ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen

Transkript

1 ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1

2 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse Friteksttavler 2

3 Dynamiske Statisk situasjoner system Trafikksikkerhet med ITS Basisen er et relativt trafikksikkert system som følge av fysisk utforming, vegutstyr, trafikkregler, faste skilt og oppmerking. Svakheten ligger i at systemet i liten grad tar høyde for variasjonen som oppstår som følge av indre og ytre påvirkning av systemet. (Trafikale hendelser, vær og vind) 3

4 Trafikksikkerhet med ITS ITS-løsninger gir oss i mye større grad muligheten til å forholde oss til de til enhver tid aktuelle opptredende forhold. 4

5 Trafikksikkerhet med ITS Forenklet sagt så går alle ITS infrastrukturbaserte sikkerhetstiltak ut på å: Samle inn og systematisere info om rådende forhold,... gi trafikantene et eller annet varsel om dette,... med tanke på å hjelpe dem til riktig atferd i forhold til gjeldende situasjon. I stor grad dreier denne atferden seg om riktig fart 5

6 Trafikksikkerhet med ITS ITS kan til en viss grad ses på som teknologiske oppgraderinger av manuelle operasjoner ITS systematiserer, gjør ting raskere, enklere og med mindre ressursbruk 6

7 ATK (Automatisk Trafikk Kontroll) ATK er i prinsippet en helautomatisert fartskontroll Kriterier for bruk av ATK: Risikonivået ulykkesfrekvens over gj.snitt for tilsvarende vegstrekning, regnet som gj.snitt over 4 år Ulykkestetthet minst 0,5 ulykker pr km pr år, regnet som middel over hele strekningen i løpet av 4 år Fartsnivå Gjennomsnittsfart høyere enn skiltet hastighet Kriteriene kan fravikes i tunneler 7

8 Teknologiutvikling fartskontroll Manuell fartskontroll ATK ATK med digitalt kamera Strekningsbasert ATK Effekter (Trafikksikkerhetshåndboka): Reduksjon i alle ulykker på 19 % 3-6 km/t redusert hastighet (effekt på fart er ikke godt nok kjent) 8

9 Fartstavler Samme prinsipp som ATK Mildere reaksjonsform Ikke knyttet til kriterier Finnes i mobile varianter Effekter Trafikksikkerhetshåndboka: 41 % reduksjon av ulykker (-78/+59) (stor usikkerhet) 9

10 Variable fartsgrenser Samme fartsgrenseskilt kan vise flere ulike fartsgrenser. Kan styres: Lokal radiostyring Lokal tidsstyring Lokal dynamisk styring Operatørstyrt fra VTS Manuell styring fra kontrollenhet Logging: Tilstandsovervåking Feilovervåking 10

11 Variable fartsgrenser Kan brukes både som isolert tiltak og sammen med andre systemer. Bruksområder (TS) Nedtrapping mot kø/hendelser Vær-/førestyrt Strekninger med svært varierende trafikkforhold over døgnet. Vegarbeidsområder 11

12 Økt respekt for fartsgrenser Fartsreduksjon er en av de tiltakene som er best dokumenter og mest entydig har positiv effekt på trafikkulykker, og spesielt på de mest alvorlige ulykkene Fartsgrenser som i større grad forholder seg til rådende forhold vil trolig i større grad møte forståelse hos trafikantene og dermed også respekt 12

13 Effekter variable fartsgrenser (England 2005, Danmark 2001 og 2005) % reduksjon av personskadeulykker, noe høyere for alle ulykker km/t gj.snitt fartsreduksjon på motorveg, men tidsbesparelse pga færre ulykker. (Finland 2005, basert på vær og føre) 3-5 km/t redusert gjennomsnittsfart 13 % redusert ulykkesrisiko 13

14 Hendelsesdetektering (AID) Automatisk oppdagelse av hendelser Hovedhensikt å oppdage hendelser så tidlig som mulig, med tanke på hurtig reaksjon for å: Redde liv Hindre følgeulykker Minimere avviklingsproblemer 14

15 Typer AID Serie av detektorer på en vegstrekning som kan: Registrere kø som oppstår som følge av hendelser Registrere stillestående kjøretøy/objekt ved lavtrafikk. (Stillstand over detektor) Alarmfunksjon Tiltak 15

16 Køvarsling Deteksjon av kø (AID) Varsling med fareskilt fare for kø Evt. nedtrapping av fartsgrenser Unngå ulykker/følgeulykker (Bedre avvikling) 16

