Kommunegeolog. Infomøte. Interkommunalt samarbeid. Kva kan kommunane spare? fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund

Transkript

1 Interkommunalt samarbeid Kommunegeolog Kva kan kommunane spare? Infomøte fredag 9. mars 2012, Thon Hotel Sandven, Norheimsund Websak 12/50

2 Lovpålagte oppgåve Naturskadelova Kommunen skal styre arealbruken Plan- og bygningslova - pb-lova 3-1 h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv pb-lov 4-3 skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse pb-lov 11-8 a) Hensynssoner. Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko samt TEK 7-1 krav om sikkerheit mot naturpåkjenningar (sikkerheitskrav) TEK 7-2 Flomkrav TEK 7-3 Skredkrav Veglova Etter veglova er kommunane vegstyresmakt og ber vegutgiftene til drift og vedlikehald Sivilbeskyttelselova Med meir

3 Kva kostar eit skred? GeoExtreme (2009) Norge har om lag eiendommer som er utsatt for snøskred eller steinsprang. Dette tilsvarer omkring 2,8 prosent av alle eiendommer i Norge, og verdien av de utsatte eiendommene er omkring 120 milliarder kroner.

4 Kva kostar eit skred? Prosjektleiar i skredsamarbeidet prøvde å sjå på dette i fjor vår og kom opp med desse tala (samfunnsøkonomisk ikkje kommunale utgifter): Skredhending/uromelding Kostnaden med å rydde opp etter eit skred kan variere mye etter kva skade skredet gjør og kva følgjer skredet har.

5 Kva kostar eit skred? Førebygging Skredvurdering er ressurskrevjande, men å reparere på skadar i etterkant kan bli mykje dyrare Samfunnsøkonomisk å sikre eit område før ein bygger det ut Skredsikring vert truleg 5 gonger dyrare å sette opp etter at bygg er satt opp enn før nokon bygg er satt opp (Multiconsult) Viktig å planlegge god tilkomst for å rydde og vedlikehalde sikringstiltaket i etterkant

6 Kva kostar eit skred? Konklusjon Skred går utan at det kostar samfunnet ei krone Ei skredhending kan fort koste millionar om ulykka kjem Betre planlegging og skredvurdering i forkant av nybygg kan førebygge desse skredhendingane som lurar Betre kartlegging i område vil gjere at færre bygg ligg i aktsemdområde Færre treng å investere i skredvurdering når dei skal bygge nytt eller gjøre tiltak på eksisterande bygg Det vert lettare å finne områda som utgjer ein fare og som kan bli dyre om det går eit skred. Finn område som bør sikrast. Det vert dyrt, men billigare enn utgiftene etter ei skredulykke Det er betre å vere føre var enn etter snar (då kan det vere for seint eller det kan bli mykje dyrare).

7 Døme frå Kvam

8 Klyvevegen Nedtaking av blokk Stor blokk Uromelding (gamal og ny) Oppfølging med målingar Tydeleg rørsle i 2010 Mest sannsynleg nedfall vinter 2010/2011 nedtaking

9 Klyvevegen Nedtaking av blokk

10 Klyvevegen Nedtaking av blokk Klyvevegen - nedtaking av blokk 1 352x288 (kamera 1).mpg (klikk)

11 Klyvevegen Nedtaking av blokk

12 Klyvevegen Nedtaking av blokk Kontrollert nedtaking (alt) kosta tilsamen ca ,- Om me hadde venta på at blokka datt ned av seg sjølv Hadde ikkje hatt kontroll om det var nokon i område Vegen hadde blitt øydelagt Naust på nedsida hadde blitt øydelagt Estimat: 2-3 millionar å rydde opp i etterkant spart minst 1,4 mill

13 Klyvevegen Fare mot veg og bustadar

14 Klyvevegen Fare mot veg og bustadar

15 Uromelding Synfaring Rapport tinga Klyvevegen Fare mot veg og bustadar grunn: kommunal veg/bygg Søknad til NVE Sikring utført (bolting) før me viste om me fekk tilskot (sikringsfolk i område på anna oppdrag) Kostnad: ,- Fekk tilskot frå NVE i etterkant Tilskot: ,- ( spart )

16 Klyvevegen Fare mot veg og bustadar

17 Gartveit Sikringsgjerde

18 Fleire skredhendingar og uromeldingar Skredvurdering sikring (1/50 1/333) Kostnadsfordeling Bebuarane bidrog NVE ga tilskot (70 %) Kommunen tok resten Lykkast pga god timing, kløkt, hell og lykke Tidleg ute (sendte søknad til NVE des. 2008; NVE overtok ansvaret frå naturskadefondet ) Unngikk rettssak Gartveit Sikringsgjerde

19 sparte over 3 mill (tilskot NVE) sparte utgiftar til rettssak Kommunen hadde minst ansvar for eitt hus (bygd i 2000) fekk ikkje tilskot av NVE for dette huset Kostnaden for kommunen kunne lett blitt 3-4 millionar for dette huset (erstatningstomt, nytt hus, riving av det gamle) Gartveit Sikringsgjerde

20 Gartveit Sikringsgjerde Ferdig apr Årsbefaring (mai 2011) første stein i gjerdet

21 Skade på husvegg i 2003 Gartveit Sikringsgjerde

22 Gartveit Skredhending haust 2010 *Augevitne full utrykking brann/politi (skjedde om natta) Evakuering *Ingen spor etter stein i sikringsgjerde *Fjellklatrarar sjekka område *Kontakt NGI: Det vil kome fleire skred, men er tatt omsyn til ved plassering av sikringsgjerde

23 Kva kan ein spare?

24 Kva kan ein spare? Det vil gå skred uansett om ein har kommunegeolog eller ei Kontaktperson, synfaring, notat, ta det vidare.. Viktige å unngå å bygge i skredfarlege område Kompetanse, innsamling av data, vurdering, vite når søkar må tinge rapport.. Viktig å unngå at ein ved tiltak gjør eit område meir skredfarleg (traktorvegar, vatn på avvege, undergraving, fyllingar) Kompetanse, vurdering, ansvar, kontroll, rapportar..

25 Kva kan ein spare? Førebygging er betre enn å ordne opp i etterkant Kompetanse, nettverk.. Ved å søke etter tilskot kan nødvendige utgifter bli reduserte for kommunen NVE, fylkesmannen, fylkeskommunen..

26 Kva kan ein spare? Tid er pengar Nettverk, systematisering av skreddata, synfaring, notat, godt forarbeid (NVE og fylkesmannen treng ikkje kome med motsegn) Raskare sakshandsaming = spare pengar Ved å lære av andre sine erfaringar kan kommunen unngå fallgruver som fort kan bli dyre Nettverk..

27 Kva kan ein spare? Ved å bruke kommunegeologen vil kommunegeologen få meir erfaring meir å spare for kommunane

28 Ein kan spare mykje ved å ha sikringen på plass før skredet går!