Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : januar 2009

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009"

Aleksander Helle
8 år siden
Visninger:

1 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

2 Nasjonalt sekretariat for klimatilpasning : Sekretariat for departementsgruppe : Frembringe helhetlig oversikt over status for klimatilpasning i Norge : Legge til rette for informasjon og informasjonsutveksling : Internasjonalt samarbeid : Framtidens byer

3 Nettportalen klimatilpasning Norge : Kanal for informasjonsutveksling og læring : Samle informasjon og praktiske eksempler : Lansering vår 2009 : For alle for ingen? : Hvem trenger å vite noe om klimaendringer og tilpasning i sitt arbeid? : Første versjon særlig relevant for: : Kommunen kommuneplanleggeren (areal, bygg, VA-sektoren etc) : Fylkeskommunen fylkesplanleggeren (areal, infrastruktur, etc.) : Fylkesmann innsigelser og råd : Beslutningstakere lokalt og regionalt

5 Klimaendringer i Norge : Havet stiger (40-80 cm 2100) : Økt temperatur (2,5-3,5 grader) : Mer nedbør (5-20%) og kraftigere nedbør : Mulig kraftigere vind (usikker parameter) : Snø og is smelter : Varmere og surere hav : Hendelser vs. langsiktige og gradvise konsekvenser : Uforutsigbarhet - lokalitet, frekvens og intensitet endres : Store geografiske variasjoner

6 Hvordan skal vi møte klimaendringene? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme hendelser

7 Hva er klimatilpasning : Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl.klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. (IPCC, 2007)

8 Havet stiger : Havet stiger- hvor mange cm er usikkert - store geografiske variasjoner : Selv om havstigningsprojeksjonene er usikre, er det sannsynlig at havnivåstigningen kan bli opp mot cm i løpet av dette århundret : Må vurdere konsekvensene i arealplanleggingen: : for eksisterende og nye boligfelt : næringsetablering : infrastruktur ( vei, bane, ledningsnett med mer)

9 Økt temperatur - konsekvenser : Mildere vintre kan føre til tidlig isgang flommønstre endrer seg : Tørke gir økt skogbrannfare : Nye og ukjente sykdommer kan dukke opp (planter, dyr og mennesker) : Doble vekstsesonger : Kortere skisesong : Varmere havtemperaturer : Temperatursvingninger rundt 0 C

10 Mer og kraftigere nedbør - konsekvenser : Gir økt forekomst av skred og flomhendelser : Nye flomregimer : Regnflommer jorda blir mettet med vann : Faren for jordskred øker dersom åtte prosent av årsnedbøren kommer i løpet av et døgn : Hendelsenes lokalitet, frekvens og intensitet endres : Annerledes enn de klassiske snø- og vårflommene vi har tilpasset oss tidligere : Urban flom og avløpsproblematikk blir en økende utfordring : Slagregn (belastning på bygninger) : Turisme (kortere skisesong)

11 Mer vind : Selv om fremtidens vindprojeksjoner er usikre er det sannsynlig at hyppigheten av de aller kraftigste stormene vil øke : Konsekvenser for : Turistnæringen : Treutfall : Strømnettet : Byningsmasser : Moloer

12 Hvem har ansvaret for tilpasning? : De enkelte sektorer og forvaltningsnivå har ansvaret for å redusere konsekvenser av klimaendringer innen eget forvaltnings- og ansvarsområde : Kartlegge klimasårbarhet : Planlegge for å møte klimaendringer : Iverksette og gjennomføre tiltak : Ansvaret er uendret tilpasning er en integrert del av samfunnsplanleggingen

13 Hvordan komme igang med klimatilpasningsarbeidet : Kompetanse : kurs i klimatilpasning i januar og mai : Hvor finne informasjon - nyttige internettsider : Kartlegge og analysere egen sårbarhet : Klimatilpasning inn i pågående aktiviteter (arealplanlegging, ROS analyser, klima og energiplaner)

