KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

Transkript

1 KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017

2 Oppdrag for Miljødirektoratet Formål med oppdraget Bidra til ny kunnskap Øke potensialet for samarbeid både i og utenfor I Front-nettverket Danne grunnlag for å øke kommunenes egen innsats 11-kommuners-arbeid-med-klimatilpasning/ 2

3 Todelt oppdrag 1. Kartlegge status for kommunenes arbeid med klimatilpasning 2. Identifisere Behov Muligheter for nye løsninger Ubenyttede synergier VINN-VINN Kunnskapshull 3

4 Kartlagt klimatilpasning i 11 kommuner (I Front nettverket) Kristiansand Oslo Stavanger Trondheim Bærum Skien Fredrikstad Porsgrunn Sandnes Tromsø 4

5 Metode Litteraturstudie Intervjuer med de 11 kommunene, delvis supplert med skriftlige innspill Kontaktpersonene fra I Front-nettverket, og i de fleste tilfeller andre ressurspersoner fra kommunen Med utgangspunkt i en felles intervjuguide oversendt på forhånd To interne workshoper - innspill fra fageksperter fra Klima 2050 Utsagnene står for intervjuobjektenes regning 5

6 Analyse og konsulentens vurderinger I tillegg til funn fra intervjuene inneholder rapporten konsulentens tanker og idéer om mulige svakheter og forbedringer Forsiktige med å komme med sterke anbefalinger basert på 11 kvalitative intervjuer 6

7 Spørsmål om Prioritering og begrepsforståelse Ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene Organisering i kommunene Klimatilpasning i kommunens styringsdokumenter Innhold i kommunenes klimautfordringer Kunnskap om klimaendringer og utfordringer Behov for nye virkemidler og løsninger 7

8 Prioritering og begrepsforståelse «Klimatilpasning» og «klimasårbarhet» ser ut til å være kjente begreper både blant politikere og i administrasjonen Klimarelaterte naturskader bidrar til økt fokus på klimaendringer og behov for klimatilpasning Særlig «skybrudd» som skaper byflom 8

9 Ansvarsdeling Staten Miljødirektoratet skal koordinere innsatsen Men alle sektormyndigheter har et selvstendig ansvar Kommunene uttaler at det er tydelige statlige rammer for flom og skred, og at disse følges opp Kommunene opplever uklarhet om havnivåstigning/stormflo og etterlyser overordnet myndighet for overvann Fylkeskommune og fylkesmannen (regional stat) Verken fylkeskommune eller fylkesmannen har fokus på klimatilpasning, men variasjon fra fylke til fylke Kommunene 9 Koples til samfunnsplanlegging og samfunnssikkerhet Berører mange sektorer teknisk infrastruktur og kommunens egne bygg

10 Organisering i kommunen Funn I Kristiansand Oslo Stavanger Trondheim Bærum Skien Fredrikstad Porsgrunn Sandnes Tromsø Bergen Tverrsektoriell organisering Koordineres av tverrsektoriell gruppe. Formelt nettverk forankret i ledelsen. Uformell organisering uten forankring. Relativt liten arbeidsgruppe for klimatilpasning under en styringsgruppe med ledere. Nettverk med ressurspersoner fra flere enheter. Ikke arbeidsgruppe eller nettverk for klimatilpasning. Interkommunale faggrupper for de fire temaene i Framtidens byer utvidet med tre nye grupper. Ikke arbeidsgruppe/nettverk. Integrert ansvar. Ulike fagområder/enheter har selvstendig ansvar for klimatilpasning med utgangspunkt i tverrsektoriell strategi vedtatt i Interkommunale faggrupper for de fire temaene i Framtidens byer utvidet med tre nye grupper. Tverrsektorielt klimanettverk. Uformell miljøgruppe. Ikke forankret på ledernivå. Egen gruppe Klimatilpasning Bergen. Overordnet ansvar Klimaetaten med seksjon for klima-tilpasning (under byråd Miljø og samferdsel) Beredskap Miljøenheten Plan og miljø Byutvikling. Prosjektleder Klima- og energiplan. Bærekraftig samfunnsutvikling koordinerer. Ingen stilling med overordnet ansvar, kontaktperson Framtidens byer/i Front-nettverket Kultur og byutvikling/seksjon Samfunnsplan Uklart per i dag. Mulig nytt kontor ledet av ny klima- og miljøleder Overordnet ansvar Byrådet. Klima, kultur og næring/klimaseksjonen og Byutvikling. 10

11 Organisering i kommunen Funn II Kommuner som svarer at organiseringen fungerer godt, har en avdeling/enhet med formelt ansvar for koordinering i de fleste tilfeller sammen med kommuneplan/byutvikling tverrsektoriell arbeidsgruppe eller nettverk for klimatilpasning eller klima mer generelt 11

12 Organisering i kommunen - Vurdering Organisering av arbeid med klimatilpasning bør sikre forpliktende oppfølging av vedtatt strategi/handlingsplan kobling til arbeid med kommuneplan, særlig kommuneplanens arealdel samordning mellom berørte etater tydelig plassering av overordnet ansvar for klimatilpasning Tverrsektoriell arbeidsgruppe/nettverk for klimatilpasning bør ha et klart mandat og/eller bestilling av en leveranse som gir god kobling til linja Et nettverk uten formell forankring kan synliggjøre hensyn til klimatilpasning i sakene som behandles i linja. 12

13 Kristiansand Oslo Stavanger Trondheim Bærum Skien Fredrikstad Porsgrunn Sandnes Tromsø Bergen Overordnet plan for klimatilpasning Planer Kommuneplan (arealdel) X X X X X X X X X X X Kommuneplan (samfunnsdel) (X) (X) Miljøplan (X) Klima- og energiplan (X) X (X) (X) (X) X Strategi klimatilpasning (X) (X) Temaplan klimatilpasning (X) (X) Handlingsprogram Framtidens byer (X) (X) (X) Grønn strategi m/årlig handlingsprogram (X) (X) overordnet plan for klimatilpasning (X) andre relevante planer 13

14 Klimatilpasning i kommuneplan og i andre planer Kommuneplanen er overordnet plan for hele kommunens virksomhet Ni av kommunene svarer at kommuneplanens arealdel er viktigst for klimatilpasning Hva med samfunnsdelen? Kommuneplanens arealdel Hensynssoner Bestemmelser og retningslinjer om klimatilpasning i reguleringsplaner og byggesaker Kommunene har ulik «planarkitektur» for klimatilpasning Nyttig med diskusjon i nettverket? Planstrategier og planprogram med økt fokus på klimatilpasning 14

15 Oppfølging av overordnet strategi Reguleringsplan og byggesak: Hensynssoner Fokus på overvann mange kommuner krever rammeplan VA i reguleringsplan Krav til blågrønne løsninger, men usikker hjemmel Noen krever sjekkliste klimatilpasning i alle reguleringsplaner Budsjettet De fleste viser til overvannstiltak Noen få har øremerkede midler i tilfelle til klimatiltak 15

16 Klimatilpasning i ROS-analyser Kommunene har ulik praksis for vurdering av klimaendringer og klimatilpasning i sine ROS-analyser Uklar rolledeling mellom helhetlig ROS-analyse etter sivilbeskyttelsesloven og ROS-analyse etter plan- og bygningsloven Hvilke aspekter av klimasårbarhet behandles hvor? Hvor detaljert og operasjonelt? Har vi en god metode for vurdering av klimasårbarhet i ROS-analyse? 16

17 Rapportering av arbeid med klimatilpasning Få kommuner har formulert egne mål for klimatilpasning Få kommuner rapporterer særskilt på arbeid med klimatilpasning Mangler indikatorer for å måle utvikling i klimasårbarhet En oppgave for I Front-nettverket? Kan synliggjøring av klimasårbarhet og klimatilpasning i kommunens system for mål- og resultatstyring effektivisere arbeidet? øke forståelsen for at klimasårbarhet er mer enn naturhendelser og overvann? 17

18 Kristiansand Oslo Stavanger Trondheim Bærum Skien Fredrikstad Porsgrunn Sandnes Tromsø Bergen Kommunenes klimautfordringer Klimautfordringer Flom X (X) X X X X X X X Fukt og råte X Havforsuring Havnivå X (X) X X X X X X X X Nedbør/overvann X X X X X X X X X X X Skred X X X X X X X X X X Skred (kvikkleire) X X X X X X Skred (snø) X Stormflo X (X) X X X X X X Temperatur (X) (X) (X) Tørke (X) (X) (X) Vekstsesong Vind (X) (X) 18

19 Kristiansand Oslo Stavanger Trondheim Bærum Skien Fredrikstad Porsgrunn Sandnes Tromsø Bergen Kommunenes klimautfordringer - høyt prioritert Klimautfordringer Flom X (X) X X X X X X X Fukt og råte X Havforsuring Havnivå X (X) X X X X X X X X Nedbør/overvann X X X X X X X X X X X Skred X X X X X X X X X X Skred (kvikkleire) X X X X X X Skred (snø) X Stormflo X (X) X X X X X X Temperatur (X) (X) (X) Tørke (X) (X) (X) Vekstsesong Vind (X) (X) 19

20 Kristiansand Oslo Stavanger Trondheim Bærum Skien Fredrikstad Porsgrunn Sandnes Tromsø Bergen Kommunenes klimautfordringer - lavt prioritert Klimautfordringer Flom X (X) X X X X X X X Fukt og råte X Havforsuring Havnivå X (X) X X X X X X X X Nedbør/overvann X X X X X X X X X X X Skred X X X X X X X X X X Skred (kvikkleire) X X X X X X Skred (snø) X Stormflo X (X) X X X X X X Temperatur (X) (X) (X) Tørke (X) (X) (X) Vekstsesong Vind (X) (X) 20

21 Kunnskap om klimaendringer og -tilpasning Fylkesvise klimaprofiler, samt veiledere og publikasjoner fra statlige fagetater, er viktige kilder Uklar rolledeling mellom ulike kilder? Klimaservicesenter.no: «Klimaprofilene gir et kunnskapsgrunnlag om klimautfordringer for overordnet planlegging, og er et supplement til klimahjelperen. På klimatilpasning.no finner du korte oppsummeringer av klimarelaterte utfordringer for alle fylkene i landet.» Behov for geografisk nedskalering av klimascenarioer? Klimahjelperen: «Økt detaljrikdom styrker ikke nødvendigvis beslutningsgrunnlaget.» 21

22 Kunnskap om klimaendringer og -tilpasning Kommunene mener selv de mangler kunnskap om kvikkleire råteskader sammenfall av hendelser Andre hindringer kan være mangel på kunnskap i ledelsen i kommunen manglende formidling av kunnskap mellom enheter i kommunen kompetanse ligger hos enkeltpersoner 22

23 Nye virkemidler og løsninger Kommunene ønsker sterkere virkemidler for utfordringer med mer overvann behandles av Overvannsutvalget Utnytte vinn-vinn løsninger, f.eks. blågrønne løsninger for håndtering av overvann Uavklarte forhold rundt finansiering? Mangel på kunnskap om effekter av blågrønne løsninger Før- og etter-analyser av nye blågrønne løsninger? Metode for kost-nytte analyser av klimatilpasningstiltak? 23

24 Aktuelle temaer for videre arbeid I Erfaringer med ulike løsninger for organisering av arbeid med klimatilpasning Modeller for integrering av klimatilpasning i kommunens plansystem Klimatilpasning i ROS-analyser Indikatorer for å måle utvikling i kommunens klimasårbarhet Hvordan kan kommunene ivareta hensynet til andre virkninger enn økt risiko for (lokale) naturhendelser? Bør kommune, stat og fylkeskommune samarbeide annerledes om disse utfordringene? 24

25 Aktuelle temaer for videre arbeid II Hvordan bør kommunene forholde seg til usikre klimaprognoser? Hvor (geografisk) finmasket kan prognosene bli? Behov for metode for samfunnsøkonomisk analyse av tiltak? Sammenheng mellom reduserte utslipp og klimatilpasning? Hvor stort er behovet for samordning? Felles strategi for spredning av kunnskap til andre kommuner Behov for avklaring av rolledeling mellom fylkeskommune og fylkesmannen 25