Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese Toralf Otnes, NVE region vest

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest"

Haldis Dale
8 år siden
Visninger:

1 Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese Toralf Otnes, NVE region vest

2 Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser Riktig arealbruk reduserer faren for skader på naturens premisser 2

og skred er naturlige prosesser Riktig arealbruk

3 3

4 4

5 Innfallsvinkel Skredfare, korleis ta omsyn til det i arealplanlegginga Kunnskap og dokumentasjon, kva er godt nok på dei ulike plannivåa Kva finnst, kva kjem og kva må kommunen/utbyggar framskaffe av kunnskap Mitt utgangspunkt er tryggleikskrav i høve til planlegging for ny utbygging. 5

finnst, kva kjem og kva må kommunen/utbyggar framskaffe av kunnskap

6 Risiko og sårbarheitsanalyse 4-3.Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. 6

7 Tommelfingerregel På kommuneplannivå skal ein i ROS analysen avdekke potensiell fare På reguleringsplannivå skal ein i ROS analysen avdekke reell fare. Kartfesting heilt naudsynt på begge plannivå. 7

8 Utgangspunktet.eller målet 68.Byggegrunn. Miljøforhold Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kommunen kan for grunn eller område som nevnt i første ledd, om nødvendig nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. 8

fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.

9 Kva er tilstrekkeleg tryggleik skred? TEK 7-32 Sikkerhet mot naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind) Sikkerhet mot naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind) 1. Generelle krav Byggverk skal plasseres og utformes slik at de har tilfredsstillende sikkerhet mot å bli skadet av naturpåkjenninger (skred, flom, sjø og vind). Planløsning og plassering av byggverk som kan innebære en fare på grunn av forutsatt bruk av byggverket, skal vurderes spesielt. 2. Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred Byggverk hvor konsekvensene av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor skal ikke plasseres i skredfarlig område. Sikkerheten mot skred antas å være tilfredsstillende når byggverk i sikkerhetsklasse 1, 2 og 3 og medhørende utvendige bruksarealer dimensjoneres eller sikres mot skred slik at normtallene i tabellen nedenfor oppnås. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområder Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens liten middel stor Største nominelle årlige sannsynlighet <10-3 9

Planløsning og plassering av byggverk som kan innebære en fare på grunn av forutsatt bruk av byggverket, skal vurderes spesielt. 2. Sikkerhet mot skred.

10 Ny teknisk forskrift nokre endringar Trer i kraft Grenser for nominelt årleg sannsyn for flaum og stormflo. F1: 1/20, F2: 1/200, F3: 1/1000 Skred: For S3 er tryggleikskravet auka til 1/5000 Byggverk skal plasserast eller sikrast slik at det ikkje oppstår skade ved erosjon Ny rettleiar til ny TEK forventa utarbeidd innan 1 juli

F1: 1/20, F2: 1/200, F3: 1/1000 Skred: For S3 er tryggleikskravet auka til 1/5000

11 Skredfare og kommuneplan Det skal utarbeidast ROS analyse jf. PBL 4-3. Skred er vurderingstema Mål å avdekke om det kan vere skredfare Kva finnst av kunnskap om kvar det kan vere skredfare? 11

12 Vurderingar på kommuneplannivå Metodar og bakgrunnsmateriale nasjonale data Steinsprang aktsemdkart Stein- og snøskred aktsemdkart (vert erstatta av nytt aktsemdkart for snøskred) Skredhendingskart Anna historisk kjeldemateriale? Ev faresonekart Topografiske kart Geologiske kart Flyfoto og satelittdata Feltbefaring for registrering av tidlegare hendingar Statistiske/topografiske modellar for berekning av rekkevidde. 12

for snøskred) Skredhendingskart Anna historisk kjeldemateriale?

13 13

14 14

15 15

16 Ny plan- og bygningslov gir nytt og bedre virkemiddel: Hensynssoner Bestemmelser om: Forbud mot utbygging Vilkår for tiltak og/eller virksomheter Vilkår om reguleringsplanlegging før utbygging Vilkår om nøyere kartlegging Vilkår om gjennomføring av sikringstiltak før utbygging Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. 16 Kilde: Miljøverndepartementet april 2008.

kartlegging Vilkår om gjennomføring av sikringstiltak før utbygging Et område med naturgitte eller andre

17 Skredfare og kommuneplan Bruk aktsemdkarta og ev eigne registreringar som utgangspunkt for å legge inn omsynssoner i plankartet. Knyt føresegner til omsynssonene, plankrav, krav om ytterlegare skredfarekartlegging etc. 17

18 Skredfare og reguleringsplan Det skal utarbeidast ROS analyse jf. PBL 4-3. Skredfare er vurderingstema Mål å avdekke om det er skredfare. Utarbeide faresonekart der grensa for sannsyn slik det er gitt i TEK 7-32 viser Evt. faregrenser skal nyttast som avgrensing for omsynssoner i plankartet Knyt føresegner til omsynssonene, t.d byggeforbod, rekkefølgekrav om evt. sikringstiltak, Det må dokumenterast at arealbruk og sikringstiltak er realistisk å gjennomføre, og at sikringstiltaka medfører at ein oppnår akseptabel risiko. Lokalt ansvar for utgreiing og ev sikring Sikringstiltaket ein del av reguleringsplanen 18

faregrenser skal nyttast som avgrensing for omsynssoner i plankartet Knyt føresegner til omsynssonene, t.d byggeforbod, rekkefølgekrav om evt.

19 19 Ofte nødvendig med restriksjoner på arealer utenfor planlagt byggeareal

20 Vurderingar på reguleringsplannivå Nytt personell med tilstrekkeleg kompetanse Omfang Kartanalyse Feltbefaring Klimaanalyse Bruk av rekneverktøy Skriftleg leveranse som inneheld Skildring av relevante faretypar Analyse av topografi, vegetasjon, hydrologi og klima Helningskart Skildring av grunnforhold Skildring av regneverktøy Skildring av sannsyn og utbreiing Kart over fareområde med sannsyn i hht TEK 7-32 Oversikt over mogelege sikringstiltak 20

topografi, vegetasjon, hydrologi og klima Helningskart Skildring av grunnforhold Skildring av regneverktøy

21 21

22 22

23 Nokre generelle råd til kommuneplanarbeidet I kommunedelplanar kan det vere nyttig å fastlegge faregrense knytt til TEK 7-32 for areal som ein vurderer for utbygging. Samfunnsøkonomi og reell planlegging. Utgangspunkt for prinsipiell drøfting om skredfare og sikringstiltak. Skal ein opne for bygging der det må sikrast? Velg først dei areal som kan nyttast utan sikring. Er det nok? Drøft prinsipp for korleis kommunen kan sikre seg at ansvar blir plassert og vedlikehald gjennomført. Dette må verke over tid. 23

24 24

Like dokumenter

Skredfare i arealplan

Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredfare i arealplan Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen