Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer Muligheter og utfordringer i kraftsektoren frem mot 2100 Roger Steen NVE 9/3-10

2 Disposisjon Klima og vær Ulike effekter av klimaendringer Klimaendringer, klimaeffekter og mulige konsekvenser for norsk kraftforsyning Kort om klimastatus i kraftforsyningen Hva kan vi gjøre for å sikre god klimatilpasning? 2

3 Vær vs. klima Vær - et øyeblikksbilde som vi kan måle (temperatur, fuktighet, solskinnstimer, vind, nedbør, osv) 3 Klima gjennomsnittsvær (minst 30 års perioder) Kan deles inn i soner. Tropisk, arktisk osv Vi kan si noe om ekstremene og gjenomsnittet for de ulike soner

4 Temperaturutvikling Kilde: met.no

5 Klimascenario Et klimascenario er ikke det samme som et varsel, men derimot en mulig utvikling basert på forhold man vet påvirker klimaet. I våre områder er det store naturlige variasjoner både fra år til år og på større tidsskalaer. Det er også usikkerhet med hensyn til utslipp av klimagasser og partikler i fremtiden. Klimaet påvirkes ikke bare av menneskeskapte utslipp, men også av for eksempel endringer i solutstråling og vulkanaktivitet. De globale klimamodellene har betydelige begrensninger. Ulike klimamodeller gir litt forskjellige resultat (særlig for nedbør). 5

6 6 Kilde: Klima i Norge 2100

7 Klimaendringer, klimaeffekter og mulige konsekvenser for norsk kraftforsyning

8 Utgangspunkt Kraftforsyningen er robust i forhold til vær (klimalaster) Det er oftest ekstremlastene som er et problem og gjerne i kombinasjon Nedising, sterk vind, tre-velt og forurensing på linjer, lyn osv I den grad klimaendringer gir mer ekstremlaster og på nye områder vil tilpasningsbehovet være tilstede. M.a.o. store endringer i klimalaster = stort tilpasningsbehov Mer tilgjengelig energi vil kunne utnyttes til økt produksjon 8 Kraftforsyningsanlegg bygges med lang teknisk levetid og tar lag tid å bygge. En demning, trafo eller høyspentnett kan være planlagt for å stå i f.eks år Bestillings-/leveringstid på en trafo kan være mnd

9 Oppsummering: Effekter basert på klimascenario for Norge frem mot Temperaturen i Norge vil stige med 2,3 til 4,6 grader C (frem mot 2100) - Årlig nedbørsmengde øker med 5 til 30 % - mest utsatt: Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge - det forventes opptil 15% mindre nedbør på Sør- og Østlandet på sommeren - konsekvenser: økt frekvens av flom (oversvømmelse), regnflom, skred og ras, tørke (skogbrann) I hele landet vil ekstreme nedbørsmengder opptre oftere Det forventes en økning av antall dager med sterk vind 9 Økt havnivå, 70 cm sør/vestlandet, 60 cm i nord, 40 cm i Oslo-/Trondheimsfjorden økte problemer med stormflo Kilde: Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret, NVE, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret rapporten Klima i Norge 2010 på oppdrag fra NOU-Klimatilpassing 2009

10 Mer nedbør økt potensiale for kraft Årsnedbør Endringer i tilsig 10

11 Prosentvis endring i avrenning Mest økning langs kysten og vest for vannskillet Liten endring i sør og øst Typisk 5-20% økning over store områder 11

12 12 Prosentvis endring i avrenning fordelt på sesong

13 Hvordan påvirker endringer i klimaet energibruken? 13 Kilde: CICERO Rapport 2009:04

14 Klimautfordringer som kan berøre sikkerheten kraftforsyningen 14 Temperatur Høyere middeltemperatur bidrar til en del effekter. Endret varmebehov (..økt kjølebehov) Økt frekvens av veksling mellom fryse/tine frostsprenging Kan bidra til øket nedbryting/forvitring på betong og stein konstruksjoner demninger, bygninger betongfundament for master osv Mulig forflytting av problemområder i forhold til ising på nettet og store snølaster på tilgrensende vegetasjon (linjer brytes ned) Mulig økt problem med linjesig ifm høye sommertemperaturer. Og dermed kan disse berøre underliggende vegetasjon, med kortslutning som resultat. Skogbranner kan også oppstå på denne måten. Nye områder berørt

15 Nedbør Scenarioene med et varmere klima vil bidra til mer intense regnskyll i Norge (nytt flomregime) Flom i mindre, bratte og som oftest uregulerte vassdrag, Utsatte kraftforsyningsanlegg (nett/trafo o.l) i slike områder kan bli satt under vann Mer vann i regulerte vassdrag vil bidra til økt produksjon, men økt tilsig kan også gi økt overløp. Viktig med økt årevåkenhet 15 Mer vann i uregulerte vassdrag vil: både bidra til redusert mulighet for å dempe flommer, men også redusert mulighet til å utnytte energien dette vannet representerer.

16 Skred og tørke Skred Mer intenst nedbør vil bidra til endringer i skredfrekvenser. Både faste installasjoner og nett kan bli mer utsatt. Tørke Endringer i nedbørsregimet kan i tillegg føye til nye områder på listen over risikoområder for skred, der det godt kan tenkes at det ikke er bygd inn skredsikringstiltak i og rundt anleggene. Tørkeperioder og økende skogbrannfare. Skogbranner medfører risiko for nettet og evt andre installasjoner i området 16

17 Endringer i grunnforhold 17 Høyere middeltemperatur vil påvirke, når og hvor lenge det vil være, tele i bakken Dette vil igjen påvirker stabiliteten til f.eks. skog i.f.m. sterk vind Tørke eller vannmetting i grunnen vil påvirke alt som ligger nedgravd og i kulverter Endringer i grunnforhold påvirker livslengden på kabler og rør Endringer i drenering eller mangler på drenering kan lede til bevegelser i grunnen som igjen kan yte stress på kabler og rør. SOU 2007:60 konkluderte i forhold til Fjernvarme at: En högre grundvattennivå och en ökad mängd nederbörd medför att dräneringssystemen behöver förbättras

18 Vind 18 Usikre klimafremskrivninger når det gjelder vindstyrke og retning. De fleste fremskrivninger gir liten eller ingen endring. Men, mulighet for økt frekvens av ekstremvind Nettet og bygninger er oftest bygd med hensyn til rådende vindretninger. Endring i disse retningene kan bidra til at konstruksjonene ikke like godt kan motstå kreftene kastevinder i styrke med storm/orkan representerer. Vind representerer også et energipotensial for denne typen fornybar energi.

19 Luftfuktighet Økt temperatur, økt avdamping og økt luftfuktighet, Økende problem med råte? i treverk (strømmaster/bygninger) Luftfuktighet og saltkrystallisering Økt behov for vedlikehold i tre og murkonstruksjoner Salt og forurensning Kraftig vind vil kunne øke nedslag av salt og dermed øke risikoen for overslag knyttet til saltbelegg på isolatorer og gjennomføringer. Også innslag av forurensninger i luften vil kunne gi problemer ved for eksempel snø- og isbelegg på isolatorene 19 Havnivåstigning fører til økt stormflonivå Havflommer (stormflo, springflo). Utfordring knyttet til lavtliggende kraftforsyningsanlegg. Basert på de tall som fremskrivingen av fremtidig stormflonivå kan ligge på, vil det potensielt komme i konflikt med eksisterende anlegg

20 Lyn-aktivitet Økt temperatur, fuktighet og uvær mulig effekt på lynfrekvens? NB: lynaktivitet er lite beskrevet i IPCC og annen klimalitteratur, men det kan henvises til noen klimamodelleringer der økt global temperatur gir økt frekvens av lyn. Lynnedslag er pr i dag en stor årsakskilde til avbrudd i strømforsyningen Viktig fagområde der vi trenger å vite mer 20

21 Vegetasjon måneder lengre vekstsesong Raskere vegetasjonstilvekst gir økt utfordring knyttet til berøringsfare knyttet til luftspenn. Økt behov for skogrydding rundt linjene. Høyere skog tilsier at ryddegatene raskt kan bli for smale i forhold til høyden på luftspennet og med den følge at skogen kan velte over linjene ifm tung snø/vind. Tregrensen beveger seg høyere opp snaufjell blir til skog behov for å rydde linjene høyere opp i fjellet. Vegetasjonstilvekst øker i tillegg mengde brennbart materiale og dermed skadeomfanget i forbindelse med evt. skogbrann,

22 Følgeskader pga uvær 22 Stormskader på nett og andre faste installasjoner og bygg Ekstra utfordring når det er manglende tele i bakken Treveltvelt, fremkommelighet i terrenget osv Ekstremnedbør kan gi flom og skredfare i nye områder enn hva man tidligere har vært vant til. Mulige utfordringer for installasjoner som ligger i slike områder Utfordringer knyttet til reparasjonsberedskap Værforhold kan gi problemer ifm reparasjon og oppretting (som følge av vanskelige arbeidsforhold for de som skal reparere skader) Ekstra utfordringer om andre infrastrukturer også er berørt Redusert fremkommelighet på vei, telenett osv

23 Av totalt 59% av virksomhetene som mener klimaendringer kan skade dem, er det kun 24% som har konkludert med at noe må gjøres Informert Tror at klimaendringer kan medføre sikkerhetsmessige utfordringer JA NEI 24 % 10 % Skal tilpasse seg.. Har analyser, planer om tilpasninger.. 35 % 31 % Skal ikke tilpasse seg.. 23 Base: Alle (n=137) Kilde: NVE rapport 16/2009

24 Hva kan vi gjøre? Ledelse under usikkerhet Klimatilpasning handler på mange måter om å ta høyde for en usikker fremtid Dette betyr at man må analysere lokale utfordringer og ta nødvendige hensyn til klimaendringer i alle planer og prosesser som vil være relevante for å oppnå en godt tilpasset virksomhet.

25 Bransjens muligheter for tilpasning 25 Norsk kraftforsyning er i konstant endring. Store tilpasningsmuligheter i takt med nybygging, oppgradering av eksisterende anlegg og ifm vedlikehold Forutsetningen er at tilpasningsspørsmålet settes tydelig på agendaen i alle faser:... Formidling av myndighetskrav og gjennom tilsyn Utredninger Planlegging Søknader om bygging Design og byggefasen Drift og vedlikehold Beredskap

26 Sluttord. Selv om det er mange og store kunnskapshull rundt temaet klimaendringer så vet vi nok til å gjøre fornuftige tilpasningsgrep. By failing to prepare, you are preparing to fail. Benjamin Franklin 26