17 17

18 Effekter køvarsling (Danmark, Vejdirektoratet 2001) Inntil 30 % reduksjon i ant. ulykker på motorveg Inntil 5 km/t gj.snitt fartsreduksjon på motorveg, men samlet sett tidsbesparelse pga færre ulykker (Norge, TØI, Trafikksikkerhetshåndboka) 16 % reduksjon av personskadeulykker (16 % økning i materiellskadeulykker) 18

19 Kjørefeltsignaler Signaler som regulerer de spesifikke kjørefelt Finnes i både ensidig og tosidig utgave Plassering av snitt i utgangspunktet slik at man ser de to påfølgende snitt. Man må ta praktiske hensyn. Vil avhenge av kurvatur, bruksområde etc. kunne variere mellom m opp til rundt 500 m 19

20 Kjørefeltsignaler Stenge felt ved hendelser og sikre forsvarlig passering Forvarsling til vegarbeid Annet: Toveistrafikk i ett løp Reversibelt kjørefelt 20

21 21

22 Effekter kjørefeltsignaler (Sverige, VTI, 2002) % reduksjon i primærulykker % reduksjon i sekundærulykker 22

23 Dynamisk varsling av fare/hendelse ITS løsninger gir muligheten til en bedre varsling om dynamiske forhold i trafikken. Ulykke 23

24 Dynamisk varsling av fare/hendelse Datafangst /-systematisering for å registrere forhold: som trafikantene i liten grad kan oppdage selv tidligere enn trafikantene selv har mulighet til Varsling til trafikantene v.h.a: Variable fareskilt Friteksttavler Evt. gulblink for ekstra oppmerksomhet 24

25 Varslingsmedier 25

26 Noen effekter av dynamisk varsling Varsel av ulykker (UK). Reduksjon i ulykker 44 %. (Trafikksikkerhetshåndboka) Varsling av tåke (NL) 84 % reduksjon av ulykker i tåke (Trafikksikkerhetshåndboka). 26

27 Friteksttavler Gir muligheten for å gi info utover det som kan gis med tradisjonelle skiltsymboler. Ulykker/uhell Aktuell tilstand på vegnettet Midlertidige reguleringer Arrangementer Tre budskapselementer: 1: Beskrivelse av fare/hendelse 2: Stedfesting av fare/hendelse 3: Råd og tilleggsinformasjon 27

28 Planleggingsprosess (Hb053) Behovsanalyse - Problemstilling, løsningsforslag, mulig plassering, bruksfrekvens Presisering av målsetning - Beskrive formål styrende for budskapsutforming og skiltteknologi Forventet effekt og lønnsomhet - Nyttevurdering økonomiske, kvalitativt målbare effekter utredes samt kostnader for etablering, drift og vedlikehold Avklare fysiske mål - Tilstrekkelig plass og dimensjonering av monteringsanordninger Avklare særskilte funksjonelle krav - Antall budskap, kategorier av budskap, krav til styring bestemmende for krav ved anskaffelse Gjennomføringsplan - Definere aktiviteter, sikre koordinert gjennomføring. Etablering inkluderer bl.a. trekkerør, fundamenter, anskaffelsesprosess, trekking og kobling av kabler, arbeid på VTS, montering, testing etc 28

29 Gul vekselblink To sirkulære, horisontalt stilte lyshoder over skiltet Benyttes i de tilfeller hvor det anses nødvendig å tydeliggjøre skiltbudskapet særskilt Bruk av gult blinksignal er primært aktuelt for budskap som varsler farer eller viktige trafikkomlegginger Retningslinjer for anvendelse og tekniske bestemmelser for utforming er gitt i Håndbok 048 Trafikksignalanlegg og Håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr 29

30 Hvorfor mer ITS i tunneler enn på veg i dagen Tunneler har: Hyppigere planlagt vedlikehold Potensiale for alvorlige følger av hendelser (f.eks brann) Behov for varsling i forhold til lokale forhold (luftkvalitet, dugg) I større grad formelle krav til sikkerhetsutrustning 30

31 Arbeidsvarsling 31

32 Noen relevante håndbøker Håndbok 48: Trafikksignalanlegg Håndbok 50: Skiltnormalen Håndbok 51: Arbeidsvarsling Håndbok 53: Bruk av variable trafikkskilt Håndbok 189: Trafikkberedskap TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 32