Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Transkript

1 Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Presentasjon på SAMPLAN samling i Tromsø 2. Juni 2016 Marie-Fleurine Olsen Fylkesmannen i Troms Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november Foto: Jan Holthe Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november Foto: Nordlys

2 Disposisjon 1) Et klima i endring 2) Hva betyr dette for oss? 3) Klimaprosjekt Troms Prosjektet Overordnede føringer og loven Klimaprofiler Klimahjelperen 4) Pilotkommuner: Tromsø & Lyngen 5) Klimaprosjekt 2

3

4 Hovedfunn fra Klima i Norge 2100 Øker klimagassutslipp like raskt som nå, kan vi forvente mot slutten av århundret: Økt årstemperatur på ca. 4,5 ºC Økt årsnedbør på ca. 18 % Havnivået øker med 15 til 55 cm Hyppigere og kraftigere styrtregnsperioder Hyppigere og større regnflommer

5 To scenario - temperatur

6 To scenario - nedbør

7

8 Tromsø sentrum 26. november Observert vannstand 216 cm. Beregnet tidevann 136 cm

9

10 Kvikkleireskred i Lyngen, 2010

11

12

13

14 Sorbmegáisá, Kåfjord kommune, Foto: Martin Lyngdal

15

16

17

18

19 Hvordan kan klimatilpasning ivaretas i kommunal planlegging?

20 Stortingsmelding nr. 33 Klimatilpasning i Norge «alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både enkeltindivider, næringsliv og myndigheter.» «Klimaendringenes lokale karakter plasserer kommunene i en førstelinje i møte med klimaendringene.»

21 Stortingsmelding nr. 33 Klimatilpasning i Norge «For at kommunen skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer robuste og bærekraftige lokalsamfunn i framtida, er det nødvendig at hensynet til et endret klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene.»

22 Stortingsmelding 22 Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver «Enkelte virkemidlene i plan- og bygningsloven benyttes i for lite grad.»

23 Bakgrunn for prosjektet Prosjektets fokus: Klimatilpasning i et samfunnssikkerhetsperspektiv Varighet: Oppstart sept. 2012, avsluttet sommeren 2014 Prosjektleder: Fylkesmannen i Troms Deltagere: Troms fylkeskommune Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Meteorologisk Institutt (MET) Tromsø og Lyngen kommuner (pilotkommuner) Springflo på Tomasjordnes 26. november FOTO: Ronald Johansen

24 Samfunns sikkerhet???? Miljø PBL Helse? Utdanning? Landbruk?

25 Mål og utfordringer fra det globale til det lokale Status kommunene i Troms Lite langsiktig planlegging og tverrsektorielt arbeid Begrenset plankompetanse og ressurser Behov for ferdig beregnede tallstørrelser Økt oppmerksomhet om klimatilpasning I pågående planprosesser behov for: Tilrettelagte data Kunnskap om konsekvensene av klimaendringene Hvordan ivareta klimautfordringene i planlegging Mål for prosjektet: Øke kunnskapen om effektene av klimaendringene i regional/kommunal planlegging Omsette global forskning til regionalt/lokalt nivå Pilotprosjekt på Norsk Klimaservicesenteret (KSS)

26 Prosess i prosjektet Kartla dagens/framtidens klimautfordringer i Troms Kartla tilgjengelige klimaprojeksjoner og hva trengs det mer kunnskap om? Temabasert Tilrettela kjente klimadata/kart/informasjon Utviklet produktene Klimaprofil, Klimahjelperen og bestillerskjema for skredfarekartlegging

27 Utgangspunkt: Plan- og bygningsloven og det kommunale plansystemet Klimaprofil Troms Klimahjelperen Helhetlig ROS Areal-ROS

28 Hva sier plan- og bygningsloven egentlig?

29 Forarbeidet til loven, merknad til 3-1 g: «Bokstav g referer til planlegging som et virkemiddel for å ta hensyn til og motvirke klimaendringer. Kommunene skal sikre at innbyggerne blir ivaretatt ved ekstremværhendelser. Det skjer gjennom sårbarhetsanalyser og utvikling av beredskapsplaner, og i arealplaner som sikrer at utsatte områder ikke blir tilrettelagt for utbygging. I tillegg skal det tas hensyn til konsekvenser av havnivåstigning.»

30 2 i forskriften til Sivilbeskyttelsesloven - Kommunens utbygde areal og infrastruktur skal inkluderes i kommunens helhetlige ROSanalyse - Kommunen er forpliktet til å kartlegge uønskede hendelser - Analysen skal også omfatte eksisterende og framtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer som følge av klimaendringer

31 Klimaprofiler

32

33 «Som kunnskapsgrunnlag for planlegging vil Norsk Klimaservicesenter utarbeide klimaprofiler for alle fylkene i Norge. Regjeringen utarbeider også statlige planretningslinjer for klimatilpasning. Retningslinjene skal bidra til at samfunnet blir bedre rustet for å møte klimaendringene, og skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging.» Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

34 Sammendrag forventede klimaendringer i Troms fra til

35 Klimaprofilen omtaler Hvilke klimaendringer: Temperatur Nedbør Vind Snø Effekter på hydrologi: Flom og vannføring (dagens klima, observerte endringer og framtidige endringer) Hvor NVE har laget flomsonekart i Troms Tørke Isgang Effekter på skred Kvikkleireskred Steinsprang og steinskred Fjellskred Snøskred (løssnøskred, flakskred) Jord-, flom- og sørpeskred Hvor NVE har laget skredkart i Troms Havnivå, stormflo og bølgepåvirkning Overvann Fra Lyngen. Foto: DSB

36 Klimaprofil Troms flom i dagens klima Flom i Kirkesdalen, Juli 2012, Foto: Heidi Bjerknes Snøsmelteflommer om våren dominerer i indre og høyereliggende strøk Regnflommer om høsten dominerer langs kysten Intens lokal sommernedbør kan forekomme og gi store flommer særlig i mindre vassdrag

37 Klimaprofil Troms flom i fremtidens klima Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig i intensitet og hyppighet Mindre snøsmelteflommer i store vassdrag Større regnflommer i kystnære vassdrag flomverdiene (vannføringen) må økes med 20 % I mindre, bratte vassdrag og tettbygde strøk vil mer intens lokal nedbør skape særlige problemer 20 % økning må legges til grunn

38 Klimaprofil Troms skred i fremtidens klima Økt flom økt erosjon kan utløse flere kvikkleireskred Økt nedbør økt hyppighet av skred knyttet til regnskyll/flom og snøfall. Grunn til økt aktsomhet særlig mot flomskred og sørpeskred langs små (bratte) vassdrag. Snøskred, steinsprang og jordskred. Det er ikke grunn til å tro at de store, sjeldne skredene som er dimensjonerende for utbygging vil skje oftere eller bli større. Dagens aktsomhetskart og retningslinjer gode nok, MEN... Sørpeskred - Ballangen 20. mai 2010

39 Vær OBS på skredvifter

40 Kartlegg skredvifter Bildet er tatt av Kari Svelle Reistad (NVE) , dagen etter flomnatta - Kvam

41 Klimahjelperen en veileder for å ivareta hensynet til et endret klima Bygger på plan- og bygningsloven På hvert plannivå viser den: Aktuelt lovgrunnlag (lenker) Relevante veiledere (lenker) Hvorfor klimatilpasning på dette plannivå? Hvordan det kan gjøres? Konkrete eksempler Valgte temaer: Havnivåstigning og stormflo Skred Flom Overvann Viser koblingen mellom plan- og bygningsloven og Sivilbeskyttelsesloven - helhetlig ROS

42 Klimahjelperen - oppbygging Planstrategi Alle utredningskrav er presentert samlet: Planprogram Planbeskrivelse Konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Byggesak Regional planlegging Regional planstrategi Regional plan Handlingsprogram Sivilbeskyttelsesloven og kommunal beredskapsplikt Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sammenheng mellom PBL og Sivilbeskyttelsesloven

43

44 Kommunal Planstrategi Strategiske valg hvordan ønsker kommunen å ta hensyn til et klima i endring? Å ta hensyn til klimaendringer tidlig i planarbeidet gjør kommunen mindre sårbar og reduserer kostnadene som følge av klimaendringer

45 Kommuneplanens samfunnsdel Skrive om mål, strategier og retningslinjer for kommunens arbeid med klimatilpasning Legge til rette for tverrsektorielt arbeid med klimatilpasning Sikre kunnskap om lokale forhold Vurdere behov for en egen kommunedelplan Hvordan skal kommunens målsetninger følges opp i handlingsdelen?

46 Kommuneplanens arealdel Planprogram: Føringer fra planstrategi og samfunnsdelen tas med videre i arbeidet Klimatilpasning som utredingstema i planprogrammet

47 Kommuneplanens arealdel Utredninger og utarbeidelse av planforslag: - Klimatilpasning som del av ROS-analysen og/eller konsekvensutredningen - På bakgrunn av ROS: Klimatilpasning skal være en del av planbestemmelser og retningslinjer og i plankarter som hensynssone med tilhørende bestemmelse kommunen burde vurdere flom, skred, stormflo og lignende

48 Kommuneplanens arealdel Høringsforslag: Klimatilpasning er ivaretatt i planbeskrivelsen med bestemmelser og retningslinjer, og/eller i arealplankartet som bestemmelse med tilhørende hensynssone

49 Reguleringsplaner Kartlegge reell fare Kartlegge fare for flom, skred og stormflo Vise fareområder som hensynssone Funn fra ROS-analysen skal legges til grunn

50 Visualisering stormflo 251 cm (2050)

51 Visualisering stormflo 322 cm (2100)

52

53 Kvikkleire Estimert stormflo 2100, 322 cm NN 1954 uten bølger

54 Tromsøysundtunnelen - Stormflo 322 cm uten bølgepåvirkning T 1 T 2

55 Lyngen kommune Konkrete eksempler - arealplan Klimahensyn i kommunal planlegging Foto: Vigg Jørn Dale

56 Kvaløya Ringvassøy Hendelser i kommunen Vannøy TROMSØ Uvær Snøskred 2000 Jøkuhlaup 2013 Leirskred 2014 Kvikkleireskred 2010 Lyngseidet Stormflo Flomhendelser: 2 på 1940-tallet Fare for fjellskred 2009

57 Kvaløya Ringvassøy Vannøy TROMSØ Snøskred/steinsprang/jordskred LYNGEN KOMMUNE Kvikkleir Fjellskred Sørpeskred Flom Lyngseidet Jøkulhlaup Havnivåstigning

58 Nord-Lenangen utsnitt av arealplankart Utdrag fra planbestemmelse til hensynssoner (Pbl. 11-8): a) I områder som på plankartet er vist med fareområder merket H310, (rød skravur), tillates ikke etablering av ny bebyggelse i byggeområder, for spredt utbygging eller i LNFR-områder, før det foreligger en fagkyndig utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet. b) I områdene merket H310, nr. 1, 3, 13 og 19 er det utført fagkyndig utredning av rasfaren. I disse skal det utarbeides rassikringstiltak der eksisterende bygninger ligger innenfor faregrensen.

59 Skråfoto Lyngseidet nord

60 Kvaløya Ringvassøy Vannøy TROMSØ Snøskred/steinsprang/jordskred LYNGEN KOMMUNE Kvikkleir Fjellskred Sørpeskred Flom Lyngseidet Jøkulhlaup Havnivåstigning Kvikkleire

61 Byggegrunn Områder med tykke havavsetninger Utsnitt NGIs løsmassekart

62 Utdrag fra generelle bestemmelser (PBL 11-9) i arealplanen Bestemmelser 4.4 Grunnforhold (nr. 3, 4 og 8) a) Det må gjøres geotekniske vurderinger av følgende utbyggingsområder/områder for spredt utbygging, før byggetillatelse gis: - Boligområdene B2, B3 osv.. mm. b) Det må gjøres geotekniske vurderinger i alle LNF-R områder før utbygging/tiltak iverksettes. c) Dersom det påvises kvikkleir i planområdet må områdestabiliteten dokumenteres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av dem dokumenteres. Retningslinjer NGIs løsmassekart danner hovedgrunnlag for vurderingen og områder som ikke er nevnt under pkt. «a» anses å ha sikker byggegrunn. Når det gjelder pkt. b er det vanskelig å forutsi hvor tiltak/utbygging aktualiseres. Dersom NGIs løsmassekart indikerer sikker byggegrunn, er dette en tilstrekkelig geoteknisk vurdering. Det skal vises særlig varsomhet der det finnes tykke havavsetninger (strekningen Lyngseidet Ørnes og Svensbyområdet, samt et lite område nord for Jægervatnet).

63 Kvaløya Ringvassøy Vannøy TROMSØ Snøskred/steinsprang/jordskred Kvikkleir Fjellskred Sørpeskred Flom Jøkulhlaup Havnivåstigning LYNGEN KOMMUNE Lyngseidet Kvikkleire Jøkulhlaup

64 Foto:

65 Hva er jøkulhlaup? Bredemt sjø som tappes brått Brå økning i vannføring i elva voldsomme krefter Vanntrykket løfter opp fronten av isbreen og drenerer under isbreen Foto: Hallgeir Larsen

66 Foto:

67

68 PLANSYSTEMET Langsiktighet 4-årshjul Visjon, strategier og mål Handlingsorientert - 1-årshjul) Virkemidler og gjennomføring Kommunal planstrategi Årsbudsjett Handlingsdel/ Økonomiplan Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel Årsmelding Kommunedelplaner Reguleringsplaner Byggesaksbehandling

69 Klimaprosjekt 2 - Miljø Prosjektets fokus: Klimatilpasning i et miljøperspektiv (Hvordan vil klimaendringene påvirke natur og miljø i Troms og i andre deltakende fylker?) Varighet: ? Prosjektleder: Fylkesmannen i Troms Foreløpige deltagere: Miljødirektoratet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Mulig fokus: Naturmangfold Vannforvaltning i mindre og mellomstore kommuner Reindrift & villrein Overvann/avrenning Forurensning

70 Tusen takk for oppmerksomheten! Spørsmål?