Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer

Transkript

1 Nye utfordringer for den sivile beredskapen på grunn av klimaendringer Presentasjon på NORKLIMA forskerkonferanse, Lillehammer februar 2007 Carlo Aall

2 CIVILCLIM: Civil protection and climate vulnerability Prosjektledelse: 4 årig prosjekt finansiert av Vestlandsforsking ved Dr Carlo Aall NORKLIMA (3,8 mill NOK) og Styringsgruppe: DSB (0,2 mill NOK) Vestlandsforsing Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ved Linda Innbjør Senter for miljø og utvikling/universitetet i Oslo ved prof. William Lafferty Internasjonale partnere Sverige: Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) ved Dr Annika Carlsson-Kanyama Nederland: Center for Clean Technology and Environmental Policy (CSTM) / University of Twente ved Dr Frans Coenen England: Univ of Auckland, NZ (fra sommer 07 Univ of Hull), prof. Greg Bankoff Referansegruppe Ikke avklart (aktuelle departementer, direktorater, ulike forvaltningsnivå)

3 Tre typer klimasårbarhet Endringer i naturen pga klima Samfunnsendringer Institusjonell kapasitet til omstilling Naturlig sårbarhet Samfunnsøk. sårbarhet Institusjonell sårbarhet Samla lokal klimasårbarhet

4 Analysemodell Klima Klimaendring Klimatilpassing Samfunnsendring Klimatilpassing Mindre klimasårbart samfunn? før nå framtiden

5 Problemstillinger og gjennomføring Problemstillinger Hva kan vi lære fra historien når det gjelder beredskapsforvaltningen og iverksetting av forebyggende tiltak i forhold til ekstreme værbegivenheter? Representerer klimaendringer vesentlig nye utfordringer for den sivile beredskapen? Medfører det å arbeide med klimaendring behov for institusjonelle endringer I beredskapsforvaltningen? Gjennomføring Fase 1: Sammenligne oppbygging av beredskapssystemet i fire land: Norge, Sverige, Nederland og England Fase 2: Studere hvordan beredskapssystemet historisk har arbeidet med forebyggende tiltak i forhold til utvalgt klimarelaterte naturkatastrofer (ekstrem nedbør, stormflo, ekstremvind) Fase 3: Studere hvordan et antall casekommuner i de fire landene har arbeidet med nylige klimarelaterte naturkatastrofer Fase 4: Dialog med beredskapssystemet om hvordan erfaringene fra (2) og (3) forholder seg til nye utfordringer som endrede klimaforhold kan tilsi Parallelt med (1) (4): Praktiske forsøk med klima ROS i Flora kommune

6 Mulighet for NORKLIMA-samarbeid? Klima Samfunnsendring Klimaendring Fase (4): drøfte utfordringer for framtidas sivile beredskap ved hjelp av kommune-scenarier? Vi skal bringe inn erfaringer fra faktiske hendelser Bruke CIVILCLIMs casekommuner (fase 3) også som scenariekommune med fremskriving av den beredskapsrelevante naturlig klimasårbarhet (evt at CIVILCLIM velger casekommuner som alt er valgt i andre prosjekter for eksempel noen av GeoExtremekommunene ) Klimatilpassing Klimatilpassing før nå framtiden

7 Arbeidshypoteser Det er viktig å forstå hvordan vi har håndtert klimarelaterte naturkatastrofer tidligere Evnen institusjoner har til å lære av erfaringer fra tidligere klimarelaterte naturkatastrofer er svært variabel men forebyggende tiltak er i og for seg kjente Det er viktig også å forstå hvordan samfunnet endres når vi skal vurdere hvordan samfunnet kan påvirkes av framtidige klimaendringer Kanskje er det slik at på enkelte områder er endringer i samfunnet (mer sårbar infrastruktur og redusert kapasitet til å omstille seg) en større utfordring enn klimaendringer for den samlede effekten av hvordan klimaet påvirker samfunnet? Klimaendringer medfører både mer av de gamle og nye utfordringer for sivil beredskap Klimaendringer vil medføre noen genuint nyte beredskapsmessige utfordringer: nye mekanismer i enkelte områder og økt intensitet/frekvens i andre områder

8 Klimaet og samfunnet - endrer seg, og da må sivile beredskap følge etter Naturlig sårbarhet øker, for eksempel: Økt frekvens av ekstremvær (eks oftere ekstreme regnperioder om vinteren oftere problemer) Økt styrke på ekstremvær (eks kraftigere ekstremnedbør småbekker kan bli flombekker) Ekstremvær på nye steder (eks ekstreme regnperioder om vinteren også i høyfjellet nye former for sørpeskred ) Også gradvise klimaendringer kan gi beredskapsutfordringer (eks langvarig tørke om våren økt fare for lyngbrann) Samfunnsøkonomisk sårbarhet øker, for eksempel: Slurv i konstruksjonen (eks vi bygger dårligere hus i betydningen mindre tilpasset lokale klimaforhold) Nye typer sårbar infrastruktur (eks bredbåndavhengige lokalsamfunn) Institusjonell sårbarhet øker, for eksempel: Privatisering av offentlig virksomhet (eks privatisering av kraftselskaper / krav om høyere utbytte mindre ressurser til vedlikehold av kraftlinjer) Effektivisering av offentlig virksomhet (eks overgang fra kommunal bygningskontroll til systemrevisjon av utbygger har ført til dårligere oppfølging av bygningskvaliteten)