Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Transkript

1 Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november Foto: Nordlys Lill-Hege Nergård rådgiver Fylkesmannen i Troms

2 Hvorfor et klimaprosjekt i Troms? Erfaring fra saksbehandling Noen kommuner er i prosess og utarbeider nå kommuneplanen (samfunns - og arealdel) for de neste årene. Mangler konkrete data Behov for mer kunnskap om konsekvensene av klimaendringer og hvordan implementere dette i planlegging Lite langsiktig planlegging og manglende tverrsektorielt arbeid knyttet til håndtering av klima vann og avløp Kommunene: Begrenset med plankompetanse og ressurser Kommunene trenger ferdig beregnede tallstørrelser Økte føringer for oppfølging av klimaendringene

3 Formål med prosjektet: Bedre ivaretakelse av effektene av klimaendringene i kommunal planlegging i Troms Klimaprofil for Troms Pilotprosjekt på Klimaservicesenteret (KSS)

4 Metode

5 Det kommunale plansystemet Helhetlig ROS Areal ROS

6 Kommunal planstrategi: Politisk dokument -> Grunnlag for videre planlegging. Viktig at konsekvensene av et klima i endring synliggjøres handler om politisk forankring av temaet, så vel som synliggjøring av kostnader Planbehov: Grunnlag for å revidere kommuneplanen dersom klima ikke er vurdert fra før Kommuneplan (samfunn/areal): Tydelig kobling -> Føringer i samfunnsdelen følges opp i arealdelen Samfunnsdel: Sikre helhetlig og bærekraftig planlegging. Inneholde mål og strategier for å redusere konsekvenser av et klima i endring -> følges opp av konkrete tiltak i kommuneplanens handlingsdel. Arealdel: Hensynet til et klima i endring ivaretas i planbeskrivelsen, arealplankartet, retningslinjer og bestemmelser.

7 Reguleringsplan: Dersom kommuneplanens arealdel viser potensiell fare knyttet til klima må dette nærmere detaljeres og undersøkes i reguleringsplan før utbygging Klima i kommunedelplaner: Klima- og energiplan med klimatilpasning Helhetlig ROS som en kommunedelplan (sivilbeskyttelsesloven) viktig for å sikre forutsigbarhet og politisk forankring Utredninger: Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (Sivilbeskyttelsesloven) Risiko- og sårbarhetsanalyse (areal) Konsekvensutredning (KU)

8 Klimadata må kunne knyttes opp mot.. Nivåene i eksisterende temakartlegging: Aktsomhetskartlegging (viser potensiell fare) Faresonekartlegging (viser reell fare) Risikokartlegging Historikk/ hendelseskartlegging Problemstilling: Ikke alle klimaparameterne og effekter av disse som er like enkle å synliggjøre i slik temakartlegging

9 Organisering og prosess

10 Organisering: Prosjektleder: Fylkesmannen i Troms Prosjektgruppe: DSB, NVE, MET, Fylkesmannen og fylkeskommunen Referansegruppe: Lyngen kommune, Balsfjord kommune og Tromsø kommune Målselv kommune deltok inntil nylig Gir tilbakemelding på behov av klimadata knyttet til planprosess Tromsø kommune: Om mulig levere GIS-modeller til andre kommuner

11 Prosessplan Fase 1: Kartlegging Fase 2: Tilrettelegging/leveranse Her er vi nå Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Prosjektplan utarbeidet Milepælplan utarbeidet Kartlegge nåtidens- og fremtidige klimautfordringer Kartlegge tilgjengelige klimadata/ informasjon/kart Kartlegge behov i kommunene knyttet opp mot pbl. Testing av fremkommet data/informasjon i KPA til pilotkommunene Ytterligere klimadata fremskaffes (om mulig) Veileder/ Sjekkliste til bruk av kommunene i planlegging Klimaprofil for Troms med mal utarbeides GIS-modeller utarbeides Veilede/levere data på bestilling fra kommunene (KSS) Prosjektet avsluttes sommeren 2014

12 Resultater og funn så langt

13 Fase 1: Kartlegging av tilgjengelig klimadata og behov gjennomført Skjema 1: Kunnskapsgrunnlaget Skjema 2: Kommuneplanens arealdel Skjema 3: Områderegulering Skjema 4: Detaljregulering Dynamisk oversikt som må oppdateres etter hvert som ny kunnskap dannes Brukes som sjekklister av kommunene Nasjonal modell som kan brukes av alle fylker

14 Kommuneplanens arealdel

15 Havnivå tabell med ferdig beregnede tallstørrelser

16 Særskilte utfordringer og behov? Behov for mer konkrete data: Forskningsbasert klimadata - lite forenlig med kommunenes behov Kanskje kan man ikke levere så mye konkret knyttet til enkelte tema funn i seg selv f. eks knyttet til krav i arealplanlegging og bruk av innsigelsesinstituttet Kjente verdier: Det tas høyde for nåtidens og fremtidens klima i mye av den eksisterende temakartleggingen (skred/flom) I forhold til noen tema trengs metodeutvikling Havnivå: Eneste klimautfordringen hvor man per nå har konkrete tallverdier og kan påvise endringer i klima

17 Vind Trenger mer konkret informasjon om lokale vindforhold. Behov for ekstremvindkart? (se Bergen). Stort utviklingspotensiale. Mangler tall for bølgeberegning

18 Kart: Kommunene trenger assistanse i forhold til å implementere data og kart fra eksterne databaser (skrednett.no) og over i eget arealplankart (innspill fra pilotkommunene) Laserskanning av større deler av Troms fylke Veiledning (behov fra kommunene): Sterkere kobling mellom klimatilpasning og veiledere innenfor planlegging, f. eks veileder til kommuneplanens arealdel. Sterkere kobling mellom ulike nettsteder Støtte/befaring knyttet til overvann og håndtering av temaet i planlegging

19 Tromsø kommune: Visualisering i 3D Kilde: Tromsø kommune v/ Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen

20 Havnivå ved 216 cm (storfloa nov. 2011) Kilde: Tromsø kommune v/ Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen

21 Havnivå 251 cm (stormflo 2050) Kilde: Tromsø kommune v/ Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen

22 Havnivå 322 cm, (u)sannsynlig stormflo 2100 Kilde: Tromsø kommune v/ Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen

23 Takk for meg! Lill-Hege Nergård