ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

Transkript

1 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012

2 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter som tilsvarer 6% av årlig forbruk. Køer koster 50 milliarder per år. Veitransport utgjør 26% av EUs energiforbruk. 1.4 millioner ulykker koster 200 milliarder hvert år. ITS- teknologien er tilgjengelig og må tas i bruk for å redusere køer, få ned utslippene og redusere ulykker. Utfordringer fremover I 2020 vil antall biler i verden passere 1 milliard. Økt velstand i land som Kina og India fører til økt handel og ytterligere press på klimaet. En fersk rapport fra OECD s transportforum viser at i 2050 vil tre ganger så mange av oss være på reisefot, mengden gods på veiene vil være nesten firedoblet, mens CO2-utslippene blir tredoblet. I følge FN flytter personer inn til byene hver dag. I år 2050 vil vi være 9 milliarder på jorden og 70% vil bo i byer. Verden har allerede 23 megabyer med over 10 millioner innbyggere. Oslo kan få mer enn nye innbyggere de neste 20 år. Bare de neste fem årene trenger Oslo nærmere nye boliger. Frem til 2030 vil et være behov for nye boliger i Oslo. Innenfor transportsektoren er det ikke mulig å bygge seg ut av problemene. Det er nødvendig å utnytte infrastrukturen bedre. Også kjøretøyene må utnyttes bedre. Vi må også fokusere på nye holdninger til bruk av infrastruktur og kjøretøy. Behov for prosjekter og løsninger Teknologien utvikler seg raskt og verden blir stadig mer instrumentert, sammenkoblet og intelligent. En smartere verden er en forutsetning for å opprettholde og øke vår velferd. Smartere transport er helt avgjørende. EU har iverksatt ITS Direktivet og ITS Action Plan for at det skal bli fortgang i innføring av teknologien. Norge må følge opp, og ITS Norge vil arbeide for å få i gang prosjekter og løsninger sammen med Statens vegvesen og andre etater, samt bil- og leverandørindustrien. Statens vegvesen og ITS Statens vegvesen har som mål å utvikle et trafikksystem der trafikksikkerhet, miljø, fremkommelighet og tilgjengelig er i fokus. ITS er et viktig verktøy for å oppnå videre forbedringer på disse områdene. Teknologi kan også bidra til å utnytte dagens vegnett mer effektivt, og øke tilgjengeligheten til transportsystemene for ulike brukergrupper. Side 2

3 Utvikling av leverandørmarkedet Statens vegvesen ønsker sammen med ITS Norge å bidra til å utvikle leverandørbransjen innenfor ITS i Norge. Innenfor området er det et stort nasjonalt og internasjonalt vekstpotensial fremover. Her har Norge en mulighet til å ta en fremtredende posisjon. En slik satsning vil kreve et samarbeid mellom private bedrifter, offentlig virksomhet, FoU og utdanningsinstitusjoner. Smarte biler og smarte veger gir nye løsninger Ny teknologi gir spennende muligheter. Bilen kommer på Internett. Dagens biler er rullende datamaskiner på fire hjul som er fulle av sensorteknologi, radar, kart og posisjoneringssystemer med mer. Ny teknologi bidrar også til at vegene blir smartere. Mobiltelefoner og sosiale nettverk bidrar til at sjåfører og passasjerer er oppdatert på hva som skjer i bilen, langs vegen og med andre trafikanter/kjøretøy i nærheten. Kjøretøy som inngår i en felles infrastruktur og som kan kommunisere med hverandre via Internett betegnes som kooperative systemer. Figuren under viser noen eksempler på kooperative anvendelser. Kooperative anvendelser Varsel om kø og alternativ rute Biler varsler hverandre om hindringer i kjørebanen Melding om at bil må skifte fil Kilde: CVIS Automatisk angivelse av høyde Angivelse av ledig parkeringsplass og bestilling av denne Møtene kjøretøyer og passeringsmuligheter Side 3

