Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging

Transkript

1 Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging Seminar om usikkerhet og klimatilpassing Bergen, 24. oktober 2012 Eivind Junker, Ph.D.-student Forskergruppe for naturressursrett Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo eivind.junker@jus.uio.no

2 Rettslig virke avgjøre regelens innhold (retten) avklare de faktiske forhold (faktum) anvende retten på faktum Bl.a. Jones i Bammer/Smithson (2008) s. 270

3 Usikkerhet i retten innholdet av regelen unntak (normale og ekstraordinære) mulighet for endring Bl.a. Jones i Bammer/Smithson (2008) s. 270

4 Usikkerhet i faktum teknologiske, faktiske, etiske hindere tid og ressurser begrenset behov for løsning Bl.a. Jones i Bammer/Smithson (2008) s. 270

5 Usikkerhet i subsumsjon «smitte» fra rett og faktum gjensidig påvirkning normer/regler om usikkerhet (bl.a. formål) Eckhoff/Smith (7. utg. 2003) s. 344

6 Eksempel, domstolloven «Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.» Lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene, 54 (1)

7 Eksempel, domstolloven «Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.» Lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene, 54 (1)

8 Eksempel, naturfredning Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat. Lov av 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 8 (OPPHEVET) Rt s.1427 (naturfredning)

9 Eksempel, naturfredning Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat. Lov av 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 8 (OPPHEVET) Rt s.1427 (naturfredning)

10 Arealplanlegging og klimatilpassing fire hovedutfordringer havnivåstigning økt skredfare økt fare for elveflom økte problemer med overvann i bebygde områder Kjell Harvold (red.), Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer. NIBR/CICERO/NIVA/TØI, 2010, s. 30

11 Teknisk Ukeblad, 18. oktober 2012, s. 24 flg

12 «En katastrofe...» boliger, 72 skoler, 205 sykehus, syv fengsel, 222 hytter og 76 hotell ligger i skredfarlige kvikkleiresoner ( bosatte) klimaendringene kan øke faren for skred Teknisk Ukeblad, 18. oktober 2012, s. 24 flg Riksrevisjonen, Dokument 3:4 ( ) Rapport, s. 49

13 Klimatilpassing i plan- og bygningsloven (pbl.) Generelle regler 1-8 (100-metersforbudet) primært andre hensyn 3-1 (oppgaver og hensyn) 4-3 (Risiko- og sårbarhets- (ROS-)analyse) jf. 4-2 (konsekvensutredning) Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

14 Klimatilpassing i plan- og bygningsloven Plannivå 11-7 (arealformål, kommuneplan) 11-8 (hensynssoner, kommuneplan) (2) a) og b) «i nødvendig utstrekning» 12-5 (arealformål, reguleringsplan) 12-6 (hensynssoner, reguleringsplan) Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

15 Klimatilpassing i plan- og bygningsloven Eiendomsnivå 26-1 (opprettelse av eiendom) 28-1 (krav til byggegrunn) «tilstrekkelig sikkerhet» selvstendig forbuds- og vilkårshjemmel 31-2 (tiltak på eksisterende byggverk) jf (pålegg om dokumentasjon/utbedring) Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

16 Arealplanlegging, klimatilpassing og usikkerhet to eksempler: ROS-analyser og krav til byggetomt rettslig og faktisk usikkerhet Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

17 Krav om ROS-analyser i pbl. Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 4-3 (1)

18 Krav om ROS-analyser i pbl. Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 4-3 (1)

19 Krav om ROS-analyser i pbl. «fare, risiko eller sårbarhet» rettslig: skjønnspregede og tekniske uttrykk faktisk: usikre fremskrivninger «nødvendig for å avverge skade og tap» rettslig: begrensning eller minimumskrav? faktisk: kausalitet Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 4-3 (1)

20 Krav om sikker byggetomt Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 28-1 (1) (1)

21 Krav om sikker byggetomt Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 28-1 (1) (1)

22 Krav om sikker byggetomt «tilstrekkelig sikkerhet» krav i teknisk forskrift (TEK10), jf (3) liten, middels eller stor konsekvens flom: hhv. 20-, 200- og års gjentaksintervall skred: hhv. 100-, og 5000-års intervall øvrige natur- og miljøforhold beskyttelsesnivå / akseptkriterier Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 28-1 (1) (1)

23 Krav om sikker byggetomt «For ny bebyggelse er det gjennom [kvantifiserte sikkerhetskrav i TEK10] definert et absolutt skille mellom akseptabel og uakseptabel risiko.»... men: «Usikkerheten ved fastsettelse av grensa for skred med sannsynlighet mindre enn 1/1000 [...] er dessuten så stor at usikkerheten knyttet til klimautviklingen har liten betydning.» Meld. St. 15 ( ) Hvordan leve med farene om flom og skred «Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen», NVE/sch

24 Mulige følger av dårlig håndtering Oppfølging vanskelig (uklare krav) Ulik praksis Økonomisk ansvar diffust...

25 Konklusjon (les: spørsmål) Hvordan gjøre normer om usikkerhet mer effektive/tjenlige? videreutvikle eksisterende, eller utvikle nye? satse på prosess, heller enn resultat? klargjøre forskjell på faktum og «sannhet»?...