Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE"

Bjarne Skoglund
7 år siden
Visninger:

1 Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010

2 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder: Kartlegging Arealplanlegging Sikring Varsling Beredskap og krisehåndtering Kommunen, utbygger har Ansvaret NVE yter Bistand Rolleavklaring, arbeidsfordeling 2

Hva sier St.prp.nr. 1 (2008-2009)? Kartlegging og kommunikasjon NVE har ansvaret.

3 Hva sier St.prp.nr. 1 ( )? Kartlegging og kommunikasjon NVE har ansvaret. NGU vil være rådgiver og fortsatt sentral i gjennomføringen NVE vil utarbeide en plan for statlig skredfarekartlegging Utvikle kartleggingsmetodikk og veiledere for gjennomføring Kommunar og tiltakshavarar kan på dette grunnlag sjølve utføre detaljkartlegging av område som ikkje blir kartlagde i statleg regi. 3

4 Kartleggingsplan hva? 4 Plan for skredfarekartlegging i statlig regi Mål: Identifisere høyrisikoområder hvor kartlegging må prioriteres St.prp.nr 1 ( ):.. planen vil legge rammene for skredfarekartlegging.. klargjøre prioriteringene med hensyn til farekartlegging av ulike skred typer Kriterier: Naturlige skråninger, eksisterende bebyggelse Prosess: Organisert i prosjektform, bidrag fra NVE og NGU Spørreundersøkelse: Behov alle kommuner frist 19/2 Kriterier, vekting og utvalg: Detaljert faresonekartlegging Versjon sommer 2010

5 GIS-analyse, konsekvens i bratt terreng 5 Link til spørreskjema

6 Kartlegging på 3 nivå Aktsomhetskart viser områder med potensiell fare, der må vises aktsomhet i forhold til skredfare. Faresonekart viser skredfarlige områder der faregraden er gitt med sannsynlighet. Risikokart viser risiko i skredfareområder, der risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens. 6

7 7 Aktsomhetskart - Steinsprang

8 8 Aktsomhetskart Snø- og steinskred

9 9 Eksempel - Faresonekart Florø

10 10 Kvikkleire faregrad og risikokart

11 Farekartlegging tilpasset plannivå Aktsomhetskart Kommuneplannivå Faresonekart Reguleringsplan Konsekvenskart Risikokart Prioritering av sikringstiltak 11

12 Forebyggende arealplanlegging Kommunene er ansvarlig NVE yter bistand Kunnskap om farene en forutsetning kartlegging tilpasset plannivåene NVE: Retningslinjer Uttalelser til planer, innsigelse (høringsinstans) 12

13 Revisjon av retningslinjer og ny veileder - kartlegging skredfare 13 Revisjon av retningslinjer I dag - Gjelder fare knyttet til prosesser i vassdrag. Kan også brukes ved utredning av andre faretyper Teknisk veileder kvikkleire vurdering av områdestabilitet Retningslinjene utvides til å dekke alle typer skred Ny teknisk veileder for snø-, stein-, fjell-, løsmasseskred og skredgenererte bølger Tilknyttes retningslinjene Anbefalt standard for utredning og dokumentasjon av skredfare, tilpasset plannivåene Utkast foreligger (NGI) Reviderte retningslinjer samt ny veileder ferdig sommeren 2010

14 Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder Utredningskrav Kommuneplan: Kan det være fare? Kartlegging og vurdering av mulige fareområder Reguleringsplan: Er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til sikkerhetsnivå Byggesak: Dokumentere tilstrekkelig sikkerhet Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker (Pbl 68) 14

15 Utredning av fare i reguleringsplan Kartlegging av potensielt skredfarlige områder dersom dette ikke er gjort i kommuneplanen Utredning i potensielle fareområder der utbygging er aktuelt Utredning av aktuelle sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Avklaring av arealbruken, f.eks. i forhold til muligheter for / kostnader ved sikring. Fareområder avmerkes på plankart. Det gis bestemmelser og retningslinjer som forbyr utbygging eller ivaretar hensynet til sikkerheten ved utbygging. (Hensynssoner) 15

16 Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir (framtidig) bruk av et område. 16 Kilde: Miljøverndepartementet april 2008.

17 Sikkerhetsnivå Hendelser som kan føre til tap av menneskeliv (TEK) Sikkerhetsklasse S 1 Arealbruk, bygg, anlegg Mindre alvorlige konsekvenser Største nominelle årlige sannsynlighet sikkerhetsnivå 1/100 S 2 Alvorlig konsekvenser 1/1000 S 3 Meget alvorlige konsekvenser < 1/1000 Fastsettes i det enkelte tilfellet Sikkerhetsklasser S 1 Garasjer, naust, lagerskur S 2 Små hus for næringsdrift, driftsbygning, hytter, kaianlegg 1717 S 3 Andre bygg Pålitelighetsklasse 4 Sykehus, blokker, skoler, barnehager

18 Skredfarekartlegging hva skjer? Plan for skredfarekartlegging: Rammer og prioritering Aktsomhetskart (status): 18 Steinsprang: nytt landsdekkende datasett ferdig 2009 Snøskred: nye landsdekkende kart kommer vår 2010 Jordskred og flomskred: metodeutvikling pågår Kvikkleire: Faregrad og risikoklassifisering videreføres Store fjellskred: videreføres Skrednett.no (NVE): Formidling av skredhendelser og kartlagte skredfaresoner (portal og kartinnsyn, link til reg./nedlasting) Nasjonal skreddatabase (NGU): Skredhendelser, ustabile fjellparti, grunnboringer, skredfarekart mv (registrering, databaser, nedlasting)

19 19 Skrednett

20 20 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat Skredseminar, Øystese, 14. april 2010 2 Dagens tema NVE sitt arbeid med skred Skred- og vassdragsavdelingen (SV) Skredkunnskap og formidling SKF Skred- og flomkartlegging