Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
|
|
- Erling Ketil Jansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT
2
3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 2 VERSJON 01 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT
4
5 Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 5 INNHOLD Sammendrag Feil! Bokmerke er ikke definert. Klimagassutslipp i Troms 9 Klimagassutslipp knyttet til Troms fylkeskommune 11 Viktige funn fra analysen 7
6
7 Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 7 Viktige funn fra analysen Transport var den klart viktigste klimagassutslippskilden i Troms i Det betyr at man for å redusere utslippene bør rette tiltak inn mot reduksjoner av klimagassutslipp fra transport. Utslippene kan reduseres ved å: drive god arealplanlegging som begrenser bruken av motoriserte kjøretøy; etablere gode kollektive løsninger som kan begrense privatbilisme; etablere gang- og sykkelløsninger som gir alternativer til motoriserte kjøretøy; legge til rette for, og benytte, drivstoffgjerrige kjøretøy; og tilrettelegge for alternative drivstoff med lavere klimagassutslipp. Energibruk var den klart viktigste klimagassutslippskilden knyttet til Troms fylkeskommunes virksomhet i Dette var knyttet til bruk av oljefyring. Utslippene kan reduseres ved å: fase ut oljefyring og benytte alternative energikilder til oppvarming. Indirekte utslipp under Scope 3 var på ca tonn for Troms fylke i Mesteparten av disse var knyttet til energibruk og indirekte utslipp fra vannkraft. Noen av disse utslippene kan være telt dobbelt i og med at utslippene er knyttet til kraftproduksjon som også foregår i Troms. Det peker likevel mot at globale utslipp av klimagasser kan reduseres ved å redusere energibruken i fylket. Indirekte utslipp under Scope 3 var på i overkant av tonn for Troms fylkeskommune i Dette skyldes at kollektivtrafikk var lagt inn under fylkeskommunens ansvarsområde. Disse utslippene kan reduseres ved hjelp av de samme tiltakene som beskrevet for reduksjoner av Troms' samlede utslipp i første punkt ovenfor. Det var vanskelig å finne gode statistikker for mange av områdene som er viktige for klimagassutslipp. Blant annet finnes det ikke noen fylkesfordelt oversikt over ulike avfallstyper, bare over hvordan avfall behandles, og det finnes heller ingen god oversikt over generelt forbruk i Troms. For å forbedre kvaliteten på datagrunnlaget og for å kunne registrere utslippsreduksjoner kan fylkeskommunen legge press på nasjonale myndigheter for å opprette gode fylkesvise statistikker. Framskriving av utslipp viser at klimagassutslippene fra Troms vil fortsette å øke dersom man ikke gjør konkrete tiltak for å redusere dem.
8 8 Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms Innledning Det er gjort en jobb for å samle data og beregne klimagassutslipp knyttet til henholdsvis til Troms fylke som region og til Troms fylkeskommune som organisasjon. Beregningene er basert på internasjonalt anerkjent metodikk i henhold til GHG-protokollen, på offentlig tilgjengelig statistikk og på noen data samlet inn av fylkeskommunen på områder som kollektivtransport og avfall. Begrepene Scope 1, 2 og 3 er knyttet til GHG-protokollens metodikk. Scope 1 betegner direkte utslipp fra et område eller virksomhet, Scope 2 betegner utslipp knyttet til fremstilling av elektrisitet og varme som foregår utenfor området eller virksomheten og Scope 3 betegner alle utslipp som skjer i forbindelse med materialer og energi brukt innenfor området eller virksomheten. Rapportering av utslipp under Scope 3 er frivillig i henhold til GHG-protokollen, men viser hvordan forbruksendringer potensielt kan bidra til reduksjoner av klimagasser globalt. For et område kan man få dobbelttelling av utslipp når man ser på Scope 3 sammen med Scope 1 og 2. For eksempel vil indirekte utslipp fra strømproduksjon rapportert under Scope 3 kunne gjenfinnes som direkte utslipp fra transport under Scope 1. Det er foretatt framskrivinger av klimagassutslipp fra Troms, som også er vist i dette sammendraget. Regnskapet inneholder de viktigste kildene til direkte klimagassutslipp, men kan utvides når det gjelder viktige indirekte utslippskilder knyttet til arealbruksendringer, innkjøp og avfallshåndtering.
