Klimatilpasning Norge

Transkript

1

2 Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer. Gruppen ledes av Miljøverndepartementet, og sekretariatet for satsingen er lagt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I september 2008 ble prosjektet Framtidens byer knyttet til sekretariatet, og i mars 2009 ble nettportalen klimatilpasning.no lansert. Sekretariatets arbeid: samarbeid og samordning informasjon og økt kunnskap om klimatilpasning Framtidens byer internasjonalt arbeid 2

3 Klimaet endrer seg. Den globale oppvarmingen vil, ifølge FNs klimapanel, blant annet resultere i temperaturendringer, endret nedbørmønster og økt havnivå. 3

4 Klimaendringer FNs klimapanel konkluderte i 2007 med at den globale oppvarmingen hovedsakelig er menneskeskapt. Nyere forskning viser at temperaturøkningen kan bli enda større enn det FNs klimapanel beskrev. Forskerne anslår nå at den globale middeltemperaturen kan øke med mer enn 4 C i løpet av århundret. Selv med store utslippsreduksjoner i årene som kommer, vil treghet i klimasystemet bidra til at endringene vil påvirke oss i generasjoner framover. Også Norge blir berørt, og vi må planlegge for å møte klimaendringene. Handle lokalt Gjennom forskning vet vi mye om klimaendringer og hvordan klimasystemene fungerer. Mens globale klimaendringer kan forutses med høy grad av sikkerhet, er det mye større usikkerhet knyttet til hvordan dette vil slå ut lokalt og regionalt i Norge. Tidsperspektivet er også en stor utfordring for de som skal planlegge for et endret klima, fordi man i Norge ikke vil se store konsekvenser av klimaendringene på mange år ennå. Likevel, med den kunnskapen vi har i dag, vet vi nok til å handle slik at vi er forberedt, også lokalt. 4

5 Klimatilpasning Vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene. FNs klimapanel

6 Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Vi må regne med en varmere klode i framtida, men vi vil dempe temperaturøkningen, og vi vil begrense konsekvensene. Regjeringen styrker nå arbeidet med å tilpasse Norge til klimaendringene. Det vil gjøre oss mindre sårbare for klimaendringer i framtida. Erik Solheim miljø- og utviklingsminister 6

7 Informasjonsutveksling og økt kunnskap En viktig oppgave for sekretariatet er å samle og formidle informasjon og kunnskap om klimaendringene og konsekvensene de får for Norge. Forskningsmiljøer, kommuner, bedrifter og andre bidrar med verdifull kunnskap. Denne informasjonen gjøres tilgjengelig på nettportalen klimatilpasning.no, og gjennom kurs, foredrag, veiledere, prosjekter og nettverksarbeid. Samarbeid og samordning Myndigheter, bedrifter og organisasjoner har et selvstendig ansvar for å tilpasse seg et endret klima. Det er imidlertid behov for en nasjonal koordinering og oppfølging av arbeidet. Her har Klimatilpasning Norge fått en sentral rolle av regjeringen. Sekretariatet skal være en pådriver for at de ulike aktørene kartlegger hvordan klimaendringene vil påvirke deres virksomhet, og at de lager planer der dette hensynet tas inn. En slik oppfølging bidrar også til at tilpasningsarbeidet på alle nivåer går systematisk framover og stimulerer til samarbeid på tvers. Derfor arbeider Klimatilpasning Norge på mange arenaer og samfunnsområder. 7

8 Nettportalen Det finnes mye kunnskap og erfaring om tilpasningsarbeid, men informasjonskildene er spredt og vanskelig tilgjengelige. Nettportalen klimatilpasning.no bidrar til å samle relevant informasjon på ett sted. Her presenteres gode eksempler på klimatilpasningsarbeid i kommunene, samt praktisk og tilrettelagt informasjon fra forskere, forvaltning og næringsliv. Kurs i klimatilpasning I samarbeid med Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) arrangerer Klimatilpasning Norge kurset Klimatilpasning i samfunnsplanleggingen for planleggere og beslutnings takere i kommuner, fylkeskommuner og hos Fylkesmannen. Kurset tar opp hele bredden i klimatilpasningsarbeidet, for eksempel arealplanlegging, vann og avløp, helse, naturforvaltning og samferdsel. I tillegg får kursdeltakerne kunnskap om det siste fra forskningen på klimaendringene og effektene disse vil ha for Norge. Kurset Klimatilpasning i samfunnsplanleggingen inneholder temaer om ansvars- og rollefordeling plan- og lovverk arbeidsmetoder konkrete eksempler og regionale/ sektorvise utfordringer 8

9 9

10 10

11 Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeidsprosjekt mellom staten og de 13 største bykommunene i Norge. Hovedmålet for utviklingsarbeidet med Framtidens byer er å redusere de samlede klimagassutslippene fra veitransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene, og bidra til klimatilpasning gjennom å utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Koordineringen av arbeidet med klimatilpasning i Framtidens byer er lagt til sekretariatet for Klimatilpasning Norge. Internasjonalt arbeid Sekretariatet for Klimatilpasning Norge har et stort internasjonalt nettverk innen Norden, EU og resten av verden. Gjennom disse nettverkene utveksles erfaringer og arbeidsmetoder som sekretariatet bruker i sitt arbeid. Det er også stor interesse internasjonalt for hvordan vi arbeider i Norge. Blant annet har vi knyttet arbeidet med klimatilpasning tett til FNs internasjonale strategi for katastrofeforebygging (International Strategy for Disaster Reduction, ISDR). De aller fleste naturkatastrofer har sammenheng med ulike typer værhendelser. Arbeidet med klimatilpasning er derfor en viktig del av forebyggingen mot slike hendelser. NOU Regjeringen nedsatte i 2009 et utvalg for å utrede Norges klimasårbarhet i en offentlig utredning (NOU). I forbindelse med utvalgets arbeid er det utarbeidet flere delutredninger som utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasning i Norge. Disse er tilgjengelige på nettportalen klimatilpasning.no. 11

12 Foto: Trond Isaksen og DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks 2014 Tønsberg. Telefon: E-post: