Konklusjoner fra sluttrapporten
|
|
- Ernst Iversen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Konklusjoner fra sluttrapporten
2 P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert og vektlagt innenfor de analyserte kategoriene. KLIMASÅRBARHET Forskningsprosjektet har sett på tre kategorier innenfor sårbarhet: naturlig og samfunnsøkonomisk sårbarhet og institusjonell sårbarhet. Funnene er deretter blitt inndelt i stor, middels og liten sårbarhet. En av konklusjonene forskerne har kommet fram til er at det ikke er tilstrekkelig å se isolert på den naturlige sårbarheten. I flere tilfeller er det helt nødvendig å se både to- og tredimensjonalt på sårbarhetsbegrepet for å kunne identifisere den reelle sårbarheten. Et godt eksempel på dette er jordbruket. Her er ikke den naturlige sårbarheten gradert som spesielt stor, men sett i sammenheng med utviklingen i samfunnet vil den samlede sårbarheten være stor. Derfor er det i mange tilfeller like vesentlig å kunne identifisere den samfunnsøkonomiske sårbarheten - og i mange tilfeller også den institusjonelle - som det er å kartlegge den naturlige sårbarheten alene. Ikke minst er dette viktig for å kunne legge opp riktige strategier og tilpasningstiltak som også vil fungere utover forebygging og skadebegrensning av den naturlige sårbarheten. Utfordringene jordbruket står overfor knytter seg for eksempel i like stor grad til endringer i samfunnet som til endringer i klimaet. I motsetning til sårbarhetskategorien, er det lettere å skille mellom og sammenligne kategoriene av infrastruktur og hvilke utfordringer de står overfor. Her framstår havner som den minst sårbare sektoren, mens jordbruksproduksjon, bygg og vann- og avløp framstår som de mest sårbare. I en mellomkategori ligger transport, IT og strømforsyning. I denne tabellen fra rapporten er de ulike infrastrukturene kategorisert og gradert i de tre sårbarhetsklassene.
3 KLIMATILPASNING Prosjektet har her skilt mellom tiltak som retter seg mot kommune og fylkeskommune og de som også retter seg mot staten. Tiltakene er deretter delt opp i kategoriene store grep og mindre omfattende grep. Innenfor kategorien store grep som også krever statlig innblanding, har prosjektet plassert følgende tiltak: Vurdere å endre styringsmodell eller styrke kontrollregimet innen både vei og IT sektoren Byggestopp for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet innen veisektoren Styrke jordvernet og øke takten dramatisk når det gjelder nydyrkning i jordbrukssektoren Ta igjen vedlikeholdsetterslepet innen It og kraftforsyning. Hovedsakelig statlig oppgave i samarbeid med private aktører klimatilpasningsarbeidet for kommuner og fylkeskommuner: Ta bedre vare på lokal kunnskap og styrke beredskapen innen alle kategorier av infrastruktur Endre prinsipper for utbygging når det gjelder vann og avløp, f. eks. legge opp til utstrakt bruk av lokal overvannshåndtering og åpne overvannsløsninger For mindre omfattende grep der også staten og fylkesmannen har en rolle er følgende tiltak gjeldende for alle kategorier av infrastruktur: Gjennomføre en helhetlig klimasårbarhetsanalyse Følge opp kravet om areal-ros Bygge mer klimarobuste veier Styrke plankompetansen i kommunene Se figuren under for aktuell plassering av de ulike tiltakene i forhold til ansvar mellom kommune, fylke og stat. Når det gjelder de mindre omfattende grepene konkluderer rapporten med at følgende tiltak vil være vesentlige i
4 HINDRINGER Forskerne bemerker i rapporten at hindringene som her er gjennomgått er hypotetiske og tenkte tilfeller basert på funnene i egne analyser av mulige tilpasningsstrategier. Tilpasningsstrategiene er igjen basert på synspunkter fra lokale informanter bl.a. gjennom intervjuene i sårbarhetsanalysene i kommunene Lyngen, Fredrikstad og Melhus. I tillegg er strategiene og hindringsanalysene forskernes egne analyser ut i fra innsikt og kompetanse, samt litteraturen brukt i dette forskningsprosjektet. I så måte er hindringene i denne analysen begrenset til å beskrive potensielle tilfeller som kan oppstå når klimatilpasning etter hvert blir bedre integrert i kommunalt og fylkeskommunalt planarbeid, og er ikke basert på reelle tilfeller. Hindringene er her inndelt i fire hovedkategorier og vektlagt etter hvor ofte de er oppgitt som begrunnelse for hindring i klimatilpasningsarbeid i intervjuer innenfor rammene i dette prosjektet: Usikkerhet, 9% Organisering, 44% Virkemidler, 24% Mål, 23% For at en slik analyse skal kunne gi et bedre bilde av i hvilke områder det oftest kan oppstå hindringer, er det likevel nødvendig å gå litt mer i dybden i disse hovedkategoriene. Det ble derfor delt inn i ytterligere underkategorier. Av disse ble seks hindringer nevnt oftere enn fem ganger, av totalt 69 tilfeller: Svak lokal kompetanse og administrativ kapasitet Manglende ROS- og/eller klimatilpasningsplanlegging Usikkerhet om klimaframskrivning Manglende hensyn til klimaendringer i planer, rutiner og tiltak Vedlikeholdsetterslep og/eller for lav standard i eksisterende fysisk infrastruktur Dette må allikevel ikke tolkes dit hen at dette nødvendigvis representerer de største hindringene, siden de er nevnt oftest. Noen av disse kan faktisk heller være lettere å omgå enn de som er nevnt færre ganger. Svarprosenten innen hindringskategoriene er mer detaljert beskrevet i sluttrapporten. USIKKERHET Rapporten avslutter med å ta opp en sentral og hyppig nevnt problemstilling i sammenheng med klimatilpasning, nemlig usikkerhet. Det er viktig å være klar over hvordan forskning og beslutningstakere forholder seg til usikkerhet og til det å bringe fram ny kunnskap. Under følger noen punkter som viser noen grunnleggende begrensninger for kunnskap om framtidig klimasårbarhet: Vi vet ikke hvordan utslippene av klimagasser globalt vil utvikle seg. Vi mangler kunnskap om virkningen av viktige negative tilbakekoblingsmekanismer i samspillet mellom klima, natur og samfunn (for eksempel økt temperatur fører til økt smelting av tundraen som igjen fører til økte utslipp av klimagassen metan som så gir økt temperatur). Fra andre studier av negative miljøeffekter av menneskelige inngrep vet vi at det ofte oppstår effekter som man ikke klarer å forutse, og at disse kan vise seg å være viktigere enn de effektene man faktisk klarer å forutse. Uansett hvor gode modeller vi klarer å utvikle så vil tilfeldigheter alltid kunne spille inn og derfor gi oss uforutsigbare effekter. Nedskalering av klima- og samfunnsendringer inneholder ofte mange av usikkerhetene over. Foto: YayMicro
5 Usikkerhetsmomentene som er funnet gjennom arbeidet med denne rapporten er spredt relativt jevnt mellom de ulike definisjonenen på usikkerhet: Grunnleggende usikkerhet, 21%: Vi kjenner ikke de grunnleggende årsakvirkning sammenhengene eller disse sammenhengende styres utelukkende av tilfeldigheter. Modellusikkerhet, 19%: Vi har en årsak-virkning, men vi har ikke klart å utvikle gode nok modeller for å ta hensyn til disse forholdene på en tilfredsstillende måte i våre framtidsscenarioer. Skalausikkerhet, 33%: Vi har en årsak-virkning og vi har klart å modellere disse sammenhengene, men vi får store variasjoner mellom ulike framskrivinger når vi prøver å skalere ned. Datausikkerhet, 28%: Vi har en årsak-virkning og vi har modellert disse sammenhengene, men har ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å få nok pålitelige resultater fra modellene. Vann og avløp: Usikkerhet knyttet bl.a. til framtidige dimensjoneringskriterier - (regional fordeling av) korttidsnedbør og forekomst av skadelige organismer i drikkevann. Veger: Usikkerhet særlig knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig mobilitet, og mekanismer som styrer forekomst av skred Offentlig transportarbeid: Usikkerhet knyttet til regional fordeling av veistenginger utløst av flom og skred IT og strømforsyning: Usikkerhet særlig knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og elforbruk/- produksjon. Det er likevel viktig at usikkerhet ikke må bli en unnskyldning for ikke å foreta seg noe. I mange tilfeller vil en utsettelse av tiltak kunne øke kostnadene dramatisk. En mer kvalitativ oppsummering av usikkerheten innenfor de analyserte kategoriene er listet opp under. Dette gir et noe bedre bilde av hvilke utfordringer som kan knyttes til usikkerhetsmomentet innenfor de ulike sektorene. Jordbruksproduksjon: Usikkerhet bl.a. knyttet til sumeffekter av klimaendringer på produksjonsvilkår og utviklingen av global matvaresikkerhet Lokalisering av infrastruktur: Usikkerhet knyttet til regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig utbyggingsmønster, og mekanismer som styrer forekomst av skred Offentlige bygg: Usikkerhet knyttet til forekomst av vind, regional fordeling av ekstremvær, nedbør og framtidig utbyggingsmønster.
Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?
Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Sluttrapport
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Sluttrapport Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Forslag til metode for arbeidet med lokal klimatilpasning 3. Klimaendringer som kan påvirke
DetaljerKlimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?
Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak? Presentasjon på seminaret Tilpasning til nye værforhold - klimatilpasninger
DetaljerKlimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur
Klimatilpassing Eksempel på tilpassing av fysisk infrastruktur Hovedkategorier av klimatilpassingstiltak Tilpasning til dagens Tilpasning til klima morgendagens klima Forberedelse Styrke institusjonell
DetaljerKlimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.
Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser
DetaljerHvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur
Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur Innlegg på lunchseminaret Sparer vi oss til samferdselskrise arrangert av KS Thon Hotel Vika atrium, Oslo 1. juni Carlo Aall
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 5: Egne analyser av forutsetninger og hindringer for lokal klimatilpasning belyst med eksempler fra
Detaljer: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.
FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra ulike kommuner Disposisjon
DetaljerKommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken?
Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken? Grete K. Hovelsrud, Seniorforsker CICERO På vegne av hele forskerteamet NORKLIMA - forskerkonferanse Bergen 19-20. oktober 2009 Community
DetaljerUtfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking
Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerPresentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, 05.11.2014. Carlo Aall
Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Carlo Aall Presentasjon
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et
DetaljerFra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap
Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap Hva er status? Ny rapport fra FNs klimapanel Ser allerede konsekvenser av global oppvarming:
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerNordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning
Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan
DetaljerEt grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
DetaljerLokale erfaringer fra Lillehammer kommune
seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE
DetaljerKlimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene
Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning
DetaljerHva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerVeiledere og prosjekter
Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer
DetaljerINNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA (AREALKLIM) C l A ll Carlo Aall Vestlandsforsking Overordna tematikk Klimaendringer Klima Endringsprosesser
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerHvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600
DetaljerPresentasjon av innholdet i arbeidsboka
Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Eli Heiberg Innholdet
Detaljerwww.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?
Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011
DetaljerKlimasårbarhet i norske bygg
fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF og Bjerknessenteret for KS FoU. Klimasårbarhet i norske bygg Foto: Yaymicro 2 I dag ligger omtrent 600.000 bygninger i høy råterisikoklasse.
DetaljerFysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag
Fysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag Stein-Arne Andreassen fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Nettverk klimatilpasning Trøndelag 17.09.2019
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 4: Egne analyser av tilpasningsmuligheter belyst med eksempler fra ulike kommuner Disposisjon 1. Bakgrunn
DetaljerAnalysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1
Analysedugnadsprosjektet Erfaringer med klimasårbarhetsanalyse i fase 1 2. Kommunesamling Skei 20.03.12 Eli Heiberg Vestlandsforsking Agenda for møtet 10:00 VF orienterer om erfaringer med klimaanalysa
DetaljerHavstigning, vått og vilt - hva gjør vi?
Havstigning, vått og vilt - hva gjør vi? Eli Heiberg, Vestlandsforsking BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2008 Fremtidsbyen Bergen 28. november i Grieghallen Disposisjon Innledning om arbeidet med klimatilpassing
Detaljeruoversiktlig infrastruktur
Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,
DetaljerNationen 2011 Nationen 2011
Klimatilpassing konsekvenser ved uoversiktlig infrastruktur Innlegg på Partnerseminar for Norges vassdrags- og energidirektorat Samfunnsberedskap i et forvaltningsperspektiv Norges vassdrags- og energidirektorat,
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Presentasjon av delrapport 1: Oppsummering av kunnskapsstatus Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Om delrapport 1 3. Resultater 4. Hovedkonklusjoner
DetaljerPresentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015
Funn fra et nylig avsluttet prosjekt for KS og NIFS om utvikling av en metode for sammenligning av kostnader med forebygging og gjenoppretting av skader fra ekstremværhendelser Presentasjon i et møte med
DetaljerVelkommen til Fagseminar om Klimatilpasning
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Velkommen til Fagseminar om Klimatilpasning DSB Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klimatilpasningsseminar Fylkesberedskapssjef
DetaljerROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet
ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet Kommunesamling Beredskap 15.oktober 2019 21.10.2019 Momenter Sammenhengen i kommunale plansystemet fra overordnet ROS til ROS i detaljregulering
DetaljerHvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal
Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal 21.02.2018 Hva vet vi om reiseliv og klimaendringer? www.vestforsk.no Klimaendringer ventes å gjøre Norge til
DetaljerLokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerKlimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerEn nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB
En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner :
DetaljerKommuner planlegger for klimaendringer Orientering om NORADAPT-prosjektet
Kommuner planlegger for klimaendringer Orientering om NORADAPT-prosjektet Grete K. Hovelsrud og Halvor Dannevig, CICERO NORKLIMA brukerkonferanse, NFR, 05. mai 2010 Dagens foredrag Kort presentasjon av
DetaljerInnføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten
Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00
DetaljerNoen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT
Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Presentasjon på NORADAPT seminar Hembre gård, Trondheim 29-30. november 2010 Carlo Aall
DetaljerKlima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk
Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar
DetaljerKlimaendring og sårbarhet
Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra
DetaljerKlimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009
Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Vestlandsforskingsrapport nr. 4/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Sluttrapport Carlo Aall (red.) Vestlandsforsking, Pb 163, 6851 Sogndal Tlf.: 57 67 61 50
DetaljerKlimatilpasning og planlegging
Klimatilpasning og planlegging Nettverkssamling regional planlegging og utvikling 24.10.08 Nils Ivar Larsen Underdirektør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Fremtidens klimaendringer Hvorfor
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerHus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn
Hus i hardt klima Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF-seminar 15. mai 2014 Teknologi for et bedre samfunn 4 mill. bygninger 350 mill m2 80 % av fremtidens bygninger er alt bygget Teknologi for et
DetaljerEr det mulig å forberede seg på neste flom?
1 Er det mulig å forberede seg på neste flom? Dr. Kristina Heilemann, Aboutpixel.de, Sven Brentrup SINTEF-seminar: Er klimatilpasning mulig? 13. mars 2012, Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo 1 2 Innhold
DetaljerHVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?
HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerLast ned Mot en farligere fremtid? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mot en farligere fremtid? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Mot en farligere fremtid? Last ned ISBN: 9788232101863 Antall sider: 262 Format: PDF Filstørrelse:21.09 Mb Hvor utsatt er vi for klimarelaterte naturskader i Norge? Hvor er de mest sårbare områdene,
DetaljerCarlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi
Samarbeid mellom forvaltning og forskning Nettinnlegg under Høyringsseminar om regional plan for klimatilpasning i Stavanger Arrangert av Rogaland fylkeskommune 5.2.2019 Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerKommunens arbeid med usikkerhet
Kommunens arbeid med usikkerhet Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx - topografi (høye fjell og dype daler...) - vær (normalt gunstig...) - infrastruktur ( all trafikk må
DetaljerKommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen
Kommunes rolle i et klimaperspektiv Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Utfordringen: Vi har forpliktet oss sammen med EU etter
DetaljerKommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet
Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Vestlandsforskingsrapport nr. 1/2011 Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 3: Egne analyser av sårbarhet overfor klimaendringer belyst med eksempler fra
DetaljerKlimatilpasning i plan
Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,
DetaljerHvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?
Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga? Regional plan- og byggesakskonferanse MOLDE, 28. november 2018 Guro Andersen Seniorrådgiver Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
1 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Innspill fra Vestlandsforsking og CICERO 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging
Detaljer:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.
