Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Transkript

1 Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

2 Klimatilpasning Norge Regjeringens satsing på klimatilpasning, startet 2007 Tverrdepartemental gruppe, ledes av Miljøverndepartementet (MD) Sekretariat ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Parallelt: NOU 2010:10 og Stortingsmelding

3 Nasjonalt sekretariat arbeider med: Informasjon og økt kunnskap om klimatilpasning på Veileder i klimatilpasning Kurs i klimatilpasning Framtidens byer Internasjonalt arbeid

4 Hva er klimatilpasning Vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene. FNs klimapanel 2007 Eksempler på tilnæring: Forebygge -arealplanlegging - tiltak Beredskap

5 Klimaendringer noen utfordringer Fare, risiko og sårbarhetsforhold kan endre seg som følge av klimaendringene og sårbarheten kan øke dersom man allerede er sårbar i dag. Nye områder kan bli sårbare. Nye løsninger, eks. mer nedbør krever lokal håndtering av overvann, avsetting av flomveger mm. Nye løsninger krever samarbeid på tvers, mer kunnskap og kompetanse 5 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

6 Farer det tas det hensyn til i saksbehandlingen Flom, erosjon, overvann, stormflo, vanninntrengning, skred, vind, radon, forurenset grunn, stråling, farlige stoffer, brann, kraftlinjer, sårbare objekter, kritisk infrastruktur med mer. Krav til sikker byggegrunn, jfr i pbl Tekniske krav slik at tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, jfr. TEK10 Med utgangspunkt i dagens klima legges det inn krav og føringer når tiltak skal godkjennes 6 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

7 Hvordan vil framtidens klima påvirke risiko og sårbarheten i området Hyppigere ekstreme værsituasjoner som mer nedbør og mer intense regnskyll, tørke? Havnivåstigning og høyere stormflo, Økt risiko for flom, skred, sterk vind Økt fare for flom i små elver og bekker Økt risiko for skade på tiltak som ligger i lavereliggende områder, nær elver og bekker. Økende fare for oversvømmelse i bebyggelse som allerede i dag har problemer med oversvømmelse 7 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

8 Kartlegging av sårbarhet Arealer som kan bli tidvis oversvømt av stormflo i 2100, Kristiansand by

9 Virkemidler lovverk Plan- og bygningsloven: Risiko- og sårbarhetsanalyser, jf 4-3 Hensynssoner, 11-8 og 12-6 Teknisk forskrift (TEK 10): Krav til bygg Sivilbeskyttelsesloven: Kommunenes beredskapsplikt Risiko- og sårbarhetsanalyser Forebyggende tiltak og beredskap

10 Veiledere Kommunen er ansvarlig for at risiko og sårbarhet blir vurdert og skal bidra til at det kun bygges i områder som er tilstrekkelig sikre mot naturutløste hendelser 1. Veileder i samfunnssikkerhet i arealplanleggingen 2. Sjekklister for ros analyser i planleggingen 10 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

11 Mathallen i Bergen er klimatilpasset Bergens nye stolthet - Mathallen - er bygget på en tomt rett i vannkanten. Beliggenheten bød på store utfordringer i byggeperioden. En ROS-analyse ble gjennomført før byggestart, og den resulterte i en rekke tiltak. Blant annet ble det laget en vanntett fundamentkasse under hele bygget.

12 Rapport Havnivåstigning

13 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging Ny bebyggelse. I arealplanleggingen kan kommunen styre ny bebyggelse og infrastruktur til områder som er mindre utsatt for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning. Krav om ROS- analyser, jfr 4-3 i pbl Krav til plassering og utforming av bygg. Sikkerhetskrav i TEK skal følges. Eksisterende bebyggelse. Kommunen bør avdekke om det finnes bygninger, kulturminner, anlegg, veier, annen infrastruktur osv. som kan bli utsatt for konsekvensene av havnivåstigning. Helhetlig ROS-analyse etter sivilbeskyttelsesloven Sikkerhetskrav i TEK bør følges Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

14 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging Havnivåstigning og stormflo må vurderes på lik linje med andre temaer i planleggingen og som del av ROSanalysen: Ta utgangspunkt i dagens klima og legge på endringene Kartlegg sårbare områder (aktsomhetskart, farekart med mer) Vurder hvor lang planleggingshorisont som skal brukes 2050 eller 2100? Vurdere eksisterende bebyggelse med utgangspunkt i TEK Vurdere behovet for tiltak 14 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

15 Der finner du blant annet : Veileder i klimatilpasning Rapporten Havnivåstigning Rapporten Klima i Norge 2100 Klimakart Eksempler på andres arbeid

16 Rapporter Se rapportene på

17 Klimaendringer i Norge 2050 og 2100 Klimaprojeksjonene er hentet fra rapporten Klima i Norge 2100

18 Veileder i klimatilpasning

19 19 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

20 20 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

21 21 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

22

23 Framtidens byer 6-årig program De 13 største by og bykommunene Avtale med staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Fem satsingsområder Arealbruk og transport Stasjonær energibruk i bygg Forbruksmønster og avfall Klimatilpasning Gode bymiljø

24 Klimatilpasning i Framtidens byer Nettverksbygging Metodeutvikling og praktisk løsninger Samarbeidsprosjekter mellom stat og kommune

25 Status klimatilpasning Framtidens byer Mange fra byene har deltatt på kurs i klimatilpasning. Flere av byene har arrangert egne klimatilpasningsseminar. Arbeidet er organisert, alle byene har en klimatilpasningskontakt, flere har etablert tverrfaglige arbeidsgrupper. Tema tas inn i revisjon av kommuneplaner, ROS analyser, reguleringsplaner, sjekklister i byggesaksbehandlingen. Pilotprosjekter og byutviklingsprosjekter Eksempler på igangsatte og ferdige prosjekter er lagt ut på og

26 De fleste av Framtidens byer ligger ved kysten Flere byer er i gang med å gjennomføre ROS analyser, delta i forskningsprogram, ta inn bestemmelser i kommuneplan Konkrete tiltak for å unngå skade pga oversvømmelse: heve arealet, bygge vanntett mm

27

28 Urban flom -eksempel på aktiviteter: Dimensjonering av avløpsrør Separering av avløp og overvannsrør Redusere harde flater i by Lokal håndtering av overvann Retningslinjer for overvannshåndtering Innfiltrere, forsinke/fordrøye, flomveger Kartlegging av flomveger Grønne tak Åpning av bekker Hvordan fungerer regnbed i Norge? GOF (Grønn overflatefaktor) Mobile nedbørsmålere Regnbed internasjonalt samarbeid MARE, Baltcica

29 Tverrfaglig samarbeid nødvendig Overvannshåndtering må inn i alle faser av planleggingen. Les mer om saken på

30 Framtidens byer En viktig motor i klimatilpasningsarbeidet i Norge