4 Innsamling og distribusjon av trafikkdata Innsamling og distribusjon av trafikkdata er viktig for Statens vegvesen for å kunne levere vegtrafikkdata som samfunnet etterspør. Intelligente sensorsystemer er en integrert del av moderne trafikksystemer, og moderne kjøretøy er fulle av teknologi som overvåker den tekniske tilstanden. Alle disse sensorsystemene knyttes mer og mer sammen grunnet utviklingen og integrasjonen mot Internett. Ulike stasjonære og mobile sensorsystemer henter inn store mengder informasjon som kan brukes til mange formål. Her ligger det et stort potensiale for viktig og nyttig informasjon som per i dag på langt nær blir hentet ut. Økt informasjon om trafikk, veg- og føreforhold vil føre til sikrere og mer effektiv bruk av vegnettet, samt bedre respons på hendelser og farer. ITS-stasjon Hva skjer når kjøretøyene knyttes trådløst til Internettet og til enhver tid vet sin nøyaktige posisjon, hastighet og tilstand? Statens vegvesen ønsker å få utvikle en ITS-stasjon som muliggjør kommunikasjon mellom bil og vegkant. Åpne grensesnitt og åpne data skal vektlegges i relasjon til sensor og deteksjonssystemer langs vegen, trafikkstyring, betalingsløsninger, kommunikasjon mot bil og bakenforliggende informasjonssystemer, samt tekniske installasjoner. Løsningene som skal utvikles må være robust relatert til teknologiendringer. De må også kunne fjernoppdateres. ITS-stasjonen skal kunne tilby kooperative tjenester til kjøretøy. Nye produkter og tjenester må kunne lastes ned til ITS-stasjonen fra bakenforliggende systemer. Figur: ITS-stasjonen skal basere seg på standard kommunikasjonsteknologi. Side 4

5 Rollen til Statens vegvesen Statens vegvesen har et sektoransvar for å bidra til at norsk industri kan utvikle produkter. I samarbeid med ITS Norge vil aktiviteter bli iverksatt med norske bedrifter og FoU-miljøer som ønsker å bidra. Statens vegvesen vil som ledd i denne strategien kjøpe et antall ITS-stasjoner og installere disse langs vegkant på utvalgte vegstrekninger. Teststrekninger langs vegen vil bli stilt til disposisjon ved uttesting av nye produkter og tjenester. Statens vegvesen skal være en krevende kunde som aktivt skal bidra i forbindelse med kravspesifikasjoner for ITS-stasjonen, og evaluere nytten av kooperative ITS-stasjoner, samt anbefale videre aktiviteter og tiltak. Figur: Eksempel på elementer som kan inngå i ITS stasjonsbegrepet. Side 5

6 ITS Arena samarbeid med Innovasjon Norge Statens vegvesen og ITS Norge ønsker å samarbeide med Innovasjon Norge for å utvikle leverandørmarkedet i Norge, og å få frem nye produkter og tjenester som har et internasjonalt potensiale. I den forbindelse er det iverksatt et forprosjekt med følgende målsetninger: Identifisere et nasjonalt og internasjonalt markedspotensiale innenfor bruk av ITS for vegsektoren i relasjon til kø, klimautslipp og sikkerhet Analyse av utviklingsmuligheter og mulige barrierer Identifisere aktører, relasjoner mellom disse, samt måle interesse og forankring for å delta i en satsning Analyse av muligheten for å bygge et aktivt og markedsledende leverandørmarked Utvikling av relasjoner mellom aktørene og forankring av prosjektet Utvikle forslag til innhold i et hovedprosjekt Sentralt i forprosjektet er å få i gang samarbeid mellom bedrifter, offentlig virksomhet, FoU institusjoner og universiteter/høgskoler. Workshop Det vil bli gjennomført workshoper den 9. mai, 20. juni og 29. august. Målet med workshopene er å: Etablere samarbeid mellom bedrifter, offentlig virksomhet, FoU-institusjoner og universiteter/høgskoler Få frem kravspesifikasjoner for en ITS-stasjon Kartlegge nasjonalt- og internasjonalt potensiale for produkter/tjenester Finne finansiering for utvikling av piloter/prototyper Søke Innovasjon Norge om Arena prosjekt Finansiering Prosjektet ser for seg flere finansieringsmuligheter: Innkjøp av ITS-stasjon fra Statens vegvesen Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter med Statens vegvesen. Skattefunn og andre finansieringskilder i samarbeid med Innovasjon Norge Finansiering fra venture-miljøer og fond Side 6