PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

Transkript

1 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert

2 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og utfordringer knyttet til energibruk og klimagassutslipp i kommunen, både i det offentlige og hos private. Videre skal planen vedta mål for reduksjon i energibruken og klimagassutslippene, og konkrete tiltak for å nå målene. Planen vil være delt i to. En del med grunnlagsinformasjon og en tiltaksdel. Grunnlagsdelen vil gi basisinformasjon, mens tiltaksdelen går mer inn på de praktiske tiltakene Etnedal kommune kan gjennomføre. I dag er det ikke lenger et spørsmål om det blir klimaendringer, men hvor fort og hvor store endringene vil bli. Dette er bakgrunnen for at det fra sentrale myndigheter nå settes fokus på utarbeiding av kommunale energi- og klimaplaner. Dette følger av stortingsmelding nr. 34 ( ) norsk klimapolitikk, hvor staten har satt mål for reduksjon i utslipp av klimagasser. I stortingsmeldingen viser en til at kommunene i Norge sitter på viktige virkemiddel for å redusere de nasjonale utslippene, blant annet gjennom bruk av plan- og bygningsloven. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. Med hjemmel i plan- og bygningsloven er det utarbeidet statlige planretningslinjer for energi- og klimaplanlegging i kommunene. Det er her forventet at alle kommuner innen 1.juli 2010 skal ha en første generasjons energi- og klimaplan i sin kommuneplan eller som egen kommunedelplan. Etnedal kommune startet med energi- og klimaarbeidet ved å delta i arbeidet med felles målsettinger for alle kommunene i Hallingdal og Valdres. Kommunene har vedtatt felles strategi gjennom Energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres. Denne skal nå videreføres i form av at hver kommune utarbeider sin kommunedelplan for energi- og klima. Planen utarbeides og vedtas som en kommunedelplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Planprogrammet har som formål å avklare rammer og mål for planarbeidet, beskrive kort aktuelle problemstillinger for planarbeidet, vurdere behov for nødvendige utredninger, beskrive opplegg for informasjon og medvirkning og beskrive organisering og framdrift.

3 2 Kort beskrivelse av Etnedal kommune Etnedal er den sørøstligste kommunen i region Valdres og Opplands minste i folketall med 1397 innbyggere pr Kommunens areal er 458 km 2. Av dette er ca 13 km 2 jordbruksareal, ca 240 km 2 produktivt skogareal, ca 35 km 2 myrareal og ca 70 km 2 fjellbjørkeskog. Den tradisjonelle næringsdrift i kommunen er landbruket, en næring som er i stor endring. Overgangen til stordrift er godt i gang og det er en utfordring å bevare arbeidsplassene i landbruket. Bruflat er kommunesenter og eneste tettsted i kommunen med sine ca 200 innbyggere. Her ligger offentlige kontorer og andre servicefunksjoner. Bosettingen for øvrig er relativt spredt, men med noe større konsentrasjoner i bygder som Steinsetbygda og Sør- Etnedal. Fagernes ligger ca 30 km fra Bruflat, og er det naturlige regionsenter med mange viktige funksjoner innen både handel, offentlig virksomhet og ikke minst arbeidsplasser. Også Dokka som ligger ca 18 km sørover fra Sør-Etnedal har en viktig funksjon med hensyn til handel og arbeidsplasser. Av den totale arbeidsstokken i Etnedal er ca 33% dagpendlere, hovedsakelig til Fagernes/Leira eller Dokka. Av figur 1 fremgår det at hovedkildene til klimagassutslipp i Etnedal er veitrafikk (50%) og landbruk (43%). Både bosettingsstruktur og mye dagpendling til arbeidsplasser, i kombinasjon med et lite kollektivtilbud, fører til at Etnedal har store klimagassutslipp fra transport pr innbygger. I tillegg regnes gjennomgangstrafikken på rv 33 som en del av Etnedal sine utslipp. Utslippene fra landbruk utgjøres i hovedsak av metan fra husdyrgjødsel og lystgass som kommer fra bruk av gjødsel. Denne store andelen av utslippet kan forklares med at jordbruket er relativt stort i Etnedal i forhold til innbyggertallet og at jordbruksarealet i kommunen stort sett opprettholdes til tross for nedgang i antall bruk. Figur 1: Utslippsfordeling i Etnedal i 2006, hovedkilder i prosent. Kilde: SSB Vegetasjonsmessig er Etnedal hovedsakelig en del av den nordlige bar- og bjørkeskogsone, men med innslag av midtre og søndre barskogsone i søndre del av kommunen. I nordre del av kommunen går skogområdene flere steder over i snaufjell.

4 Laveste punkt i kommunen er på 205 meter over havet og høyeste punkt er Spåtind i Synnfjellmassivet med 1414 meter over havet. 53 % av kommunens areal ligger over 800 meter over havet. Store skogområder i Etnedal bidrar til å binde opp store mengder karbon. Dette har positiv innvirkning i klimasammenheng, men er normalt ikke med som en del av statistikken for kommunen. 3 Rammer og førende dokumenter for planarbeidet Lovverk Plan- og bygningsloven Jordloven Energiloven Nasjonale dokumenter NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Stortingsmelding nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk Klimaforliket (2008) Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kongelig resolusjon 2011) Regionale og lokale dokumenter Forslag til planprogram regional plan for klima og energi for Oppland ( ) Klima- og energiplan for Oppland Energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres vedtatt Kommuneplan for Etnedal Lokal energiutredning I tillegg er det en rekke vitenskapelige og faglige dokumenter som kan være med å gi føringer for planarbeidet og hvilke tiltak som skal anbefales.

5 4 Globale utfordringer i energi- og klimasammenheng Norge og EU-landene har satt seg som mål at den globale temperaturøkningen de neste årene ikke skal bli større enn 2 C. Dette målet er grunngitt med at de globale konsekvensene blir betydelig større ved en større temperaturøkning enn dette. Endringene i det globale klimaet ser ut til å skje raskere enn tidligere antatt. FNs klimapanel har beregna at viss vi med rimelig grad av sikkerhet skal klare temperaturmålet om maksimalt 2 C stigning, må de globale utslippene i 2050 være 50 til 85 % lavere enn utslippene i år Konkret betyr det at Norge gjennom Kyotoprotokollen har forpliktet seg til at utslippene av klimagasser ikke skal øke med mer enn én prosent i perioden i forhold til utslippene i Mål for planarbeidet Gjennom regional energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres har Etnedal kommunestyre vedtatt følgende hovedmål som retningsgivende: Klimagassutslipp i Hallingdal og Valdres skal pr årsinnbygger reduseres med 5 % innen 2012, med 30 % innen 2020 og 50% innen 2030 i forhold til utslippene i Det er mål om 15 % reduksjon i energibruk pr. m2 i bygg basert på el og olje, innen Tilsvarende 20% reduksjon i Disse målsetningene vil naturlig være retningsgivende nå det skal formuleres egne mål og tiltak for Etnedal. Videre er det i Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene uttalt at kommunene bør vedta ambisiøse mål for utslippsreduksjoner og for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Det må gjennom arbeidet med kommunedelplanen formuleres konkrete målsetninger for utslipp av klimagasser og energibruk i kommunen, samt foreslås aktuelle og gjennomførbare tiltak som har effekt på både kort og lang sikt.

6 6 Utredningsbehov og viktige tema i planarbeidet For å utforme konkrete mål og tiltak for kommunen vil det kunne være behov for noen nærmere utredninger rundt både utslipp og energibruk. Det er også viktig så tidlig som mulig å avgrense temaene i planen til det som er sentralt for Etnedal kommune. Ut fra utslippsfordelingen vist i figur 1 vil reduksjoner av utslipp fra veitrafikk og landbruk bli viktige tema i planarbeidet dersom vi skal ha som mål å redusere utslippet av klimagasser. For en lite befolket distriktskommune som Etnedal vil det imidlertid være en del utfordringer knyttet til reduksjon av utslipp fra disse områdene. Spredt bosetning fører til relativt mye transport pr innbygger, og landbruksaktiviteten er stor i forhold til innbyggertallet. Det er sannsynligvis ikke et mål for kommunen verken å redusere bosetningen i bygdene eller å redusere landbruksaktiviteten. Planarbeidet bør derfor spesielt drøfte målkonflikter mellom redusert energibruk og utslipp, og andre mål som for eksempel økt utbygging og spredt bosetning. Energi- og klimaplanen må ha konkrete og realistiske målsetninger som ikke er i konflikt med kommunens øvrige mål. Andre tema som kan bli sentrale i planarbeidet er energibruk i både kommunal og privat bygningsmasse, muligheter for å øke bindingen av CO 2 i skogen og håndtering av avløp fra spredt hyttebebyggelse. For å kunne vurdere konkrete tiltak innenfor nevnte tema kan det være behov for noen nærmere utredninger. Foreløpig ser vi følgende behov: Mer detaljert regnskap over utslipp i kommunen i dag. Status for energibruk i kommunal og privat bygningsmasse. Vurderinger av hvilken effekt forskjellige foreslåtte tiltak vil gi. Kartlegging av energiproduksjon og energiressurser i kommunen.

7 7 Organisering og framdrift 7.1 Organisering av planarbeidet Planarbeidet organiseres som et prosjekt med ei arbeidsgruppe og ei referansegruppe. Arbeidet vil for øvrig følge plan- og bygningslovens opplegg for utarbeiding og vedtak av en kommunedelplan. Prosjekteier og vedtaksmyndighet: Kommunestyret Prosjektleder/-gruppe: Plan og næring v/landbrukskonsulent og plan- og miljøkonsulent Enhet for plan og næring fungerer som en arbeidsgruppe for prosjektet hvor de forskjellige fagpersoner bidrar etter behov. Referansegruppe: - Representant fra bondelaget - Representant fra skogeierlaget - Representant fra bonde- og småbrukarlaget - Hans Solbrekken Ruud - Representant fra VOKKS - Representant fra VKR - To politiske representanter - Representant fra næringslivet - Representant fra ungdomsrådet - Representant fra rådmannens ledergruppe - Representant fra Etnedal skule 7.2 Medvirkning og forankring Planen utarbeides og behandles som en kommunedelplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette sikrer en viss grad av medvirkning og forankring gjennom oppstarts- og høringsprosesser. Det legges opp til etablering av en bredt sammensatt referansegruppe som vil bli involvert gjennom hele prosessen. Politisk forankring sikres i første rekke gjennom kommunestyrets behandlinger i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, men også ved deltakelse i referansegruppa og gjennom arbeidsmøte i juni. Utover dette kan det være aktuelt med medvirkningstiltak som åpne møter, temaarbeid på skolen og profilering av planarbeidet gjennom media.

8 7.3 Framdriftsplan Hva Hvem Når Vedtak om oppstart Kommunestyret Forslag til planprogram Kunngjøring av oppstart, høring Administrasjonen Februar-Mars 2012 planprogram Fastsette planprogram Kommunestyret April 2012 Møte med referansegruppe, drøfte Prosjektleder, April/Mai 2012 innspill og utfordringer referansegruppe Arbeide med faktagrunnlag, Arbeidsgruppe April-Juni 2012 analyser og utredninger Faktagrunnlag, analyser og Kommunestyret Juni 2012 utredninger presenteres i k-styret Arbeide med mål og utkast til Arbeidsgruppe Juni-September 2012 tiltaksdel Møte med referansegruppe, drøfte Prosjektleder, August/September 2012 mål og tiltaksdel referansegruppe Vedtak om høring/offentlig Kommunestyret September 2012 ettersyn Høring/offentlig ettersyn Administrasjonen Oktober-November 2012 Vurdering av innspill og justering Arbeidsgruppe November 2012 av planen Sluttvedtak Kommunestyret Desember 2012