Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

Transkript

1 Beredskap for internasjonale kriser Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

2 Beredskap for internasjonale kriser Beredskap: (NOU 2006:6): Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for å håndtere uønskete hendelser på best mulig måte etter at de har skjedd Internasjonale kriser Årsaker og særlig konsekvenser beveger seg over landegrensene Store, til dels langvarige kriser som ingen enkelt aktør kan håndtere hendelser og prosesser som den norske stat eller organisasjoner ikke kontrollerer Samarbeid UiS, UiA, universiteter i Indonesia og Sri Lanka om utdanning i disaster management

3 Internasjonale kriser De krisene som vi reiser til og de som kommer til oss eller De valgfrie krisene og de påtvungne krisene Forskjellig standard Vi reiser til kriser for å endre samfunnet der ute Vi bekjemper kriser i Norge for å komme tilbake til en normaltilstand OECD de viktigste truslene som kan føre til: Krypende kriser: klimaendringer, økt migrasjon/mobilitet, pandemier, urettferdige handelssystemer, langvarige konflikter Plutselige kriser: store naturkatastrofer, hendelser i komplekse teknologiske systemer, miljøtrusler, spredning av masseødeleggelses-våpen, terrorisme, OECD hva øker vår sårbarhet: Endringer i demografi og sosiale strukturer, avhengighet av teknologiske systemer, den sammenkoplete verden

4 De valgfrie krisene Myndigheter og media velger de krisene man vil engasjere oss i Komplekse kriser, store naturkatastrofer langt borte Økende sammenblanding politiske interesser og humanitær innsats Media er vår kilde til å forstå Krisene håndteres av profesjonelle organisasjoner som definerer virkeligheten og relevante oppgaver Media formidler krisen i vårt bilde (norske/vestlige kilder, aktører, perspektiver, verdier) Norge har kompetansen og er bare der for å hjelpe Hvem har hørt om Sir John Holmes? Er vi forberedt på hva som skjer hvis Norske styrker i Afganistan går på skikkelig smell? Norske aktører utfordrer vårt bilde av Norge i internasjonale kriser? De valgfrie krisene kommer til Norge (f.eks enorme mengder flyktninger, angrep i Norge )

5 Internasjonale kriser som kommer til Norge Organisering av beredskapen i Norge Nærhetsprinsippet, ansvarsprinsippet og likhetsprinsippet Virker dette når krisen blir stor nok? Andelen av kommunene som har (2008): Plan for kriseledelse: 99% ROS analyser oppdatert siste 4 år: 67 % Øvelsesfrekvensen på vei ned Undersøkelse av beredskapsplaner innen helse/sosial i fem kommuner som har fått pris for sitt beredskaps- og sikkerhetsarbeid (2009): ROS analyser av dårlig kvalitet (ser bakover, dårlig metodikk, uklart siktemål) kontinuerlig kvalitetsforbedring og oppdatering er fraværende Store forskjeller i status og nivå i beredskapsarbeidet Behov for indikatorer for god beredskap som kommunene kan bruke Tilsyn med departementene (DSB i 2007): Meget varierende bruk av ROS analyser Lav forståelse av hva krise er og betyr for aktuelt departement Ros-analyser brukes ikke systematisk i planverk eller i samordning av planverk Beredskap i begrenset grad et tema i styringsdialoger med ytre etater Svineinfluensa illustrerer kompleksiteten Media er ikke en krise i krisen selv om det kan virke sånn Viktig og legitim aktør med egne rammebetingelser i en krise Spillet om virkeligheten.

6 Spørsmål om beredskapsplanlegging Hvordan identifiseres hendelsene som beredskapen skal håndtere? Hvordan håndteres sårbarhetsprosesser? Beredskapsplanlegging mest for å oppfylle dimensjoneringskrav i regelverk? Blir beredskapsplanleggingen sett på som et produkt eller prosess? Hvem avgjør om beredskapen er god nok.. Og når..

7 Noen konklusjoner Beredskapen har klassiske svakheter: Hovedutfordringen: Koordinering mellom ulike nivåer og sektorer svikter når den blir satt på prøve (pandemi, tsunami ) Evnen til å tenke det utenkelige er liten (f.eks et atomuhell på Kola) Beredskap for å håndtere krypende kriser er lav Alltid lett å skyve på tiltak som skal møte en krise langt inne i fremtiden (f.eks klimaendringer) Timing er vanskelig Media en nødvendig og legitim aktør Som ofte har feil fokus Hvor god beredskap er god nok?