Statens vegvesens rolle etter forvaltningsreformen

Transkript

1 Statens vegvesens rolle etter forvaltningsreformen v/roar Midtbø Jensen, Vegdirektoratet Seminar om veileder for RPB-kjøpesentre Lillestrøm, 9. september 2009

2 Målet med forvaltningsreformen Gjøre fylkeskommunene til sterkere regionale plan- og utviklingsaktører Statens vegvesen vil bidra til at målet kan nås

3 Reformen innenfor vegsektoren 1. Staten skal ha ansvar for et intermodalt stamvegnett med tilhørende ferjesamband. Staten har fortsatt sektoransvar, jf NTP. Trafikant og kjøretøyfunksjonen forblir statlig og samlet i Statens vegvesen 2. Ansvaret for det meste av øvrige riksveger og øvrige riksvegferjesamband overføres fra staten til fylkeskommunene Fylkeskommunene får økt ansvar for gang- og sykkeltransport 4. Fylkeskommunene får økt ansvar for kollektivtransporten i fylket 5. Statens vegvesen beholdes samlet med en felles (sams) statlig vegadministrasjon på regionalt nivå. Dvs at regionvegsjefene fortsetter å høre under Vegdirektoratet i riksvegsaker og fylkeskommunene i fylkesvegsaker, veglovens 10.

4 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG VEGNETT I DAG Riksveger Fylkesveg Kommunal Øvrig riksveg veg km km km km OFFENTLIG VEGNETT ETTER Stamveg Riksveg km (Vegdirektoratets høringsutkast) Fylkesveg veg Km Kommunal veg Km

5 Trafikksikkerhet Antall drepte i trafikken: Før 2010: Flest drept på riksveg (forholdstall Rv/Fv 85/15) Etter 2010: Forholdstallet ca50/50 for Rv/Fv Antall alvorlig/meget alvorlig skadde: Før 2010: Flest hardt skadde på riksveg (80/20) Etter 2010: Forholdstallet 40/60 for Rv/Fv FK står overfor en helt annen og mye større trafikksikkerhetsutfordring etter FK må etter 2010 bidra i betydelig større grad til at nasjonale trafikksikkerhetsmål blir nådd.

6 Gang- og sykkeltransport 1. FK overtar ansvaret for gang- og sykkelveg langs øvrig riksveg som omklassifiseres 2. FK får etter 2010 et vesentlig større ansvar for gang- og sykkeltransport både i og utenfor byer/tettsteder 3. FK blir en viktigere aktør i arbeidet med å utvikle, drifte og vedlikeholde sammenhengende hovedsykkelnett i byer og tettsteder, sammen med kommunene og staten 4. Staten vil fortsatt ha ansvar for de sykkelveger som hører til framtidig riksveg Staten vil fortsatt ha sektoransvar for gang- og sykkeltransport på veg

7 Kollektivtransport på veg 1. FK overtar ansvaret for å tilrettelegge for kollektivtransport på øvrig riksveg som omklassifiseres. Det gjelder kollektivfelt, holdeplasser, terminaler m.m. FK blir ved omklassifiseringen en enda viktigere aktør for å tilrettelegge for økt kollektivtransport på veg, sammen med kommunene og staten. FK får ved det også et økt ansvar for å bidra til av nasjonale klimamål blir nådd. 2. Staten vil fortsatt ha ansvar for å tilrettelegge for kollektivtransport på det som blir framtidig riksveg. Staten vil fortsatt ha sektoransvar for kollektivtransport på veg.

8 Noen andre konsekvenser FK får i tillegg økt ansvar for: En sikker, effektiv og forutsigbar transport for næringslivet, utrykningskjøretøyer og persontransport med motorkjøretøy på veg Beredskap. Både på vegen og generell samfunnssikkerhet Å redusere støy og lokal luftforurensing fra biltrafikken Universell utforming knyttet til vegtransport Turistveger og verneverdige objekter knyttet til vegtransport

9 Felles administrasjon for riks- og fylkesveg Den felles (sams) vegadministrasjonen for riks- og fylkesveg videreføres, jf Ot prp. nr 68 ( ) om lovendringer innenfor samferdselssektoren I dette ligger at Statens vegvesen ikke skal deles opp men fortsatt være statens vegadministrasjon i riksvegsaker og fylkeskommunenes vegadministrasjon i fylkesvegsaker som i dag Dette er ikke til hinder for at fylkeskommunene som følge av ny ansvarsdeling vil kunne ønske å tilsette noen folk. Det må fylkeskommunene selv vurdere Statens vegvesen legger opp til å videreføre det gode samarbeidet med fylkeskommunene og at tilgjengelige ressurser utnyttes best mulig

10 Sams vegadministrasjon på regionalt nivå STORTINGET Regjering Lover og bevilgninger. Kommuneprp. m.m. FYLKESTING Samferdselsdepartement Vegdirektorat Ulik organisering av politiske organer Fylkesrådmannen eller annen adm. leder Regionvegsjef Sams vegadministrasjon ( hører under, vegl. 10 og instruksen)

11 Nasjonale føringer Vi har i dag en rekke nasjonale føringer for standard, trafikksikkerhet m.m. for øvrig riksvegnett. Føringene er gitt i lov, forskrift og instrukser (rundskriv, håndbøker med bindende bestemmelser m.m.) og gjelder både ved utbygging, drift og vedlikehold. Eks. Vegnormaler, tunnelsikkerhetsforskriften, Håndbok 111 for drift og vedlikehold, skiltforskrifter, forskrifter etter forurensingsloven m.m. De nasjonale føringene skal sikre trafikantene en mest mulig trygg, forutsigbar og effektiv vegtransport, samt bidra til bærekraftig utvikling Flere av føringene kan ved omklassifiseringen falle bort dersom man ikke gjør noe

12 .nasjonale føringer Flertallet i Stortinget ---understreker viktigheten av en fullgod standard på det regionale vegnettet, et akseptabelt nivå på veginvesteringene og en fullgod trafikksikkerhetspolitikk i alle regioner (les fylkeskommuner), se Innst. S. nr. 166 ( ). I Ot.prp. nr 68 ( ) er det forutsatt at det skal vurderes nasjonale føringer (bindende bestemmelser) for standarden på fylkesvegene og trafikksikkerhetsarbeidet i fylkeskommunene. Lovforslaget sikrer hjemler for at slike føringer kan gis i form av forskrifter både knyttet til utbygging, drift, vedlikehold og trafikksikkerhetsarbeidet.

13 Nasjonale føringer - prosess I Ot.prp. Nr. 68 er det forutsatt at arbeidet med nasjonale føringer skjer i form av en prosess: Trinn 1: Eksisterende forskrifter i veglov og vegtrafikklov tilpasses ny ansvarsdeling til til reformen trer i kraft. Trinn 2: Parallelt utarbeides og vedtas enkelte nye forskrifter som av hensyn til trafikantene og brukerne for øvrig må være på plass til reformen trer i kraft. Trinn 3: Et permanent og komplett sett nasjonale føringer for fylkesveg utredes i prosesser der næringsliv, vegbrukere, fylkeskommunene og staten deltar. Basert på utredningen utarbeider, behandler og beslutter staten de nasjonale føringene. Trinn 4: Arbeidet i trinn 3 vil ikke være ferdig til reformen trer i kraft. Behov for midlertidige føringer fra

14 Finansiering og prioritering 1. Statlige midler til øvrige riksveger, tas ut av riksvegbudsjettet og midler tilføres som hovedregel gjennom rammetilskuddet til FK og Oslo kommune. 2. FK og Oslo kommune skal ha fullt finansierings- og prioriteringsansvar innenfor nasjonale føringer. I dette ligger bl.a. at de får ansvaret for å prioritere midler mellom skole, veg, kollektivtransport, næring, kultur, m.m.

15 Nasjonal transportplan - hovedmål 1. bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader 2. bygge transportpolitikken på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren 3. bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet 4. transportsystemet skal være universelt utformet I tillegg skal etatene presentere strategier for å få mer godstransport på sjø og bane i stedet for på veg, og mer kollektivtrafikk og mer gange og sykling i byene.

16 Areal og transport Vegdirektør Terje Moe Gustavsen: Arealbruk er all transports mor

17 Utfordring - persontransport

18 Utfordring - godstransport

19 Statens vegvesens sektoransvar Samordne etatenes arbeid med NTP Koordinere trafikksikkerhetsarbeid Pådriver for bedre kollektivtrafikk Koordinere arbeid med nasjonal sykkelstrategi Tilrettelegge for gående Pådriver i arbeidet med helhetsløsninger i by Koordinere arbeidet med UU i transportsektoren Redusere miljøbelastning fra vegtrafikk Legge til rette for effektiv vegtransport Sektoransvar for SATP

20 Grunnlag for innsigelse PBL 5-4 fjerde ledd: Dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse, eller overordnet plan, kan det fremmes innsigelse

21 Grunnlag for innsigelse fra SVV - egen veileder fra Vegdirektoratet Lokalisering av utbyggingsområder og trafikkskapende aktiviteter Utilstrekkelige løsninger for ulike trafikantgrupper (gående, syklende og kollektivtrafikken blir ofte glemt!) Linjeføring / Trasèvalg Veg- og trafikktekniske forhold (vegnormalene) Kostnader Trafikksikkerhet Framkommelighet Miljøhensyn (støy og luftforurensning ) Nedbygging av aktuelle veglinjer Utbyggingsrekkefølge Vernehensyn

22 Statens vegvesens praksis knyttet til RPB-kjøpesentre SVV er aktive sammen med FK og FM Ofte tema på regionale planmøter Bygger opp om føringer i overordnet plan Legger stor vekt på RPR for SATP Varsler ofte innsigelse mot nye senter langs veg Stor kreativitet hos utbyggere for omgåelse Stort press politikere snur fort Bruksendringer Viktig RPB og RPR som støtte Behov for mer ensartet praksis i Statens vegvesen? Usikkerhet knyttet til forvaltningsreformen

23 Endring som følge av forvaltningsreformen? Tre roller: 1. Forvalte riksveg på vegne av staten 2. Forvalte fylkesveg på vegne av FK 3. Sektoransvar/statlig fagmyndighet Hvordan håndtere disse rollene samtidig?

24 Takk for oppmerksomheten!