9 Tonn CO₂-ekv. Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 9 Klimagassutslipp i Troms Beregningene viser at det ble sluppet ut ca 950 tusen tonn CO₂-ekvivalenter fra Troms fylke i 2013, som vist i figur 1. Størrelsen på utslippet betyr at Troms i 2013 sto for i underkant av 2 % av landets totale utslipp på 52,8 millioner tonn CO₂ekvivalenter. Med en befolkning på rett i overkant av 3 % av landets befolkning er det gjennomsnittlige utslippet per innbyggere lavere enn for landet totalt. Det gjelder imidlertid for de langt fleste fylkene i Norge, da det er noen fylker, spesielt med mye petroleumsrelaterte utslipp, som drar snittet kraftig opp. Klimagassutslippene fra Troms er altså normale sammenlignet med andre fylker i Norge. Samtidig var utslippene fra Norge i 2013 om lag 5 prosent høyere enn hva utslippene var i 1990 (SSB 2014). I henhold til Kyotoprotokollens andre periode skal de årlige nasjonale utslippene være 84 prosent av utslippene i Det betyr at det slippes ut for mye klimagasser, til og med i forhold til internasjonale forpliktelser, og at det derfor er et stort behov for å redusere utslippene Troms Scope 2 Energi Scope 1 Industri Scope 1 Transport Scope 1 Energi Figur 1 Direkte utslipp av klimagasser i Troms og utslipp av klimagasser forbundet med tilvirkning av energibærere benyttet i Troms. Figuren viser at det er utslipp fra transport som er den klart største kilden til klimagassutslipp i Troms. Transportutslippene inkluderer bruk av fossile drivstoff på vei og sjø, men flytransport er utelatt. Nest største utslippskilde er direkte utslipp fra industri, mens direkte utslipp fra energi er forholdsvis begrenset og er knyttet til oljefyring. Utslipp knyttet til energibruk fra Scope 2, det vil si direkte utslipp fra fremstilling av kraft og varme, er ikke synlig. Dette skyldes at det ikke er direkte utslipp forbundet med vannkraftproduksjon og at det ikke finnes noen statistikk for fjernvarmeforbruk på fylkesnivå. Dersom man i tillegg til de direkte utslippene i Troms også ser på utslipp som har oppstått andre steder i forbindelse med produksjon og distribusjon av materialer og energi som forbrukes i Troms, stiger utslippene til i overkant av 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, som vist i figur 2.
10 Tonn CO₂-ekv. 10 Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms Scope 3 Transport Scope 3 Energi Scope 2 Energi Scope 1 Industri Scope 1 Transport Scope 1 Energi 0 Troms Figur 2 Klimagassutslipp fra Troms inkludert direkte og indirekte utslipp som følge av aktiviteter i fylket. Det er viktig å umiddelbart presisere at figuren ikke bare viser frem utslipp som foregår innenfor Troms fylkes grenser, men at den også inkluderer utslipp knyttet til produksjon og distribusjon av energikilder andre steder i landet og verden. Scope 3 skal således fange opp alle klimagassutslipp som oppstår som en følge av aktiviteter i Troms, selv om dette er klimagassutslipp som skjer i forbindelse med produksjon av en vare i Kina. I regnskapet presentert her ble det gjort et forsøk på å inkludere arealbruk- og innkjøpsstatistikk for Troms, men det lyktes ikke å finne gode tall. Derfor er det bare indirekte utslipp knyttet til transport og energibruk som gjør at klimagassutslippene vokser med ca. 60 %. Spesielt indirekte utslipp knyttet til energibruk dukker opp som en viktig utslippskategori. Dette er i all hovedsak indirekte utslipp knyttet til kraftproduksjon og det er således en fare for dobbelttelling av utslipp (ved at disse utslippene også er innregnet i transportutslipp, for eksempel).
