Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Transkript

1 Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt

2 Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden Oppfølging av forslaget til NTP i Region øst

3

4 0-visjonens 3 grunnpilarer Etisk verdigrunnlag Ethvert menneske er unikt, og kan ikke byttes mot andre verdier Vitenskapelighet Menneskets tåleevne er kjent, og veg og kjøretøy må bygges ut fra dette Klare ansvarsforhold Trafikanten skal følge lover og regler, men samtidig må systemutformerne få et større og klarere ansvar

5 Nullvisjonskurven Utvikling i antall drepte og hardt skadde År Drepte + hardt skadde Drepte Drepte + hardt skadde Drepte

6 ! Offentlig veg All ferdsel skjer på eget ansvar

7 Trafikksikkerhetsfilosofi

8 0-visjonen Overholdelse av fartsgrenser og bruk av personlig verneutstyr kan halvere antall trafikkdrepte

9 Du kan fylle bilen med så mye sikkerhetsutstyr du vil. Til syvende og sist er det beltene og i neste omgang hodestøttene som er viktigst om ulykken skulle være ute. Professor Inggard Lerheim

10 Statens vegvesens kampanjevirksomhet

11 Sammenheng mellom fart og skader/ulykker 60 % 40 % skader/ulykker 20 % 0 % -20 % -40 % -60 % -15% -10% --5% 0% 5% 10% fart Dødsulykker Personskdeulykker Materielle skader Kilde : TØI

12 Dødsrisiko for fotgjengere 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Hastighet km/t

13 30

14 50

15 70

16 Risikoverdier for ulike motorvegtyper

17 Føring; Nullvisjonen NTP Transportetatenes forslag til NTP : Statens vegvesen anbefaler at det fastsettes som mål at antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel, fra om lag pr år i dag til maksimalt 800 i 2020

18 Føringer i NTP forslaget Alt trafikksikkerhetsarbeid skal bygge på nullvisjonen. Planforslaget beskriver hovedtrekkene i en strategi for hvordan det kan skje en utvikling i retning av et slikt framtidsbilde: Tiltak rettet mot ulykkestyper med gjennomgående høy alvorlighet, det vil si møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av myke trafikanter, må prioriteres. Den trafikantrettede virksomheten må i større grad enn tidligere rettes mot høyrisikogruppene i vegtrafikken. Politiets og Statens vegvesens ressursinnsats til kontroller må økes. Nye teknologiske muligheter må i større grad utnyttes, gjennom å legge til rette for økt utbredelse av trafikksikre biler og utnyttelse av trafikksikkerhetspotensialet innenfor ITS

19 Ulykkesutvikling og foreslått reduksjon fram til 2020 (D/SH) jan 1991 jan 1992 jan 1993 jan 1994 jan 1995 jan 1996 jan 1997 jan 1998 jan 1999 jan 2000 jan 2001 jan 2002 jan 2003 jan 2004 jan 2005 jan 2006 jan 2007 jan 2008 jan 2009 jan 2010 jan 2011 jan 2012 jan 2013 jan 2014 jan 2015 Antall drepte og hardt skadde siste 12 måneder jan 2016 jan 2017 jan 2018 jan 2019 jan 2020

20 NTP Antall drepte er mer enn halvert siden 1970 Trafikken en mer enn tredoblet siden 1970 Risikoen er redusert med 85 % Målrettet trafikksikkerhetsarbeid nytter Transportetatene styrer mot nullvisjonen

21 Ulykkesutviklingen i Norge Drepte i trafikken, Positiv ulykkesutvikling siden 1970 halvering til 2004 Størst reduksjon de første 20 årene, siden jevn, svak reduksjon 230 Antall

22 NTP Hovedtrekk i strategien er: Satsing på uhellstyper med høy alvorlighetsgrad (møte-, utforkjøring-, og fotgjengerulykker utgjør 86 %) Trafikantrettet virksomhet rettes mot høyrisikogruppene (unge og eldre trafikanter, trafikanter med annen kulturell bakgrunn, MC førere) Politiets og Statens vegvesens kontrollinnsats må styrkes Ny teknologi (ITS) må tas i bruk

23 NTP (innsats 1) Møteulykker midtrekkverk/midtdeler ved ÅDT over midtfelt/midtmarkering ved ÅDT mellom og fartsgrensesystem og bruk vurderes beregnet behov 7 milliarder

24 NTP (innsats 2) Utforkjøringsulykker krav til sideterrenget skal være oppfylt overraskende og farlige kurver skal skiltes alle veger med 70 km/t eller mer skal ts-inspiseres

25 NTP (innsats 3) Fotgjenger og sykkelulykker - gangfeltene skal gjennomgås - lave fartsgrenser i tettbygd strøk - alle g/s ruter som staten har ansvaret for skal gjennomgås

26 NTP (innsats 4) Trafikksikker atferd/høyrisikogrupper Kontrollvirksomhet - Politiet skal prioritere aggressiv atferd, fart, verneutstyr og rus - Statens vegvesen skal prioritere bilbelte - og teknisk kontroll - ATK digitaliseres, streknings-atk vurderes - Få men store kampanjer

27 Ny teknologi NTP (innsats 5) - nye biler har bedre innebygd sikkerhet - ESC, beltepåminner, nakkeslengbeskyttelse -4 5 EuroNcapstjerner - ISA, alkolås, ecall - dynamiske fartsgrenser - men ikke alt som reklameres for har trafikksikkerhetseffekt

28 NTP (effekter) Utgangspunkt Forventet trafikkvekst i perioden Kjøretøyutvikling -260 SVV tiltak frem til Strekningsvise investeringer på stamveg -20 Målrettede tiltak på stamveger -60 Økt kontrollinnsats SVV -20 Regionale investeringer -10 Regionale ts tiltak -35 Politiets innsats -20 Tiltak på jernbanenettet -20 Øvrige tiltak (ikke beregnet) -30 Sum effekt (drept eller hardt skadde) -400

29 SVRØ: %-andel drepte og hardt skadde trafikanter etter ulykkestype ( ) Fotgjengerulykker 13 % (14 %) Kryssende kjøreretning 12 % (16 %) Utforkjøring 27 % (27 %) Motsatt kjøreretning 34 % (29 %) Andre uhell 6 % (7 %) Samme kjøreretning 8 % (7 %) Tallene i parentes angir antall drepte og hardt skadde i perioden

30 De mest alvorlige ulykken i region øst

31 Fokusområder - SVRØ Møteulykker Utforkjøringsulykker Ulykker med myke trafikanter Kryssulykker

32 Hovedstrategi møteulykker (SVRØ) Fysisk skille mellom kjøreretningene Sperreområde (tidligere kalt midtfelt) og lignende Styrket vintervedlikehold Redusert fartsnivå

33 SVRØ: Midtrekkverk og merket sperreområde Vi foreslår derfor at det for en del av stamvegene i Region øst legges opp til midtrekkverk (12,5 m veg og forbikjøringsstreninger med større bredde) selv om ÅDT i 2020 blir nærmere 5000 enn de forskrevne 8000 kjøretøyene. Det etableres midtoppmerking med Sinus-romleriller ( Dansk modell) på alle veger med bredde over 8,5 meter. Dersom det skal tillates fotgjenger- eller sykkeltrafikk, må bredden økes til nærmere 10 m. Regional prosjekt vurderes for å følge opp satsingen på midtrekkverk og midtfelt.

34 Behov midtrekkverk/sperreområde I tillegg til større vegprosjekter: Midtrekkverk på 116 km Sperrefelt på 288 km (prioritert gruppe 67 km)

35 Midtdeler

36 Midtfelt/sperreområde

37 Midtfelt/sperreområde

38 Hovedstrategi utforkjøringsulykker (SVRØ) Redusere konsekvensene av utforkjøring ved gjennomgang av sideterrenget på hele vegnettet som ikke allerede er dekket av tiltak etter TS-inspeksjon Slakere grøfter Sikkerhetsavstand Rekkverksavslutninger Kampanjer og andre informasjonstiltak, særlig mot ungdom Redusere fartsnivå

39 SVRØ: Trafikksikkerhetsinspeksjon Videreføre arbeidet med fullstendige trafikksikkerhetsinspeksj oner på stamveg med ÅDT>2500 kjt/d Gjennomføre forenklede TS-inspeksjoner eller temarevisjoner på stamveger med ÅDT < 2500 kjt/d og på øvrige rv. Minst mulig bruk av rekkverk - mykgjøring av sideterreng.