14 Eksempler på internettsider : Kart over klimascenarioer og klimaeffekter for Norge. Se utvalgte normaler og scenarioer for nedbør, temperatur, snø, avrenning, mark-/grunnvann, : tall for havnivåstigning langs norskekysten : forskning på internasjonale klima- og miljøspørsmål, informasjon om klimautfordringene : Bjerknessenteret for klimaforskning : klimautvikling, fremtidsklima : flomsonekart, kvikkleirekart : scenarier for klimautvikling i Norden : kart over skredfare og skredulykker fra hele Norge : DN-rapporter om klimaendringer, klimatilpasninger og tiltak i naturforvaltningen

15 Framtidens byer har fokus på klimatilpasning : Vi vil vektlegge kartlegging av områder utsatt for flom, vind, havnivåstigning, jordskred/utglidninger, mv. som følge av et endret klima. : Vi vil kartlegge samfunnsområder særlig utsatt for helsemessige konsekvenser av klimaendringer, bl.a vannforsyning, avløpsforhold og badevannskvalitet. : Vi vil innarbeide risikosoner i kommunale arealplaner for å kunne forebygge mot skader på eksisterende bebyggelse og infrastruktur, sikre en god arealutvikling og trygg lokalisering av ny bebyggelse og infrastruktur : Vi vil legge til rette for arealbruk og løsninger som kan redusere sårbarheten for og virkningene av perioder med ekstrem-vær, som for eksempel sterk vind eller store nedbørsmengder.» Intensjonsavtalen 17 juni 2008

16 Status klimatilpasning : Av satsingsområdene i Framtidens byer er tilpasningsarbeidet kommet kortest. : Men mange av byene har ROS-analyser, klima- og energiplaner, flomsonekart, kvikkleirekart, stiller minimumskrav til byggehøyder langs sjø, noen arbeider med GIS analyser, andre deltar i forskningsprogram om klimatilpasning. : De som er kommet lengst på tiltakssiden har fokus på overvannshåndtering, flom og skred samt havnivåstigning og vurderer konsekvensene i forhold til arealplanleggingen. : Byene utarbeider handlingsprogram frist 15 januar 2009.

17 Eksempel fra Skien kommune Oppnevnte arbeidsgruppe Ambisjonsnivå: lage en samlet oversikt over igangsatte aktiviteter utfordre avdelinger på hvordan klimaendringene påvirker avdelingens ansvarsområder, foreslå nye tiltak klimatilpasning integrert eksisterende planer (klima- og energiplan, kommuneplan) samarbeide med Porsgrunn kommune

18 Eksempel fra Oslo kommune

20 Eksempel fra Drammen Kommunedelplan for Drammen sentrum : Bestemmelse 2.3 Sikring mot flom. Bebyggelse skal være sikret mot skader fra flom, tilsvarende "200 års flommen", beregnet av NVE til kote Bygningsdeler og faste installasjoner som er sårbare for vannskader skal ikke ligge lavere enn denne kotehøyden. Retningslinje : Parker, torg og allégater skal utvikles med god kontakt til åsene/marka og til elva slik at elvebredder og tverrakser danner en overordnet sammenhengende grønnstruktur. Kilde: Drammen kommune

21 Ny plan- og bygningslov : Samfunnssikkerhet inn som overordnet hensyn, 3-1 : Obligatorisk tema i planprogram og konsekvensutredninger : Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging : Plikt til risiko- og sårbarhetsanalyser. Planmyndigheten skal påse at risiko og sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet, 4-3 : Hensynssoner, 11-8 : Angir egenskaper ved et areal : Naturgitte : Andre interesser

22 Regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringer, St.prp : Redusere samfunnets sårbarhet for klimaendringer og styrke Norges tilpasningsevne : Kartlegge Norges klimasårbarhet og innarbeide hensynet til klimaendringer i samfunnsplanleggingen (NOU ) : Få frem mer kunnskap om klimaendringene og klimatilpasning : Stimulere til samordning, informasjon og kompetanseutvikling (sekretariatet i DSB)

23 Takk for oppmerksomheten (video )

Like dokumenter

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen