ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen"

Torfinn Patrik Edvardsen
8 år siden
Visninger:

1 ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

2 NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene innen skredforebygging. Regionkontorene Planlegger, utfører og gir råd om miljøtiltak og sikringstiltak mot flom, erosjon og skred Er høringsinstans for planer etter plan- og bygningsloven Vurderer konsesjonsplikt for vassdragstiltak i henhold til vannressursloven Gjennomfører miljø- og sikkerhetstilsyn knyttet til konsesjoner og vassdragsanlegg Gir flom- og skredfaglig hjelp i beredskaps- og krisesituasjoner

Regionkontorene Planlegger, utfører og gir råd om miljøtiltak og sikringstiltak mot flom, erosjon og skred Er høringsinstans for planer

3 Hvordan ta høyde for det usannsynlige?

4 Trygge prinsipper naturfarer Holde folk unna flom eller skred Holde flom eller skred unna folk

5 Hva vet vi om naturfarene i Lister? Flomforhold Store vassdragsreguleringer farlig sovepute over tid Skred Havnivåstigning Konsekvenser av klimaendringer

6 Hva har vi kartlagt - flom Egentlig svært lite - kanskje det er bra utgangspunkt? Kan bety små utfordringer på grunn av vedogslig arealbruk Men kan og bety at våre tilbud siden 1997 ikke har blitt fanga opp? Flomsonekart Liknes Under arbeid Flomsonekart Tonstad Kommer Flomsonekart Feda Aktsomhetskart for flom utarbeidet for hele landet

tilbud siden 1997 ikke har blitt fanga opp?

7 Hva må vi passe på Oversikt over bekker og kulverter Oppfølging rister og sluk - Stikkrenner og rør Hvor går vannet når kummer og rør ikke tar unna? Kan vi tilbakeføre til åpen bekk? Eller etablere et idiotsikkert nødløp/ flomvei? Vedlikehold av sikringstiltak Begynnende erosjon i bekkekanter Opprydding i kritiske bekker fjerne vindfall, søppel

Kan vi tilbakeføre til åpen bekk? Eller etablere et idiotsikkert nødløp/ flomvei?

8 Hva har vi kartlagt - skred Aktsomhetskart for snøskred og steinsprang utarbeidet Hva gjør vi videre? Samtlige kommuner forespurt om innspill til kartleggingsplan for skred Første generasjons plan utarbeidet Prioriteringer gjort Kartlegging starter opp fremdrift avhengig av tilførte midler

Samtlige kommuner forespurt om innspill til kartleggingsplan for skred Første

9 Hva er vi bekymret for - skred Tiltak i bratte lier med løsmasser veier/ skogsveier/ planering Fører mer eller mindre alltid til endring i forhold til overvann ofte utløsende faktor for skred Egen veileder utarbeidet Sikringstiltak Manglene oppfølging/ organisering/ ansvarsplassering av sikringstiltak vedlikehold av tiltak som har vært betingelse for bygging Bolter, nett, snøskjermer mm

veileder utarbeidet Sikringstiltak Manglene oppfølging/ organisering/ ansvarsplassering av

10 Tilpasninger til klimaendringer økt atksomhet følsomhetsanalyser? Bratt terreng og jordskred,flomskred? Tettstedsområder der elv møter sjø (havnivåstigning + flom) Tettsted og verdier langs vassdrag på Vestlandet Overvann og mindre vassdrag i tettsteder? Samarbeid forskning forvaltning varsling - beredskap! 11

Tettstedsområder der elv møter sjø (havnivåstigning + flom) Tettsted og

11 Klimaendringers effekt på flom i Norge Beregnet endring i 200-årsflom fra til , median av 325 fremskrivninger Endring (%) Eks. Hordaland 40% for vassdrag og tilstøtende vassdrag der det er beregna slik øke domineres av regnflommer i dagens klima 20% for øvrige nedbørfelt Hele landet: 20% øke for nedbørfelt < 100 km2 Kilde: Deborah Lawrence, NVE

Hordaland 40% for vassdrag og tilstøtende vassdrag der det er beregna slik øke domineres av