11 Tonn CO₂-ekv. Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11 Klimagassutslipp knyttet til Troms fylkeskommune Beregningene viser at det slippes ut rett i overkant av tonn CO₂-ekvivalenter knyttet til Troms fylkeskommunes drift, som vist i figur Scope 2 Energi Scope 1 Industri Scope 1 Transport Scope 1 Energi Troms fylkeskommune Figur 3 Direkte utslipp av klimagasser knyttet til Troms fylkeskommunes virksomhet og utslipp av klimagasser forbundet med tilvirkning av energibærere benyttet i Troms fylkeskommunes virksomhet. Utslippene Troms fylkeskommune er ansvarlig for under Scope 1 og 2 er i all hovedsak knyttet til energi, og da nesten utelukkende bruk av olje til stasjonær forbrenning. Den lilla delen av grafen kommer fra utslipp knyttet til produksjon av fjernvarme. Det er viktig å presisere at det er gjort et forsøk på å kartlegge transportmengden knyttet til Troms fylkeskommune, både når det gjelder tjenestereiser og transport til og fra jobb. Dataene er imidlertid ufullstendige og kan være noe av grunnen til at transportutslipp overhode ikke synes på grafen. En utvidelse av analysen til også å inkludere Scope 3 er vist i figur 4.
12 Tonn CO₂-ekv. 12 Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms Scope 3 Transport Scope 3 Energi Scope 2 Energi Scope 1 Industri Scope 1 Transport Scope 1 Energi 0 Troms fylkeskommune Figur 4 Klimagassutslipp knyttet til Troms fylkeskommunes virksomhet hvor direkte og indirekte utslipp utenfor fylkeskommunens direkte kontroll er inkludert.. Her kan man se at klimagassutslippene knyttet til Troms fylkeskommunes virksomhet er mer enn tidoblet. Dette skyldes at kollektivtrafikken i Troms er lagt inn under Troms fylkeskommunes virksomhet. Kollektivtrafikkens andel av transportutslippene er på om lag 10 % totalt og 5 % for veitransport. Også for Troms fylkeskommune skulle Scope 3 ideelt ha inneholdt mer utfyllende informasjon knyttet til innkjøp av varer og tjenester, som kunne pekt mot områder der man kunne oppnådd reduksjoner i globale utslipp av klimagasser, om enn på andre geografiske steder enn Troms.
13 Tonn CO₂-ekv. Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 13 Framskriving av utslipp I arbeidet ble det benyttet enkelt statistikk for å gjøre framskrivinger av utslipp fra Troms mot Basert på statistikk fra 2013 og historisk utvikling av viktige variabler ble klimagassutslipp beregnet for perioden 1990 til 2050, som vist i figur 5. De fire variablene som ble justert var: 1 Folketallet i Troms 2 Bruk av energi til stasjonære formål 3 Bruk av energi til mobile formål 4 Utslipp per energienhet Alle endringer ble gjort som lineære framskrivinger. Det vil si at endringen i folketallet ble analysert som lineær vekst, endringen i bruk av olje til fyring som lineær nedgang (men med forutsetning om forbud i 2020), endringen i bruk av diesel som en lineær økning, osv. Direkte utslipp fra industri ble satt konstant i hele perioden, da disse har variert mer i relasjon til svingende produksjonsvolumer enn andre sammenhenger som kan gjøres lineære. Det var altså ikke lagt inn noen forutsetninger om store teknologiske endringer, som ville redusere bruk av energi til stasjonære eller mobile forhold eller som ville redusere klimagassutslippene fra energikildene Industri Scope 1 Transport Scope 2 Transport Scope 1 Energi Scope 2 Energi Scope Figur 5 Framskriving av klimagassutslipp for perioden Figuren viser at utviklingen av klimagassutslipp hadde og har en jevn, men forholdsvis lav økning mellom 1990 og 2020, for så å få en stigende vekst mellom 2020 og Den lave økningen de første 30 årene skyldes nedgangen i oljebruk til stasjonære formål. I det oljen er faset ut i 2020, gir fortsatt transportvekst økende klimagassutslipp.
14 Tonn CO₂-ekv. 14 Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms Ettersom transport står for de vesentlige klimagassutslippene er det gjort to framskrivinger der: 1) bioetanol fases inn for veitransport med 20 % av årlig drivstofforbruk; og 2) bioetanol fases inn for både vei- og sjøtransport med 20 % av årlig drivstofforbruk. Det er valgt eksempler med innfasing av bioetanol, da dette er en etablert drivstoffteknologi allerede i dag og derfor ikke er avhengig av noen store teknologiske gjennombrudd. Videre har EU en strategi om at 20 % av energibruken i 2020 skal være basert på bioenergi, og det virker derfor ikke urimelig å velge en lignende strategi i Norge. Resultatene er vist i figur Normal framskriving 20 % Bioetanol på vei 20 % Bioetanol på vei og sjø Figur 6 Framskriving av klimagassutslipp for Troms for perioden med innfasing av bioetanol Figuren viser at selv med en strategi der 20 % av alt drivstoff til veitrafikk, og også av alt drivstoff til veitrafikk og trafikk på sjø, vil ikke klimagassutslippene komme tilbake til 1990-nivå. På den ene siden peker dette mot at et av de viktigste tiltakene man kan gjøre er å begrense trafikkveksten. Samtidig peker det mot at det må kraftigere lut til enn en 20 % prosent innfasing av biodrivstoff for å få til utslippskutt i transportsektoren.
Nittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerSammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia
og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerGrimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam
KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon
DetaljerKlimagassutslipp og energibruk i Gol kommune
Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6
DetaljerRuters miljøstrategi
Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo
DetaljerSvar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»
Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere
DetaljerKlimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no
Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune
DetaljerKlimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune
Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi
Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere
DetaljerPlanprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark
Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram
DetaljerGrønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016
Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerArendal kommune. Klimaattest 2011
Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.
DetaljerEr trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?
Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere
DetaljerKlimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020
Journalpost:18/103884 Arkivsak: 18/2617-3 Saksnummer Utvalg/komite Dato 094/2019 Fylkesrådet 26.03.2019 073/2019 Fylkestinget 10.04.2019 Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerGrimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerKommunal klimagasstatistikk
Lansering: Kommunal klimagasstatistikk Miljødirektoratet 14.03.19 Foto: Glen Musk Lenke Video Innledning Hvorfor kommunal klimagasstatistikk? Gir utgangspunkt for å vurdere tilstand og utvikling av utslippene
DetaljerH E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF
HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over
DetaljerMILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.
MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga
DetaljerStatistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.
HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerKlimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerVannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014
Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn
DetaljerUTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID
UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerKlimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet
Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980
DetaljerKlimaregnskap for den kommunale driften året 2016
Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerMiljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.
Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerTransportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak
Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling
DetaljerPotensial og barrierer for lokale klimatiltak.
Illustrasjon av Daniel Nordland gode.nyheter@gmail.com Potensial og barrierer for lokale klimatiltak. 08.05.18 Webinar, Miljødirektoratet. Eivind Selvig og Hege Westskog Medforfattere: Carlo Aall, Helene
DetaljerInspeksjon ved Hydro Karmøy
Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.304.I.KLIF
Detaljer(OVERORDNET MED HOVEDTALL) ENERGIBRUK I STATSBYGGS BYGNINGER
ENERGIRAPPORT 2018 (OVERORDNET MED HOVEDTALL) ENERGIBRUK I STATSBYGGS BYGNINGER Statsbyggs energirapport 2018 Side 2 av 8 Sammendrag av Energirapport for 2018 Energirapporten omfatter de fleste 1 av Statsbyggs
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerVarsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerFlere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011
Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerKlima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en
DetaljerKlimaregnskap for den kommunale driften året 2017
Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte
DetaljerVestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene
DetaljerRevisjon av regional klimaplan
Revisjon av regional klimaplan Charlotte Lassen 30. April 2019 Foto: Susanne Forsland Revisjon av regional plan Fylkestinget har, som del av regional planstrategi, vedtatt at gjeldende plan Regional plan
DetaljerMiljørapport - Abakus AS
- Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 28 3,1 Millioner kr. 29 3,4 Millioner kr. 21 3,4 Millioner kr. 211
DetaljerBærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018
Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018 Politisk bestilling Sak 89/2016, fylkestinget 12.09.2016 «Bærekraftrapportering og grønn
DetaljerProsjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014
Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring
DetaljerNasjonale føringer i klimapolitikken
h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer
DetaljerKLIMA- REGNSKAP 2016
KLIMA- REGNSKAP 2016 2 tonn CO 2 -ekvivalenter Sammendrag Horten kommune har siden 2012 utarbeidet årlige klimaregnskap som gir oversikt over klimagassutslippene fra egen virksomhet. Klimaregnskapet dekker
DetaljerKlimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland
Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerGlemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger
Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerHvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima
Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets
DetaljerKLIMA OG VEGTRAFIKK. Utvikling i Mjøsbyen siden 2009
KLIMA OG VEGTRAFIKK Utvikling i Mjøsbyen siden 2009 04.07.2018 Forord Mjøsbyen er i gang med å utarbeide en areal- og transportstrategi for området. For å få et godt grunnlag for dette arbeidet, er det
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerKlimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09
Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerGrimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerJohanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:
Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Email: johanne@cemasys.com Phone: +47 90675101 AGENDA 1.Fakta 2017 2.Samlet klimagassutslipp 3.Utviklingen siden 2008 4.Status mål: 2050
DetaljerKlimaregnskapet for Vestfold fylkeskommune
www.vfk.no Klimaregnskapet for Vestfold fylkeskommune 2017 Vestfold fylkeskommune i 2017 SKOLE 2 212 ansatte, fordelt på 1 956 årsverk 818 menn 1 394 kvinner 40 248 pasienter i tannhelsetjenesten 9 000
DetaljerKLIMA- REGNSKAP 2017
KLIMA- REGNSKAP 2017 2 Tonn CO2-ekvivalenter Sammendrag Horten kommune har siden 2012 utarbeidet årlige klimaregnskap som gir oversikt over klimagassutslippene fra egen virksomhet. Klimaregnskapet dekker
DetaljerKLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T
KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T Valg av energibærer i kommunale bygg Energikonsept omsorgshjem- Plusshus EPC, energisparekontrakt, ENØK Miljømerking
DetaljerJohanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:
Klimapartneres 9. utslippsrapport Dato: 14.06.2017 Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Email: johanne@co2focus.com Phone: +47 90675101 AGENDA 1.Fakta 2016 2.Samlet klimagassutslipp
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerNotat. Til : Bystyrekomite for byutvikling og kultur. Fra : Rådmannen. Kopi : ENERGI- OG KLIMAHANDLINGSPLAN. RAPPORTERING.
Notat Til : Bystyrekomite for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/9826-2 S02 DRAMMEN 26.05.2008 ENERGI- OG KLIMAHANDLINGSPLAN. RAPPORTERING Sammendrag Energi
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerDet grønne skiftet gjennomføres lokalt KS Strategikonferanse Vestfold og Telemark Kristin Halvorsen
Det grønne skiftet gjennomføres lokalt 15.02.2019 KS Strategikonferanse Vestfold og Telemark Kristin Halvorsen Usikker klimafremtid Forpliktelsene under Paris avtalen unngår de verste klimaeffektene (4
DetaljerAnvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
DetaljerDen grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10
DetaljerFORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning
BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerBærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013
Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal
DetaljerUtvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar Nina Holmengen, Miljødirektoratet
Utvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar 13.03.2018 Nina Holmengen, Miljødirektoratet Overordnede rammer for klimagasstatistikken for kommuner Direkte utslipp Geografisk avgrensning- utslippene
Detaljer- Komplette klimafotavtrykk
- Komplette klimafotavtrykk 66,7 kt CO2e 30 20 kt CO 2 e. 10 0 Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppveks og utdanning Organisasjon og finans Forbruksvarer Energi Reise og transport
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Jørn Magnus Gaukerud Arkiv: K23 16/ Dato: KJØP AV FN-GODKJENTE KLIMAKVOTER FOR KOMMUNENS UTSLIPP I 2015
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Jørn Magnus Gaukerud Arkiv: K23 16/4365-2 Dato: 22.09.2016 KJØP AV FN-GODKJENTE KLIMAKVOTER FOR KOMMUNENS UTSLIPP I 2015... &&& Sett inn saksutredningen under &&&
DetaljerMiljørapport - Surnadal vidaregåande skole
Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Surnadal vidaregåande skole Miljørapport 29 Generelt År Omsetning
DetaljerSAMMENDRAG KOSTNADER VED OVERGANG TIL FOSSILFRI KOLLEKTIVTRANSPORT
SAMMENDRAG KOSTNADER VED OVERGANG TIL FOSSILFRI KOLLEKTIVTRANSPORT Øyvind N. Handberg, Rolf Hagman, Annegrete Bruvoll, Tale Ørving, Siri Voll Dombu og Heidi Ulstein Forsidebilde: MF Folgefonn, som trafikkerer
DetaljerHvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?
Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk
DetaljerMiljørapport - Nordnes Verksteder AS
- Nordnes Verksteder AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2009,90 Millioner kr. 20,30 Millioner kr.
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerPotensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde
Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde 03.10.18 Elisabeth S. Jensen Forskningsassistent Lokale løsninger CICERO Utfordringen: Norge frem mot 2050 skal redusere klimagassutslipp
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
Detaljer