LANDBRUK I PLAN

Transkript

1 LANDBRUK I PLAN

2 Landbruk i kommuneplanlegginga «Kommuneplanlegging er den viktigste arena for planlegging, både når det gjelder å sikre produksjonsgrunnlaget og for å skaffe forståelse for landbrukets betydning og rolle i lokalsamfunnet. Verdiskaping, sysselsetting og bosetting er for mange kommuner noen av hovedutfordringen de står ovenfor. Det er derfor viktig å integrere landbruket i kommuneplanleggingen og sette landbruket på dagsorden i kommunepolitikken.» 2

3 Kommunal planstrategi (pbl 10-1) Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. 3

4 Kommunal planstrategi (pbl 10-1) Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. 5

5 Kommunal planstrategi «Nytt» verktøy i plan- og bygningsloven (2008) «Planlegging av planleggingen» Ledd i å styrke kommuneplanleggingen som strategisk verktøy Bedre og mer behovsstyrt planlegging Hvordan møte viktige planoppgaver Hvordan prioritere planleggingsressursene Drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon for så å vurdere planbehovet 6

6 7

7 Landbruk i kommunal planstrategi Spesielle utfordringer og muligheter for landbruket i kommunen, og eventuelt hvordan møte disse (med hvilke planer)? Egen landbruksplan eller som del av kommuneplan? Rullere landbruksplan? Jordvern og hvordan ta vare på produksjonsgrunnlaget bør være et tema i mange planstrategier (langsiktig arealbruk) 8

8 Landbruk i kommunal planstrategi Kommunen som oppgaveløser Kommunen som attraktivt bosted Kommunen som tilrettelegger for næring/næringsutvikling Ny situasjon og det grønne skiftet gir muligheter? 9

9 Næringsareal jordbruk + næringsareal skogbruk 10

10 13 % 11 % 10 % 32 % 24 % 22 % 14 % 14 % 15 % 11

11 12

12 13

13 Alle kommunen har noen «kommuneplantema» der landbruk er viktig Bjerkreim: Sysselsetting, verdiskaping Klepp: 80 % næringsareal landbruk Finnøy: Bosetting, verdiskaping, sysselsetting («Rogalands mest landbruksavhengige kommune») Suldal: Bosetting, verdiskaping, sysselsetting («Landbruket kommunens viktigste næring») Stavanger: Kulturlandskap, grønne lunger, bynært landbruk Osv. 14

14 Landbruk i kommunal planstrategi Mulighet til å sette landbruk på dagsorden hvis nødvendig/ønskelig Mulighet til å integrere og forankre landbruk i planverket Mulighet til å synliggjøre landbruket som viktig inn i andre samfunnsområder Vær obs på at kommunen nå skal lage en planstrategi 15

15 Nasjonale forventninger «Fylkeskommunene og kommunene sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk, som grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnyttelse av bioenergi.» 16

16 Landbruk i kommunal planstrategi Regionalplan landbruk Regional planstrategi Fylkesmannen vil få de kommunale planstrategiene på høring ta gjerne kontakt 17

17 Landbruk i kommunal planstrategi 18

18 Jordvern og samferdsel 12 % 16 % 15 % 28 % 30 % 19

19 E 39 20

20 E

21 Transportkorridor Vest 22

22 Dobbeltspor Sandnes-Nærbø 23

23 24

24 Eksempel på retningslinje Det skal lagast ein massedisponeringsplan for utbygginga. Planen skal ha som utgangspunkt at masser er ein ressurs som skal sikre ein god samfunnstenleg utnytting, og at naudsynte miljøomsyn tas. Planen skal vise kva for transportveger som skal brukast. Massedisponeringsplanen skal føreleggast Hjelmeland kommune, Strand kommune og Fylkesmannen i Rogaland til uttale. Størst mulig del av massane skal handteras og gjenbrukas på anlegget. Overskot av matjord skal tas vare på og fortrinnsvis brukast til jordforbetring/dyrkingstiltak i jordbruksområder lokalt. For overskotsmasser som må gå til utfylling skal det utarbeidast reguleringsplaner og eventuelt konsekvensutgreiing der det er krav om dette. Transportplan for bortkøyring av eventuelle overskotsmassar skal føreleggjas Hjelmeland og Strand kommunar til uttale. 25

25 Fysisk kompensasjon ved samferdselsutbygging Rapport: Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging «Ny jord» i Akershus Siste utvei, men når det førts skjer. Krevende pga naturmangfold, vil gjøre forbedring mer aktuelt enn nydyrking mange steder Bruker av dyrkingsreserver 26

26 Fysisk kompensasjon ved samferdselsutbygging Mulig med kompensasjonsprosjekt i Rogaland? Vi har i Rogaland uansett et potensiale for å utnytte matjord og andre overskuddsmasser på en måte som kommer jordbruket til gode Økonomi i store veiprosjekt Samarbeid viktig skal vi få noe til 27

27 Fysisk kompensasjon ved samferdselsutbygging Synspunkt? 28