Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vassdrag, flom og skred i arealplaner"

Ørjan Enger
7 år siden
Visninger:

1 Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø desember 2012

Vassdragsmiljø/ allmenne interesser Verna vassdrag Energianlegg/

2 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer skred) Vassdragsmiljø/ allmenne interesser Verna vassdrag Energianlegg/ kraftledninger Gjelder også for enkeltsaker som ikke er avklart i overordnet plan Mandalen, mai

3 Hva gjør NVE innen flom og skred? 1. Kartlegging og informere om fareområder Aktsomhetskart (potensiell fare)for skred - landsdekkende Faresonekart i Nordland Flom: 9 områder fra Fauske og sørover Kvikkleirekartlegging: Mosjøen Mo i Rana samt Fauske/Sørfold I Nordland er det også påbegynt prosedyrer for: I. Faresonekartlegging av skred iht TEK 10 (1000-årsskred, ), for Narvik, Fauske og Meløy. I. Kartlegging av store fjellskred i Nordland II. III. Kvartærgeologiske kart for Gratangen, Skjomen, Nesna og ev. Bodø Kvikkleiere?? Valnesfjord?, Nesna/Lurøy?,Saltstraumen/Beiarn? 3

Fauske og sørover Kvikkleirekartlegging: Mosjøen Mo i Rana samt Fauske/Sørfold I Nordland er det også påbegynt prosedyrer for: I.

4 Hva gjør NVE med innen flom og skred 2. Følge opp kommunen i arealplansammenheng 3. Sikringstiltak mot skred eksisterende bosetninger 4. Overvåke og varsle skredfare (store fjellskred, flom, snøskred, jordskred?) 5. Skredfaglig hjelp i beredskapssituasjoner 4

5 Antall innsendte saker i i Nordland Her ønsker vi mer kontakt helst arealplanprosesser men gjerne også via enkeltsaker Rana 41st. Vefsn 45 st. Hemnes 0 st.

6 Evaluering av tidligere naturfarehendelser Evaluering av flommen 2011 Kommunene må i større grad ta hensyn til flom- og skredutsatte områder i sin planlegging NVE bør dreie sin innsats i retning av tidlig involvering i de enkelte kommunenes arealplanprosesser Naturskadehendelser på vestlandet Dersom kommunene følger regelverket kan de forhindre at mange av naturskadehendelsene som har skjedd tidligere skjer igjen. Vestlandsforskning viser at 7 av 8 inntreffade naturskadehendelser på vestlandet kunne ha vært forhindret hvis kommunen hadde fulgt dagens regelverk. NB Flere naturfarer som blir vanligere (sørpeskred, jordskred, flomskred) fanges ikke alltid opp av dagens regelverk. NB 6

forhindre at mange av naturskadehendelsene som har skjedd tidligere skjer igjen.

planbestemmelser Retningslinjene vil ligge til grunn for NVEs innspill og innsigelser til arealplaner Vedlegg 1: Vurdering av

7 NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar Retningslinjene beskriver hvilke flom-, erosjons- og skredprosesser som kan medføre fare Hvordan farene bør utredes og hvordan kommunen bør ta hensyn og innarbeide dette i plankart og planbestemmelser Retningslinjene vil ligge til grunn for NVEs innspill og innsigelser til arealplaner Vedlegg 1: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper Vedlegg 2: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplan 7

8 Generelle prinsipper - arealplan Områder med flom- og skredfare bør kartlegges så tidlig som mulig i planprosessen Metode, vurdering og begrunnelse må fremgå av plandokumentene (KU eller ROS analyse) Hvis mulig styres arealbruken unna flom- og skredutsatte områder Utbygging i farlige områder må det gis bestemmelser om risikoreduserende tiltak Kravet til sikker byggegrunn i pbl 28-1 gjelder uansett 8

Hvis mulig styres arealbruken unna flom- og skredutsatte områder Utbygging i farlige områder må det

9 Hensyn til mulige kvikkleireskred Kvikkleire er leira avsatt under marin grense, eks. Narvik m. Fare for skred: Brattere enn 3 Grader og/eller ravinert terreng (10 m) Foto: Andrea Taurisano

10 Hvor er det aktuelt og vurdere fare for Kvikkleireskred? Nordland mangler gode kvartærgeologiske kart i mange områder eks. Lofoten 1: !!! 10

NB: Før tiltak under marin grense må fare for kvikkleireskred alltid vurderes Løsmassekart www.ngu.no Kvikkleire faregradskart www.

11 NB: Før tiltak under marin grense må fare for kvikkleireskred alltid vurderes Løsmassekart Kvikkleire faregradskart Supplerende undersøkelser vil oftest redusere området eventuelt at området faller bort. Områdestabilitet Sørfold kommune 11

12 Kommuneplan Under MG: Generelle bestemmelser kartlagte soner = hensynssoner med vilkår Ikke kartlagt betyr dessverre ikke = trygt! Det betyr bare at faren ikke er kjent - bruk derfor areaplanbestemmelser med krav om geoteknisk vurdering for byggeområder under MG. Fagkyndig vurdering skal foreligge innen reguleringsplan sendes på høring Hensynssone med vilkår (Plankrav,nærmere kartlegging, forbud,sikring) 12

Det betyr bare at faren ikke er kjent - bruk derfor areaplanbestemmelser med krav om geoteknisk

13 Geoteknisk vurdering Kommuneplanens arealdel: ROS for byggeområder kartlegger potensiell fare for kvikkleireskred. Innledende vurdering og innsamling av eksisterende kunnskap, kvartærgeologiske forhold og terrengvurderinger, her kan kommunen gjøre mye selv Hvis mulig skredfare må den reelle faren utredes på reguleringsplansnivå. Her må i hovedsak fagkyndige inn og det må vurderes om utredning med boring kreves. 13

Innledende vurdering og innsamling av eksisterende kunnskap, kvartærgeologiske forhold og

14 Aktsomhetskart skred- Bruk NGIs snø- og skredkart GULbrune 14

15 Faresonekart Reguleringsplansnivå men bruk dem på arealplansnivå der de finnes. Faresonekart viser reell fare Faren er undersøkt nærmere ved hjelp av befaringer, datamodeller og målinger Utført av fagkyndig foretak Faregraden er tallfestet med opplysninger om gjennomsnittlig årlig sannsynlighet/gjentaksintervall i hht kravene i TEK10 15

datamodeller og målinger Utført av fagkyndig foretak Faregraden er tallfestet med

16 Eksempel faresonekart flom 13. des

17 Eksempel faresonekart skred brukes med fordel i pressede utbyggingsområder for kommuneplanens arealdel frigjør oftest areal Flakstad kommune 17

18 Eksempel på begrunnet vurdering Det har aldri gått skred her. I aktsomhetskartet for snøskred er det vist potensielt fareområde i planområdet. Det er tett skog i utløsningsområde. Foran planområdet er det en kolle som vil virke som skredvoll. På grunnlag av dette har kommunen vurdert at det ikke er reell snøskredfare. 18

19 Krev entydige konklusjoner fra fagkyndige Deler av planområdet kan være noe utsatt for steinsprangfare, men en regner med at sannsynligheten for at det skal gjøre skade på bebyggelse er liten. Hele planområdet tilfredsstiller kravene til tilstrekkelig sikkerhet mot skred, jf TEK sikkerhetsklasse 3. Dvs. at det nominelle årlige sannsynligheten for skred er under 1/

20 13. des Klimatilpasning skred og flom ØKT nedbør spesielt vinter og vår gir nye utfordringer Nødvendig med økt aktsomhet langs små og bratte bekker og elver, og flomvannsveier for overvann. Eneste regel som fungerer er: NOK AVSTAND til vassdrag Grunn til økt aktsomhet særlig mot flomskred og sørpeskred. Snøskred, steinsprang og jordskred. Det er ikke grunn til å tro at de store, sjeldne skredene som er dimensjonerende for utbygging vil skje oftere eller bli større. Det er tilstrekkelig å ta hensyn til eksisterende aktsomhetskart og faresonekart, og å følge NVEs retningslinjer og veileder for skredfareutredning. Det vil gi tilstrekkelig sikkerhet også i et framtidig klima 20

flomvannsveier for overvann. Eneste regel som fungerer er: NOK AVSTAND til vassdrag Grunn til økt aktsomhet særlig mot flomskred og sørpeskred.

21 Andre måter og bruke kart og bilder Faktaark om metode for å registrere skredvifter utfra kart og flygbilder Motsvarer aktsomhetskartlegging og må vurderes ytterligere før utbygging 21

22 22

23 Ikke glem andre tiltak En stor andel av alle løsmasseskred utløses av skogsveger og andre landbrukstiltak Veilederen gir kunnskap om faren for løsmasseskred ved bygging og drift av skogsveger i bratt terreng 23

24 Takk mar. 2004

25 Kommuneplanens arealdel eksempel på bestemmelser Generell bestemmelse marine avsetninger I områder under marin grense der kvikkleirefaren ikke er utredet, må det ved utarbeidelse av reguleringsplaner og for søknadspliktige tiltak gjennomføres en geoteknisk vurdering/utredning av kvikkleireskredfaren. Dersom det påvises kvikkleire i planområdet må områdestabiliteten dokumenteres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av dem dokumenteres 25

Like dokumenter

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for