40

41

42

43 Rekkverksavslutning - før

44 Rekkverksavslutning - etter

45

46 Hovedstrategi - ulykker med myke trafikanter Sikring av kryssingssteder Økt fokus på sykkelulykker med tiltak Lavere fartsgrenser

47

48 Sikring av kryssingspunkter Tosidig belysning ved etablering av nye kryssingspunkter Det bør ikke tilrettelegges for gangfelt der fartsgrensen er høyere enn 50 km/t Mer bruk av opphøyde gangfelt Strenge krav til beplantning og andre sikthindre Feil plasserte gangfelt er farligere enn å krysse på egen risiko (falsk trygghet)

49 Hovedstrategi - kryssulykker Ombygging av ulykkeskryss eller kryss hvor det kan forventes alvorlige ulykker, i hovedsak til rundkjøring Oppstramming av eksisterende rundkjøring TS-revisjon av planer

50 Rundkjøring

51 SVRØ: ATK og fart Det utarbeides en dynamisk regional rammeplan for ATK Region øst vil ta i bruk streknings-atk på spesielt ulykkesbelastede strekninger innen 2013 dersom dette blir godkjent brukt Tettere med ATK-boksen på strekninger hvor streknings-atk i påvente av at bruken av dette blir godkjent. På stamvegene settes det opp fartsvisningstavler for hver 100 km på tofeltsveger. Og minst en tavle mellom større byer/reisemål. Det satses vesentlig mer på bruk av vinterfartsgrense

52 SVRØ: Drift og vedlikehold Fokus vinterdrift. Forbedret friksjon og fremkommelighet. - økt bruk av salt må sees i sammenheng med miljøsiden!

53 Trafikant - Høyrisikogruppene Unge (16 21) både bilførere og -passasjerer Eldre trafikanter (over 75 år) Rusede trafikanter Innvandrere MC-førere. Alle disse gruppene er overrepresentert i alvorlige ulykker.

54 Forslag til tiltak trafikant: Gjennomføre Si ifra! i alle fylkene i regionen (også i Østfold, Oslo og Oppland) Aktivt bruk av media i TS arbeidet Målrette kontrollvirksomhet inn mot ungdomsmiljøet og risikogrupper for øvrig Stimulere til økt mengdetrening gjennom utadrettet informasjon om dens viktighet. Arbeide med å innføre en ordning med egne uavhengige leger som skal vurdere eldre førerkortinnehavernes evne til å inneha førerkort. Gjelder aldersgruppen over 70 år.

55 Fokus på gatebilmiljøet Bil til en av jentene i Girls go fast

56 Kjøretøy Målrettet og mer effektiv kontroll av ungdomsbiler ( råne/gatebiler ) i samarbeid med politiet Bidra med effektivisering av driften på trafikkstasjonen slik at mer tid kan frigjøres til kontroll ute på vegen når risikogruppene ferdes der, samt når tungbilandelen er stor. Økt fokus på bremse- og dekkekontroll ved utekontroll.

57 ITS og TS Redusere antall ulykker som følge av fart: - For høy fart er en gjentagende årsak til ulykker og at ulykkene ender med drepte og hardt skadde. ISA, streknings-atk og dynamiske fartsgrenser er tiltak som kan bidra til å senke fartsnivået. Elektronisk kant- og midtlinjer Streknings ATK

58 Areal- og transportplanlegging Areal- og transportplanlegging har grunnleggende betydning for trafikksikkerheten. Antallet personskadeulykker øker omtrent proporsjonalt med antallet kjørte kilometer dersom det ikke gjennomføres andre tiltak som motvirker dette. Unngått trafikk er således lik unngåtte ulykker.

59 Overordnede prinsipper - SVRØ Statens vegvesen bør aktivt arbeide for å få planlagt og gjennomført prosjektet som bygget opp under en bærekraftig og trafikksikker areal- og transportpolitikk særlig i kollektivknutepunkter. Region øst må ha som policy at trafikksikkerheten etter et utbyggingstiltak minst skal være like god som den var før tiltaket.

60 Utbyggingsrekkefølge og krav Bestemmelser om utbyggingsrekkefølge knyttet til reguleringsplaner og arealdelen av kommuneplanen må brukes aktivt. Utgangspunktet er at utbygger skal dekke kostnadene ved det behov som utløses blant annet mht trafikksikkerhetstiltak, og at dette skal være en del av utbyggingen.

61 Store utfordringer på Romerike framover Regionens sterkest voksende distrikt mht befolkning. Over 40 % befolkningsvekst på Romerike fram til 2030?

62 Riksvegnettet etter 2010