Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten

Transkript

1 Innføring i en metode for analyse av den lokale klimasårbarheten Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Carlo Aall

2 Metoden (del 1: analyse av klimasårbarhet) Hvorfor klimatilpasse? Ikke metode med stor M! Hva er det miljøpolitiske utgangspunktet for min kommune? Hvem bør involveres? Hvordan integrere arbeidet? Hvordan forankre arbeidet? Hva bør analyseres? Hvordan analysere klimasårbarhet? Eksempler på lokal klimasårbarhet med relevans for fylket

3 Hvorfor klimatilpasse? Statlige pålegg Lov om kommunal beredskapsplikt ( klimakrav ) Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) av arealplanen (fylkesmannen har begynt å sende planer i retur som ikke har gjort dette) Egen stortingsmelding om klimatilpasning planlagt i 2012 vil ventelig gi nye føringer for det lokale klimatilpasningsarbeidet Lokal fornuft Redusere framtidige kostnader og legge til rette for å kunne høste mulige gevinster knyttet til framtidig klimapåvirkning og framtidige klimatiltak

4 Ikke metode med stor M! Lokal klimatilpasning som politikkområde i startfasen - dermed også metodeutviklingen Bygger på mange andre metoder KS: idéhefte og utredninger om lokal klimatilpasning ( Klimatilpasningssekretariatet: eksempelsamling og veileder i lokal klimatilpasning ( Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB): etterutdanning i lokal klimatilpasning ( Forskning om klimatilpasning ( Klimadata ( Uansett vil lokal tilpasning av metoder og lokal kunnskap være avgjørende

5 Hvem bør involveres? Aktører og enheter Privatpersoner Boligeiere Hytteeiere Tilreisende Berørt av klimaendringer Berørt av klimapolitikk Ressurs i klimatilpasning Privat næringsliv Primærnæring Tjenesteytende Vareproduserende Frivillige organisasjoner Offentlig virksomhet Byggeier Tjenesteproduksjon Planlegger

6 Hvordan integrere arbeidet? Klimascenarioer Klima Kommunal planlegging Nasjonal klimapolitikk Samfunnsscenarioer Fare for naturskade Lokal klimasårbarhet Lokal klimatilpassing Lokale konsekvenser Naturlig sårbarhet = Eksisterende elementer = Nye elementer Samfunnsøkonomisk sårbarhet

7 Hvordan forankre arbeidet? Overordna planlegging Planstrategi Kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven (samfunnsdel, arealdel, detaljplan) Økonomiplan (årsbudsjett, langtidsbudsjett) Beredskapsplan (Risiko- og sårbarhetsanalyse: ROS) Konsekvensutredninger (egne eller høringsuttalelser) Underordna planlegging Virksomhetsplaner (helse, undervisning, vann- og avløp osv) Sektorplaner (samferdsel, næring, idrett, kulturvern osv) Daglig virksomhet Sjekkliste for saksbehandling Innkjøpsreglement

8 Hva bør analyseres? Brei inngang Analysere klimasårbarhet generelt velge ut de mest aktuelle temaene Tematisering Ut fra klimaparameter (hvordan påvirker gitte klimaparametre ulike deler av lokalsamfunnet ) Ut fra klimapolitikk (hvordan påvirker gitte klimatiltak ulike deler av lokalsamfunnet ) Ut fra sektorer (hvordan rammes gitte sektorer av..) Smal inngang Ta utgangspunkt i én klimarelatert hendelse (eks en naturskadehendelse) eller en konkret problematikk (eks en stor utbyggingsplan) som er på den lokale dagsorden analysere dette, og komme tilbake til en breiere analyse senere

9 Hvordan analysere klimasårbarhet? Skaffe data eksternt Vurdere lokale konsekvenser Naturlig sårbarhet Velge relevante klimadata Hente ned lokale data fra eller (evt kjøpe egne mer detaljerte kjøringer) Hente/kjøpe inn kompetanse eksternt (eks NVE, NGI osv) eller lokalt (eks grunneiere, håndverkere osv) Gjøre vurderinger selv Samfunnsøkonomisk sårbarhet Bruke tilgjengelige data fra SSB og egen kommuneplan og vurdere hvilke av disse utviklingstrekk som er relevante Be lokale interesser delta i vurdering av mulige lokale konsekvenser Gjøre vurderinger selv Klimapolitisk sårbarhet Bruke vårt bakgrunnsnotat som beskriver et mulig klimapolitisk scenario Vurdere selv hvilke klimatiltak som er relevante lokalt

10 Eksempler på relevante dobble lokal klimasårbarheter

11 Sektor Sårbarhet for klimaendringer Sårbarhet for klimapolitikk Jordbruk Lengre vekstsesong, men økte problemer med naturskade og skadeorganismer? Redusert global matvaresikkerhet med økt behov for jordvern i Norge? Økte kostnader for kraftfôr, kunstgjødsel og diesel? Økt verdi av utmarksbeite, og derfor er økt omdisponering og gjengroing/tilplanting av utmark også et problem? Skogbruk Reiseliv Transport Bygninger Bedre forhold for løvtrær og dårligere for bartrær? Økt fare for råteproblemer, økt fare for at skogsveier kan utløse naturskade? Dårligere kår for vinterturisme, økt risiko for naturskadehendelser? Mindre brøyteutgifter men økte problemer med ekstremnedbør og økning av tine/fryse situasjoner om vinteren? Økte vedlikeholdskostnader for veier. Økte råteproblemer pga økte klimapress og mindre grad av lokal tilpasset byggeskikk? Økte vedlikeholdskostnader. Økt fare for naturskade, også pga nye former for regnflommer i bekker og sørpeskred om vinteren. Økte kostnader til diesel? Økt verdi av skogen til karbonlagring? Økt verdi av skogen til brensel? Økte drivstoffkostnader og krav om transportreduserende arealplanlegging også for fritids- og reiselivsanlegg. Dårligere kår for fly- og cruisebasert reiseliv, bedre kår for reiseliv tilgjengelig med kollektivtransport og vandreturisme? Økte drivstoffkostnader? Bedre vilkår for sjøtransport, dårligere for vei- og flytransport? Økte energipriser? Økt behov for lavenergibygg, omlegging til lokale energikilder (jordvarme, fjordvarm og ved)?

12 Arbeidsoppgaver Gå sammen to og to helst fra ulike kommuner / organisasjoner Diskuter likheter og forskjeller i sårbarheten i din kommune Hvilke sektorer kan tenkes å bli berørt? Hvor alvorlig kan disse bli berørt (positivt eller negativt)? Baser deg på følgende: Forventet endring i antall snødager de neste 50 årene i din kommune En fremtidig bensinpris tilsvarende ca 3 x dagens pris (45 kr/literen)