Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Transkript

1 Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse

2 Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon for kunnskap om Berggrunn Mineralressurser Løsmasser Grunnvann Visjon: GEOLOGI for samfunnet

3 Hva er skred? skred = ras Rask massebevegelse av snø, løsmasser eller fjell Skred er en naturlig prosess som er med på å bryte ned landskapet

4 Skredtyper Skred i fast fjell Skred i snø Skred i Løsmasser

5 Fast fjell Steinsprang Steinskred Fjellskred Enkeltblokk Mister energien når den støter mot bakken Kan av og til hoppe eller trille langt Større del av fjellet går ut (noen hundre til flere hundre tusen kubikkmeter) Deler seg i flere steinblokker Store hendelser (hundretusener til mange millioner kubikkmeter) River med seg vegetasjon og løsmasser Lenger utløp enn steinsprang og steinskred Foto NGI

6 Snø Snøskred Sørpeskred Flakskred utløst ved sammenbrudd i svakt lag i snødekket. markert bruddkant Løssnøskred begynner i et punkt og sprer seg nedover blanding av snø og vann lufttemperaturer over 0 o C, regn på snø og/eller intensiv smelting.

7 Løsmasseskred Jordskred og flomskred Kvikkleireskred Bratt terreng > utløses oftest av store vannmengder I marin leire der saltet er utvaska utløses ofte av menneskelige inngrep Foto: NVE

8 Statistikk: omkomne i skred i Norge Antall omkomne i ulike typer skred ? 499 Fjellskred 184 Jordskred 812 Leirskred 1678 Snøskred 213 Steinsprang Sørpeskred Uklar/blandform Undersjøiske skred omkomne Fordelt på situasjon Bebyggelse Vei Tog Friluftsliv Anlegg Andre Situasjoner

9 Fjellskred: Noen kjente skredulykker Tafjorden 1934: 40 mennesker drept Fjøra, før og etter skredet i 1934

10 Kvikkleireskred: Kattmarka, Namsos 13. mars 2009 Foto: K. Sletten

11 Snøskred: Vassdalen 1986: 16 mennesker drept

12 Jordskred: Bergen høsten 2005: 4 mennesker drept Hatlestad terrasse

13 Hva kan vi forvente i framtiden? Ut i fra statistikken kan vi i løpet av de neste 100 år forvente: 2-3 store fjellskredulykker 2-3 store kvikkleirskredulykker 3-4 store snøskredulykker Også endrer klimaet seg Viktig å ta hensyn til skredfare ved kommuneplanlegging og behandling av byggesaker/tiltak unngå bygging i skredutsatte områder!

14 Menneskelig påvirkning på skredfaren Snøskred: utløses ofte av skikjørere Steinskred/steinsprang: utsprenging for tomter/veier Jordskred: endret drenering, graving, dumping av masser, veier i bratt terreng, hogst Kvikkleireskred: dumping av masser, graving, inngrep som øker elvas erosjon Viktig å ta hensyn til skredfare ved kommuneplanlegging og behandling av byggesaker/tiltak unngå inngrep som øker skredfaren!

15 Offentlig skredforvaltning Kommunene ( eier skredproblemet) Arealforvaltning Byggesak Beredskap NVE Statlig bistand til kommunene: Forebygging, rådgivning og faglig koordinering Kartlegging, sikringstiltak Faglig koordinering ved kriser NGU Geofaglig ekspertbistand til NVE Kartlegging, metodeutvikling, FoU Nasjonal skreddatabase Årlig bevilning og tildelingsbrev fra NVE

16 Skredkartlegging Aktsomhetskart Oversiktskart som viser områder der det må utvises aktsomhet i forhold til skredfare Indikerer områder som må kartlegges i mer detalj ved eventuell utbygging Faresonekart Geografisk avgrensning av område der sannsynligheten for en skredhendelse er tallfestet. Nye byggeforskrifter: 1/100, 1/1000 and 1/5000 års årlig sannsynlighet Risokokart Viser risiko i kartlagte fareområder (fare x konsekvens).

17 Metode for aktsomhetskart for snøskred og steinsprang (v.1.0) Terrengmodell: 25 x 25 meter celler (~ 1:50.000) Berggrunnskart (steinsprang) Kildeområde identifisert fra helningsvinkel i hver celle Vinkel forskjellig for de ulike skredtyper Utløpsområder beregnet med GIS All alle mulige veier fra hver celle Algoritme spesifikk for skredtype Konservativ kalkulasjon! Alle framtidige faresoner innenfor aktsomhetssonene Cells in source area Runout cones Brett

18 Hvor kan vi bygge? Aktsomhetskart for steinsprang Aktsomhetskart for snøskred

19 Aktsomhetskart og Faresonekart Faregrenser snøskred : - 1/100-1/333-1/1000 Aktsomhetskart Faresonekart snø og stein snøskred Hjelledalen, Hjelledalen, Stryn Stryn

20 Faresonekartlegging Må vurdere: Hvor kan det utløses skred? Hvor langt kan de gå? Hvor ofte vil de gå? Langt mer detaljert og grundig kartlegging som inkluderer mye feltarbeid

21 Faresonekartlegging Innhenting av en rekke data: geologi (overflate og undergrunn) skredhistorikk terreng vegetasjon klima modelleringer ekspertvurdering

22 Geologi

23 Løsmassekart

24 Skredbaner

25 Skredavsetninger

26 Skredavsetninger

27 Skredavsetninger

28 Kildeområder

29 Skredaktivitet

30 Utløsningsårsaker

31 Utløsningsårsaker

32 Modellering

33 Ekspertvurdering

34 Data i Nasjonal skreddatabase Nasjonal skreddatabase Ustabile fjellparti Skredkart (Aktsomhet-, fare- og risikokart.) Skredhendelser

35 Nasjonal skreddatabase - skredhendelser hendelser registrert av NGU, SVV, JBV og NGI Skal oppdateres jevnlig Skal få data fra NVEs skredvarslingstjeneste Nyhet!!: Online registreringsløsning!!

36 Online registrering av skredhendelser i NSDB Lansert 25. januar 2013 For alle! Registrer alle skred alltid! Foto NGU Foto NGI Foto NGI

37 Online registrering av skredhendelser Skredreg.ngu.no

38 Online registrering av skredhendelser Skredreg.ngu.no

39 Online registrering av skredhendelser Skredreg.ngu.no

40 Online registrering av skredhendelser

41 Skreddata nedlastning/tilgang på data

42 Takk for oppmerksomheten