Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012
|
|
|
- Arnhild Bø
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012
2 Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..?
3 Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften? Vegvær, nytt beslutningsstøtteverktøy til entreprenører Hva? Hvorfor? Hvordan?
4 Klimaendringer i Norge Havnivåstigning på mellom 40 og 70 cm Varmere i alle landsdeler Oftere og mer intense ekstreme værhendelser (storm/orkan, flom, tørke, skred) Mer nedbør i hele landet (både flere dager med nedbør og flere ekstreme nedbørshendelser)
5 Klimaendringer i Norge Kortere snøsesong (mindre snø i lavlandet; på sikt også mindre snø i fjellet) Vintrene får omtrent like lange overgangsperioder med temperaturer rundt 0 C I kystnære områder vil vintrene ha flere perioder med temperaturer omkring 0 C Hentet fra: IPCC (FNs klimapanel), rapporten «Klima i Norge 2100», Klimatilpasning til NTP
6 Hva betyr klimaendringer for vinterdriften? Varmere i alle landsdeler: flytting av klimasoner flere og mer intense lavtrykk («mer vær») Mer nedbør som snø, og med høyere intensitet: skredfare, særlig i kombinasjon med sterk vind problemer med å møte krav til når vegen skal være ryddet Mer nedbør som regn, og med høyere intensitet: flere flomskred, færre smelteskred
7 Klima og transport Etatsprosjekt i Statens vegvesen Resultater: bygget opp kompetanse på klimaendinger i etaten sikre drift/vedlikehold av dagens konstruksjoner og planlegge for morgendagens klima mer forskning og bedre kunnskap om flom/skredsikring og varsling behov for samordning av værdata for både forskning og overvåking
8 Hva er Vegvær? Et prosjekt i Statens vegvesen, Vegdirektoratet Jobber for sentral innsamling, bearbeiding, lagring og presentasjon av dynamiske værdata, og dermed bedre informasjonen om værforhold langs riks- og fylkesveger i Norge
9 Bakgrunn Statens vegvesen har ca 250 værstasjoner langs vegene (anbefalt ca 300) Værstasjonene eies og driftes av regionene Nyttig verktøy for entreprenører i forbindelse med vinterdrift Varierende tilgang pga gamle kommunikasjonsløsninger 2012: ekstra midler for oppgradering
10 Observasjoner fra værstasjoner Verdier som måles: lufttemperatur luftfuktighet (gir duggpunktstemperatur) vegbanetemperatur (overflate) kamera nedbør vindhastighet og retning - stråling - dybdetemperatur i vegbane - restsalt, frysepunkt og mange flere Plassering: steder som er spesielt utsatt for vind (fokkutsatte steder), tidlig frysing (kuldehull, broer, skyggepartier, nærheten av vann) og lignende steder som representerer klimaforholdene i området på en best mulig måte (områderepresentative)
11 Hva finner man i Vegvær? Observasjoner fra værstasjoner nåtid historisk (for å se utvikling av en måleverdi, for eksempel vegbanetemperatur gjennom natta) Kamerabilder Prognoser for vegbanen 10 timer fram, ny prognose hver time vegbanetemperatur føreforhold (tørt, vått, is/glatt, snø, snøfokk svak vind, snøfokk sterk vind, «fare»)
12 Prognoser for vegbanen Bruker en egen prognosemodell for vegbanen «legger været ned på vegen» Data som brukes inn i modellen: værobservasjoner fra SVV sine værstasjoner vanlige værvarsler fra met.no Det lages prognoser for vegbanetemperatur og føreforhold for punkter og vegstrekninger Punktene er værstasjonene Vegstrekningene kan være mellom feks 200 m - 4 km Innenfor hver strekning er det like temperaturforhold (feks en bro, en veg langs et jorde, en kuldegrop) og føret er derfor noenlunde likt
13 Status Vi har prognoser for veger i Østfold og 2 fjelloverganger: Rv 52 Hemsedal og E 136 Lesja 26 nye kontraktsområder legges til i løpet av våren 2012 Oslo, Akershus, Vestfold, nesten hele Buskerud, nesten hele Hordaland, nesten hele Sogn og Fjordane, noen områder i Møre og Romsdal og noen områder i Telemark 10 nye områder legges til i løpet av vinteren 2012/2013 Flere områder i Møre og Romsdal og videre opp til Trondheim, 4 områder rundt Bodø
14 Hvorfor Vegvær? Får bedre informasjon om været på vegen! Kan planlegge arbeidsdagen bedre Salttiltak kan gjøres nærmere opp mot værhendelsen rett tiltak til rett tid (mindre salt?)
15 Vegen videre Samarbeid med meteorologisk institutt om kvalitetssjekk av værobservasjoner (pågår) Samarbeid med NVE, Jernbaneverket og meteorologisk institutt om bruk av værdata til skredvarsling (pågår) Tilgjengeliggjøring av observasjoner og prognoser til entreprenører (pågår) Ønsker: tilbakemeldinger fra entreprenører av nytteverdi og brukervennlighet av web-løsning tilbakeføring av tiltaksdata for å bedre prognosene
16
17 Dagens reklame!! Vær på veg-konferanse I Oslo november 2012 Sett av dagene allerede nå
Vinterdrift jfcldi&feature=share
Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen Innhold Kapittel
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan
Vegmeteorologi.
Vegmeteorologi [email protected] Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009
VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 Fokusområder Statens vegvesen Fremkommelighet Trafikksikkerhet Miljøhensyn Bakgrunn 250 klimastasjoner
Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold
Vegmeteorologi [email protected] Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet
Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet med prosjektgruppen Transport, miljø og forskning, 2. april 2008 FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Kostnadsrammen 20 mill
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger
Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:
Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
Kravspesifikasjon Værstasjoner
Kravspesifikasjon Værstasjoner Teknologidagene Vær på veg 2014 Bakgrunn Første versjon 1.0 utarbeidet i samarbeid med Meteorologisk Institutt. Gjeldende versjon i dag er 1.2. Målsettinger: Samler ensartet
Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord
Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens
Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Foredrag P5: Vegnettet i et endret klima Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Jordas overflatetemperatur i de siste 1000 år og prognoser for neste århundre(ippc
Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet
Klima og transport Det første året Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Arbeidsemner og delprosjekter 2. Data: innsamling, behandling og lagring 1. Premisser og implementering 3. Flom- og erosjonssikring
Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet
Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning
Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,
HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet [email protected]; anne.solveig.andersen@met.
Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS
Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell
DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars
DP4 Skredovervåkning- og varsling Tore Humstad Vegdirektoratet 19. mars Skredovervåkning og -varsling Delprosjektet skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning og varsling av skredfare. Overvåkning
Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning
Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning Sara Skutlaberg, Statens vegvesen Skred langs vegen Statens vegvesen er ansvarlig for 55.000 km veg langs det norske vegnettet 539 vegstrekninger,
Dimensionering av vegdrenering i fremtiden
Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring
Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
Om tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Om tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Om tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Om tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
FoU-prosjekt i Statens vegvesen
FoU-prosjekt i Statens vegvesen 2007 2010 Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Prosjekteier Teknologiavdelingen Prosjektleder Gordana Petkovic Mål: Forbedre rutiner for prosjektering,
Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal. Tore Humstad, Vegdirektoratet. Oslo, 31/3-2009
Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal Tore Humstad, Vegdirektoratet Oslo, 31/3-2009 Mål for delprosjekt 2 -datahåndtering Gjøre data knyttet til vær, klima og vegnett tilgjengelig.
Hvordan få bedre varsler Etablering av nye værstasjoner. Foto: met.no Knut Inge Orset, Vegdirektoratet
Hvordan få bedre varsler Etablering av nye værstasjoner Foto: met.no Knut Inge Orset, Vegdirektoratet Hvorfor nye værstasjoner i fjellet? Alle værstasjoner med lufttemperatur Alle med lufttemperatur over
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane
Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima
Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
Hva gjør Statens vegvesen for å sikre at vegnettet er framkommelig? v/ Trafikkdirektør Kjell Bjørvig Statens vegvesen
Hva gjør Statens vegvesen for å sikre at vegnettet er framkommelig? v/ Trafikkdirektør Kjell Bjørvig Statens vegvesen Innhold Generelt om hendelser på vegnettet Hva gjør Statens vegvesen? Retningslinjer,
Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre
Temadag skred og skredvarsling 10.4.2013 Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre Randi Harnes Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Oppsummering av arbeidet til nå Oppdateringen av de regionvise
Om tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Om tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Kapittel E - Beslutningsstøtte 1 Innhold i presentasjon Generelt om vær og vegmeteorologi Hjelpemidler i vinterdriften - Klimastasjoner - Produkter fra met.no -Lokalkunnskap
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt
Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet
Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet
Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter
Transport- og logistikkdagen 2014 Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Ivar Christiansen Trafikkforvaltning / Vegdirektoratet Google en global ITS-aktør nær deg 2 ITS strategi februar 2013 ITS handlingsplan
Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet
Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Harald Norem Statens vegvesen Et alvorlig spørsmål Hvordan kan vi ta hensyn til klimaendringer hvis vi i dag ikke har tilstrekkelig
Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes
Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Fagdag vinterdrift Region midt 22.10.15 Bjørn Kroken Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Innhold (hva
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
Vegdrift 2014 - sommerdrift
Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift 2014 - sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet 05.11.2014
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE
Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
Vær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
Klima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
Klimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
Ekstremvær og varsling en stor utfordring
Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende
Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer
Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,
Snøskredvarsling. Birgit K. Rustad NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Snøskredvarsling Birgit K. Rustad NVE NVE har nasjonalt skredansvar og vi jobber med å etablere landsdekkende skredvarsling. Vi i denne sammenhengen er: pluss mange samarbeidspartnere vi har greid å knytte
Forslag til endringer i håndbøker. Driftskontrakter
Forslag til endringer i håndbøker Behovet for å være i forkant av uønskede hendelser på vegnettet og dermed begrense deres konsekvenser blir enda større i et endret klima. Det viktigste i denne sammenheng
Nye værstasjoner til skredformål. Teknologidagene 10. oktober 2012 Cecilie Stenersen Met.no
Nye værstasjoner til skredformål Teknologidagene 10. oktober 2012 Cecilie Stenersen Met.no Arbeidsgruppe I 2010 ble det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra JBV, SVV, NVE og met.no som fikk
Beredskapsplan for naturfare i Hardanger
Beredskapsplan for naturfare i Hardanger Workshop Fagplan for flaum og skredfare Odda 23. mai 2017 Julie Engelien Bjørlien 30.05.2017 Disposisjon Hvorfor har vi en beredkapsplan for natufare og hva brukes
Klimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger
2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014
Klimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen
Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010
Klimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
Estimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?
Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Foto: Dag Theodor Andreassen Foto: Henrik Lissman, rv 76 Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt)? 2007 2010 (2013) «Klima og transport» Vurdere
Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer
3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100
Vær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes [email protected] Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
Vegtrafikkindeksen. Årsindeks
Vegtrafikkindeksen 2011 Årsindeks Vegtrafikkindeksen 2011 Det var 1,5 meir trafikk i 2011 enn i 2010. Trafikken med lette kjøretøy auka med 1,3, mens trafikken med tunge kjøretøy auka med 2,9. Trafikkauken
Klimautfordringer og vannhåndtering
Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer Muligheter og utfordringer i kraftsektoren frem mot 2100 Roger Steen NVE 9/3-10 Disposisjon Klima og vær Ulike effekter av klimaendringer Klimaendringer,
Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune
Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise
Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET)
Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET) 05.09.2019 Lokal luftforurensning i Oslo PM - svevestøv NO X PM NO 10 2
Vegtrafikkindeksen januar 2017
Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen januar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2017 Det var 5,1 % meir trafikk i januar 2017 enn i januar 2016. Det var 4,4 % meir trafikk med lette