12 Sjekkliste må ha begrunnelse!

13 Beredskap- og krisehandtering NVE kan bistå lokalt og regionalt beredskapsansvarlege med: Informasjon og rådgjeving om situasjonen og handtering av den Råd om spesialkompetanse og undersøkelser Skredfagleg kompetanse (eigen og ekstern) Kommunikasjonsfagleg kompetanse ved store hendingar Krise- og hastetiltak Bistå med permanente sikringstiltak etter ei krise. Prioritering etter risiko og nyttekost.

undersøkelser Skredfagleg kompetanse (eigen og ekstern) Kommunikasjonsfagleg kompetanse ved store

14 Eksempel på begrunnet vurdering Det har aldri gått skred her. I aktsomhetskartet for snøskred er det vist potensielt fareområde i planområdet. De er tett skog i utløsningsområde. Foran planområdet er det en kolle som vil virke som skredvoll. På grunnlag av dette har kommunen vurdert at det ikke er reell snøskredfare

15 NVE er høringspart for arealplaner som omfatter eller berører: Vassdrag og vassdragsnære områder, særlig: Flom- og erosjonsutsatte områder, innsnevringer av naturlig vannløp, overflateavrenningsproblematikk Vassdragsmiljø/allmenne interesser i vassdrag Vernede vassdrag og nedbørfelt til vernede vassdrag Dammer, flom- og erosjonssikringsanlegg Skredfare Skredutsatte områder (alle typer skred i naturlig terreng) Vannkraftverk/energianlegg/kraftledninger Eksisterende anlegg Anlegg under konsesjonsbehandling Ev. konflikt med samla plan 16

vassdrag og nedbørfelt til vernede vassdrag Dammer, flom- og erosjonssikringsanlegg Skredfare Skredutsatte områder (alle typer skred i

16 Anbefalt kompetanse for utredning av flom- og skredfare Vurdering av potensielle fareområder i kommuneplan kan i utgangspunktet utføres av kommunen Detaljert farekartlegging i reguleringsplan skal utføres av fagkyndig Fagkyndig bør kunne dokumentere kompetanse i form av CV og referanseliste Relevante fag: Flom: Hydraulikk/hydrologi/meteorologi/naturgeografi Snøskred: meteorologi/ingeniørgeologi/naturgeografi Jord-, stein- og fjellskred: geologi/ingeniørgeologi/geoteknikk Kvikkleireskred: geoteknikk/geologi/byggje- og anleggsteknikk

og referanseliste Relevante fag: Flom: Hydraulikk/hydrologi/meteorologi/naturgeografi Snøskred: meteorologi/ingeniørgeologi/naturgeografi

17 Sikkerhetskravene følger av plan- og bygningsloven Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak

Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.

18 Styrtflom flom i sidevassdrag og bekker 19

19 Overvannsflom (pluvial flom) Flomvei over bensinstasjon! (Arnold Tengelstad) 20

20 Havstigning og stormflo Foto manipulation (Tor Sponga) 21

21 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (TEK10) (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nom. årlige sanns. S1 Liten 1/20 S2 Middels 1/200 S3 Stor 1/1000 (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. 22

22 7-3. Sikkerhet mot skred (TEK10) (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nom. årlige sanns. S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/

23 Trinnvis prosedyre Kommuneplan og kommunedelplan Identifisere områder med potensiell fare ved bruk av aktsomhetskart og tommelfingerregler. Vurdere og styre arealbruken Hensynssone med bestemmelse om nærmere utredning Reguleringsplan (områdeplan og detaljplan) Kvantifisere og kartfeste reell fare i henhold til sikkerhetsnivå Vurdere og styre arealbruken Hensynssone med bestemmelse om risikoreduserende tiltak Byggesak Tilstrekkelig sikkerhet skal være dokumentert

24 ROS-analyse Ikke nødvendig å bruke sannsynlighet på kommuneplannivå Bruk riktig akseptkriterier på reguleringsplannivå, jf. TEK10 Ved tvil må en bruke fagkyndig for å gjennomføre utredning

Like dokumenter

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse