Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Transkript

1 Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012

2 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det?

3 Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og uten menneskelig aktivitet Alle faktorer Bare naturlige faktorer UIt IPCC 2007

4 Hovedårsak Økende forbrenning av fossile drivstoff på toppen av naturlige utslipp av klimagasser i kretsløpet Innhold av Co2 i luften har økt med 30 % siden før -industriell tid

5 Verdens energiforbruk vil øke (IEA 2006) Other renewables Nuclear Biomass Gas Mtoe Coal Oil

6 Energiforbruk pr. innbygger Kilde: SSB

7 CO2 utslipp pr. innbygger

8 Utslipp av klimagasser etter kilde 2009 Mill. tonn CO2-ekvivalenter Industri Olje og gass Veitrafikk Annen transport Landbruk Andre utslipp Kilde: SSB

9 Tredoblet forbruk i Norge Kilde: SSB

10 Fra naturvern til bærekraftig utvikling Foto: Beate Sundgård, FM MVA

11 Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes av klimaendringene Kampen mot miljøgifter som påvirker dyr og menneskers helse

12 Klimamål Klimaforliket, Stortinget Norge skal redusere utslippet av klimagasser med 30 % innen 2020 i forhold til 1990 Om lag to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt Norge vil jobbe for at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå Regionalt klimamål I felles fylkesplan for Trøndelagsfylkene , er målet å redusere de samlede utslippene med 30 % innen 2020

13 Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Faktadel og tiltaksdel Tiltaksdel vedtatt Sektorplan: Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved fremtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Den tar for seg både offentlige og private bygg, næringsvirksomhet, transport og energiforsyning. Den blir integrert i kommuneplanen gjennom årlige rulleringer av handlingsprogram med økonomiplan

14 Utslipp av CO2 i Meldal Klimamål: Klimagassutslippene i 2020 skal være 15 % lavere enn i 2007 Veksten i energiforbruket skal reduseres og enøkpotensialet på 10 % skal realiseres innen 2020 Energiforbruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 10 % innen 2020 (referanse 2006) Det skal være 5,4 GWh mer vannbåren varme i 2020 (referanse 2006)

15 Fordeling av CO2 utslipp, Meldal

16 Fordeling av ulike klimagassutslipp

17 Sjekkliste i all saksbehandling med utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvorfor er det viktig å ta klima- og energihensyn i saksbehandlingen? Hva skal det tas hensyn til i saksbehandlingen, jf. Klima- og energiplanen? Hvordan kan slike hensyn tas i saksbehandlingen? Hva kan oppnås av resultat i form av reduserte utslipp av klimagasser?

18 Strategier i klima og energiplanens tiltaksdel Næringsliv landbruk og annet næringsliv Kampanjer rettet mot husholdninger Transport og arealplanlegging Ny fornybar energi Kommunens virksomhet som byggeier og aktør Fritidsnæring Andre tema: Helse i plan Klimatilpasning

19 Landbruk og annet næringsliv Arealplanlegging og forvaltning Byggesaksbehandling Krav til tjenester ved anbud Utslippstillatelser Klimahensyn ved innkjøp Kursing i offentlig regi Informasjon og holdningsskapende arbeid

20 Klima, mat og landbruk Jordvern Egen matforsyning og tilgang på vann Kortreist mat Energikrevende kunstgjødsel Lettoppløselig gjødsel Utslipp av lystgass Tre i bygg Bioenergi Biogass Illustrasjon fra Grønn hverdag

21 Kampanjer rettet mot husholdninger Informasjonsmateriell om klima og energi Energiforbruk- informasjon, kurs og tilrettelegging Avfallsforebygging ved informasjon, kurs og tilrettelegging Gode gjenbruks- og kildesorteringsordninger Redusert transport Informasjon med vekt på helse og utslipp Tilrettelegging med gang og sykkelveier Kollektive transportløsninger Tilrettelegging for klimavennlige kjøretøy Illustrasjoner fra Grønn hverdag

22 Transport og arealplanlegging kommunen som planmyndighet PBL og RPR Redusert transportbehov Lokalisering av boliger og virksomheter Lokal næringsvirksomhet Jordvern Helse i plan (Ny Folkehelselov) Klimavennlige kjøretøy Kollektivtransport

23 Økt transport en utfordring! Bilsalget frigitt i 1960 Fra en til to biler i husstanden Stadig mer pendlertrafikk Om lag 70 % av kjøreturer under 3 km Veitrafikk utgjør om lag 25 % av norske CO2- utslipp Illustrasjon fra Grønn hverdag

24 Kommunens virksomhet som byggeier og aktør Feie for egen dør Klimavennlige bygg (TEK 10 og bedre), inkl. sosial boligbygging og gjenbruk Energiforbruk og fornybar kraft Avfallsforebygging Grønne innkjøp (Lov om offentlige anskaffelser, Miljøledelse (ISO, Miljøfyrtårn, Grønt Flagg) Internkommunikasjon, kompetansebygging og motivasjon

25 Eks. innkjøp, klimavennlig mat og drikke Lokal mat Grønnsaker Sesongens lokale produkt! Hvitt kjøtt eller beitebasert kjøtt Bærekraftig fisk Vann fra lokal kilde Minst mulig emballasje Økologisk mat

26 Fritidsnæring Redusert transportbehov i fritida (idrett, hyttetransport) Redusert energibehov (transport, bygg, hytter) Redusert forbruk (byttedager i idrettslaget) Avfallsforebygging og kildesortering Tegning fra Fillan skole, Hitra, 2009

27 Fra ord til handling felles ansvar Samfunnsansvar Politisk nivå Forvaltning av lover og regler Tilrettelegging (infrastruktur) Avgifter Støtteordninger/subsidier Merkeordninger (sporbarhet på produkter) Folkeopplysning Individuelt ansvar I demokratiet som velger eller politiker Som forbruker I husholdningen På arbeidsplassen I frivillige organisasjoner I fritiden Illustrasjon fra Grønn hverdag

28 Lykke til! Meldal barne- og ungdomsskole 2009