Klimatilpasning i Norge og www.klimatilpasning.no Workshop om centrala myndigheters samarbete om klimatanpassning. Stockholm, 10.November 2009 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet
DetaljerILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?
ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva
DetaljerKlimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging
Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november 2011. Foto: Nordlys Lill-Hege Nergård rådgiver Fylkesmannen i Troms Hvorfor et klimaprosjekt
DetaljerKARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING. Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017
KARTLEGGING AV 11 KOMMUNERS ARBEID MED KLIMATILPASNING Vannregion Agder vannkonferanse 18. oktober 2017 Oppdrag for Miljødirektoratet Formål med oppdraget Bidra til ny kunnskap Øke potensialet for samarbeid
DetaljerHelhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
Detaljer«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»
«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?» Klimatilpasning og kommunenes rolle, Helene Amundsen Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer? Marit Klemetsen CIENS
DetaljerKlima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning
Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Cappelen Damm, 26. oktober 2011 Haakon Vennemo Innhold Om Vista Analyse Klimaendringer i Norge Konsekvenser for fire områder Klimaendringer i verden virkninger
DetaljerJobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?
Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning? Foto: Dag Theodor Andreassen Foto: Henrik Lissman, rv 76 Veger i hardt vær Jobber vi (fortsatt)? 2007 2010 (2013) «Klima og transport» Vurdere
DetaljerPlanlegge for klimaendringer
Planlegge for klimaendringer Arealplansamling Finnmark 23.oktober 2013 Guro Andersen DSB Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Mål med klimatilpasningsarbeidet Hensynet til et endret klima må
DetaljerSpørsmålene i spørreundersøkelsen Klimatilpasning i norske kommuner 2019
Spørsmålene i spørreundersøkelsen Klimatilpasning i norske kommuner 2019 SPØRSMÅL Innledende spørsmål 1.Hvilken kommune jobber du i? SVARALTERNATIVER 2.Hvilket fylke tilhører din kommune? 3.Tror du din
DetaljerAdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur
1 AdaptCRVA Risiko, klima og infrastruktur Kristina Heilemann, Linmei Ni Aboutpixel.de, Sven Brentrup SAMRISK Årskonferanse 2010 14.-15 oktober 2010, Universitet Stavanger SINTEF Byggforsk 1 2 Innhold
DetaljerBruk av skadedata i det internasjonale og nasjonale myndighetsarbeidet. Alice Gaustad hos Finans Norge 12. oktober 2017
Bruk av skadedata i det internasjonale og nasjonale myndighetsarbeidet Alice Gaustad hos Finans Norge 12. oktober 2017 Sendai rammeverket - Globalt rammeverk for katastrofeforebygging - 7 mål for perioden
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud Hva jeg skal innom i presentasjonen Fylkesmannens rolle Et par Stortingsmeldinger Nasjonale forventninger
DetaljerNOU 2010:10 TILPASSING TIL EIT KLIMA I ENDRING - HØRINGSUTTALELSE
Saknr. 10/4711-12 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng NOU 2010:10 TILPASSING TIL EIT KLIMA I ENDRING - HØRINGSUTTALELSE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerHvorfor klimatilpasning?
Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning:
Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU
DetaljerSamfunnet og ekstremvær
Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som
DetaljerFor å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne.
NORADAPT Prosjektmøte Bergen, 21. 22. Oktober, 2009 Dag 1 Forskerpresentasjoner For å gjøre opp status i forhold til prosjektet og danne et rammeverk for møtet startet dagen med presentasjoner fra forskerne.
DetaljerSikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet
Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet
DetaljerGjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.
Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva
DetaljerNye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer
Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer Presentasjon på NORKLIMA forskerkonferanse, Lillehammer 6.-7. februar 2007 Carlo Aall (caa@vestforsk.no) CIVILCLIM: Civil protection
DetaljerRisiko- og så rbårhetsånålyse
Risiko- og så rbårhetsånålyse Detaljregulering Hjerteløypa 03-07-2017 Forfatter: Renée Normann Forslagsstiller til planforslag: Fauske kommune Innledning ROS-analysen vise alle risiko- og sårbarhetsforhold
Detaljer