Klimatilpasning i NVE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Klimatilpasning i NVE"

Steffen Klausen
8 år siden
Visninger:

1 Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal

2 Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer for vannressurs- og energiforvaltningen. NVE skal gjennomføre klimatilpasning på alle sine forvaltningsområder. Dette innebærer blant annet endringer i krav og forskrifter for damsikkerhet, sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen, flom- og skredsikring samt sikker arealbruk. NVE skal aktivt bidra til å øke kunnskapen i samfunnet om klimaendringer.. Egen strategi for

NVE skal gjennomføre klimatilpasning på alle sine forvaltningsområder.

3 Egen Klimatilpasningsstrategi Klima, hydrologi, havnivå og skred Effekter & Klimatilpasning Prinsipper Skred og vassdrag Forvaltningsområde Status Behov for FoU Klimatilpasning Kraftsektoren 3

Prinsipper Skred og vassdrag Forvaltningsområde

4 Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom:

5 Klimaendringer i Norge Varmere? JA! C (spenn C) Våtere? JA (?) + 18 % (spenn 7-23 %) Mer styrtregn? JA! Havnivåstigning? JA! cm Flere stormer? Tror ikke det Mindre snø? JA, men Mindre breer? JA! Påvirker vannføring (flom) og skred Norsk klimaservicesenter

JA! + 15 55 cm Flere stormer? Tror ikke det Mindre snø?

6 Avrenning i fremtiden, sesonger RCP8.5, prosentvis endring vs a) Vinter b) Vår c) Sommer d) Høst

7 Flommene blir større her og mindre der Regnflommene blir større og kommer oftere. Snøsmelteflommene blir færre og mindre. Prosent endring, store flommer Foto: Ingjerd Haddeland

8 Skred i fremtidens klima Været er en av de viktigste utløsningsfaktorene for skred. Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren, eksempler: Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flomskred og jordskred Høyere temperatur redusere faren for tørrsnøskred, øke faren for våtsnøskred og sørpeskred Mer nedbør & økt vanntrykk i sprekksystemer økt fare for steinsprang og steinskred Økt aktsomhet

økt fare for flomskred og jordskred Høyere temperatur redusere faren for tørrsnøskred, øke faren for

9 Klimatilpasning - Hva kan vi gjøre? 1. Utslippsreduksjoner! 2. Vedlikehold! 3. Bruk fremskrivninger for beregning av dimensjonerende verdier og i planleggingen!

10 Prinsipper for dynamisk klimatilpasning Tiltak/beslutninger som har kort levetid vurderes ut fra dagens klima For tiltak/beslutninger med lang levetid, vurderes det om det skal bygges for å tåle forventede endringer i løpet av levetiden eller om de utformes ut fra dagens klima, men klargjort for forsterkninger/endringer. Tiltaket/beslutningen bør være klimarobust, dvs. bør fungere selv om klimaet blir noe annerledes enn forventet. Klimatilpasning som bidrar til måloppnåelse på flere områder er vinn-vinn og bør prioriteres høyt. 10

dagens klima, men klargjort for forsterkninger/endringer. Tiltaket/beslutningen bør være klimarobust, dvs.

11 Skred og vassdrag forvaltningsstatus

12 Klimatilpasning, flom og klimapåslag For klimatilpasning bruker NVE en tredeling: 0% Store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer 20% Nedbørfelt hvor regnflommer vil dominerer i fremtiden Alle små nedbørfelt som reagerer raskt på regn 40% I noen områder er forventede endringer enda større. Der anbefaler vi at en 40% økning vurderes i tillegg.

dominerer i fremtiden Alle små nedbørfelt som reagerer raskt på regn 40% I noen

13 Havnivåstigning Naustdal, 2100: 67 cm (usikkerhet cm)

14 Klimatilpasning, skred og klimapåslag Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene og prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer 2:2011 og sikkerhetskravene i TEK10 (1000-års skred) Kartlegging viktig 14

kravene og prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer 2:2011

15 Sentrale dokumenter fra NVE for klimatilpasning, flom og skred

16 Pågående arbeid «Klimaprofil» for Sør- Trøndelag» «Bestillerskjema» for kommunene ved innkjøp av konsulenttjenester for skredfarekartlegging. 16

17 Sammendrag Klimaprofil Sør- Trøndelag Tabell 1: Sammendrag som viser forventede endringer i Sør-Trøndelag fra til Økt sannsynlighet Mulig økt sannsynlighet Uendret eller mindre sannsynlighet Usikkert Ekstremnedbør Sterk vind Regnflom Snøsmelteflom Tørke Isgang Kvikkleireskred Steinsprang og steinskred Fjellskred Snøskred Forklaring Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann NB! Liten endring Det forventes flere og større regnflommer. NB! Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi noe økt fare for tørke Kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger lenger opp i vassdragene enn i dag Økt erosjon som følge av økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. NB i Sør-Trøndelag Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av disse skredtypene Det er ikke forventet at klimaendringene vil gi vesentlig økt fare for fjellskred Fra tørrsnøskred til våtsnøskred Jord-, flom- og sørpeskred Stormflo Økt fare som følge av økte nedbørmengder NB! Som følge av havnivåstigning forventes stormflonivået å øke NB! 17

nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann NB!

18 Mindre av dette tross klimaendringer Vigrestad, Hå kommune 7. august 2014 Foto: Hå kommune

Like dokumenter

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige