken og transportsystemet generelt

8 Planlegging og realisering av ITS-tjenester Vi må ha et aktivt men nøkternt forhold til hvilke tjenester vi skal/ikke skal utvikle og drive. - Viktige samfunnsinteresser - Instrukser, direkte pålegg og politiske mål - Utviklingen i Europa og innføring av nye EU-direktiver - Statens vegvesen sine egne behov Pålegg og instrukser Dekkes av andre? Ja Nei Akseptabel for alle brukere Ja Nei Viktige Samfunnsinteresser Formålseffektiv? Ikke realisere i regi av Statens vegvesen Nei Ja Etatens behov Realisere i regi av Statens vegvesen

9 Samarbeid med andre aktører Etaten skal utvikle sin rolle innenfor ITS på en måte som stimulerer til produkt- og tjenesteutvikling i privat regi. Være døråpner og faglig referanse for norske leverandører i det internasjonale markedet. Policy overfor andre aktører i verdikjeden: Statens vegvesens ITS-løsninger overfor brukerne skal realiseres gjennom samarbeid eller kjøp dersom det er formålseffektivt Statens vegvesen skal tilrettelegge for at eksterne kan bruke data fra Statens vegvesen på kommersiell basis for å utvikle løsninger innenfor ITS

10 Personvern og ITS Ja en del teknologiske løsninger kan utfordre hensynet til personvern. Vi skal og må ha et reflektert forhold til dette. Aktivt forhold til personvern og være i en åpen og tidlig dialog om våre systemer (satse på tillatelse heller enn tilgivelse). Ikke mer omfattende enn nødvendig - handler mye om rutiner for lagring og sletting. Samtidig må vi sette på dagsordenen og ta debatten omkring overvåking og trafikksikkerhet

11 Prioriterte tiltak som er under arbeid og utvikling Tiltak Primæreffekt Effektområde Sekundæreffekt Trafikkstyrings- og informasjonsstrategi for hovedvegnett Framkommelighet Trafikksikkerhet Miljø System for sanntids reisetider og framkommelighetsstudier Framkommelighet Trafikksikkerhet Miljø Dynamisk trafikkinformasjon og variable skilt Variable/dynamiske fartsgrenser Framkommelighet Trafikksikkerhet Miljø Framkommelighet Trafikksikkerhet, Miljø Rampekontroll Framkommelighet Trafikksikkerhet Miljø Bidra til å etablere park&ride systemer Miljø Framkommelighet Trafikksikkerhet Automatisk Kø-varsling Trafikksikkerhet Framkommelighet Miljø Vegprising (køprising) Miljø Framkommelighet Trafikksikkerhet Automatiserte tungtransportkontroller Trafikksikkerhet Miljø Fulldigitalisering av automatisk trafikkontroll (ATK) Trafikksikkerhet Streknings-ATK Trafikksikkerhet Miljø Automatisk fartstilpassing (ISA) Trafikksikkerhet Miljø Alkolås Trafikksikkerhet

12 ITS i de neste 10 år (scenarier) Statens vegvesen er en foregangsetat som har vist veg med nye teknologiske løsninger som alkolås, ISA, sanntids data og brukerrettet informasjon. Etaten har påvirket transportnæringen og andre offentlige etater til å ta i bruk nye løsninger for å øke sikkerheten og redusere klimautslippene fra transportsektoren. Etaten har valgt gode løsninger i forhold til etatens mål og hensynet til personvern. Redusere antallet drepte og varig skadde i vegtrafikken. Trafikksikkerhetsarbeidet til etaten løses i økende grad av ITS-løsninger som ISA, variable fartsgrenseskilt, alkolås, økt automatisk overvåking som f. eks. streknings-atk, elektronisk kant- og midtlinje. Samfunnets behov for bedre framkommelighet dekkes med et vesentlig bidrag fra moderne trafikkstyring basert på sanntids data. Dynamisk informasjon formidles både i elektroniske medier, langs vegkant i form av tavler og skilt og direkte til kjøretøy. Vegtrafikksentralenes rolle er styrket og de er "informasjonsnav med ansvar for registrering, overvåkning og styring av trafikk samt formidling av informasjon knyttet til vegtrafikken. VTS bidrar også mot flermodale transporttjenester som optimaliserer den nasjonale transportkapasiteten. Digitale publikumstjenester (førerkort, kjøretøy etc.)

13 ITS i de neste 10 år (scenarier) II Klimautslippene fra vegtrafikken er redusert, og et vesentlig bidrag kommer fra bruk av ITS. Kombinasjoner av avanserte vegprisingssystemer, moderne trafikkstyring, bedre multimodal transportplanlegging og generelt bedre kjøretøyteknologi har bidratt til å redusere klimautslipp fra vegtrafikken. Tryggere forhold for brukere av vegnettet i en tid med økende innslag av ekstremvær og dramatiske naturhendelser som skred og flom. ITSbaserte varslingssystemer i skredfarlige områder, på værutsatte vegstrekninger og broer bidrar til å redusere fare og usikkerhet for brukere av vegnettet. Kontrolloppgavene i vegtrafikken er både effektivisert og forbedret. Automatiske tungbilkontroller reduserer kø og ventekostnader. Kontroll og oppfølging av kjøretøy som har mangler håndheves ved hjelp av nye overvåkningssystemer (eks. elektroniske nummerskilt). Nye rammer og prinsipper for planlegging og utforming av veganlegg som følge av bedre overholdelse av fartsgrenser, styring av kapasitet og forbedret trafikkinformasjon og trafikkstyring. (eks 017)

14 Oppsummering Må til for at vi skal lykkes: Sterk forankring og prioritering fra ledelsen i Svv, men også NTP og politisk nivå Vilje, evne og mot til å se gamle problemer med nye øyne og løsninger Tenke og arbeide på nye måter, integrere ITS i tradisjonelle fagområder Vi må bygge opp og rekruttere tilstrekkelig kompetanse Må ha nødvendige ressurser Få til gode samarbeidsløsninger med det private næringslivet