Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune BTO
|
|
- Bård Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 og energiplan
2 Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger eller mat til alle? 1987 Vår felles framtid Bærekraftig utvikling Kommunedelplan klima og energi , 11 ulike tema Revisjon med fokus på: arealbruk og transport, energibruk, klimavennlige materialer og avfallshåndtering
3 Vær og klima Læren om været, dvs. de fysiske prosessene som foregår i de nederste deler av atmosfæren, kalles meteorologi. Klima er en beskrivelse av gjennomsnittsværet på et sted eller et område over tid, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer. Historisk stor variasjon i klima. Skyldes bl.a. endringer i solaktivitet, endringer i jordas bane rundt sola, meteornedslag og vulkansk aktivitet år siden, atlantisk tid, + 2º C varmere enn i dag.
4 Naturlige svingninger/menneskeskapte påvirkninger Føre-varprinsippet Hvorfor skal vi i Lørenskogsamfunnet redusere våre utslipp av klimagasser? På grunn av menneskelig aktivitet skaper vi en ny klimaendring «Global oppvarming». Med fare for å undergrave vår eksistens tar vi i bruk «føre-var-prinsippet». Å redusere klimagassutslippene må gjelde for alle verdens kommuner, næringsliv og enkeltindivider. Dersom vi ikke lykkes, vil kostnader knyttet til klimatilpasninger kunne koste oss, Norge og verdenssamfunnet svært dyrt.
5 FNs klimatoppmøte i Paris 30.november 2015 Målsetting om å komme et steg videre, dvs. oppnå bedre resultater enn i København i desember Sluttføre forhandlinger Avtale om å redusere klimagassutslippene nok til at den globale oppvarmingen begrenses til 2 grader.
6 Virkninger av at jordas gjennomsnittstemperatur øker: + 1 grad Mer tørke i Midtvesten i USA, mindre matproduksjon og større press på jordens vannressurser. Flere korallrev vil dø ut. Havisen i Arktis begynner å smelte. + 2 grader Havet forsures av CO 2. Planteplankton, koraller og flere dyr i havet dør. Grønlandsisen kan forsvinne helt i løpet av noen hundre år. Havet stiger 0,5 m de neste 100 år, for så å fortsette å stige. + 3 grader Regnskogen i Amazonas begynner å tørke ut, og kan på lengre sikt forsvinne. Kategori 6-orkaner mer vanlige. Det australske kontinent kan tørke ut. Hyppige og farlige hetebølger vanlig. Isen i Vest-Antarktis kan kollapse og havet stige med 4 til 10 m over en periode på noen hundre år.
7 Virkninger av at jordas gjennomsnittstemperatur øker: + 4 grader Irreversible klimaendringer. Tundraen i Sibir kan smelte og tilføre atmosfæren store mengder metan. Sahara vil spre seg til Sør-Europa. Isbreer forsvinner. Vannforsyningen i Asia truet. + 5 grader Arktis isfritt året rundt. Tropene, subtropene og selv lavere tempererte områder kan bli for varme for bosetting. Kystbyer verden over må forlates på grunn av havstigning. + 6 grader Fare for «løpsk» oppvarming med utslipp av frossen metan fra havbunnen. Bosetting kun mulig i høye fjell og polarområdene. Opp mot 90 % av artsmangfoldet kan dø, noe som grenser til den verste utryddelse i jordens historie.
8 Veien videre Mer enn noensinne trenger klimautfordringene tettere samarbeid, økt vekt på kunnskapsdeling og raskere industrialisering av innovative løsninger. Kunnskapsdeling blir viktig framover. Det er også grunnen til at LK har invitert til miljøseminar om våre felles utfordringer knyttet til klima og energi.
9 Veien videre Utkast til planprogram ble behandlet av formannskapet i går, og lagt ut til høring. Frist for tilbakemelding er satt til den 18. januar Planarbeidet vil nå bli annonsert, og det jobbes administrativt parallelt med selve plandokumentet. Vi ønsker både innspill til planprogrammet, og innspill til selve kommunedelplanen. Det tas sikte på å sluttbehandle kommunedelplanen høsten 2016.
10 Takk for oppmerksomheten!
Er klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerPLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE
PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerJeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.
Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til
DetaljerKlimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.
UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen
DetaljerVæret og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter.
Været og klimaet har skiftet til alle tider. Mennesker har alltid følt seg små i møtet med mektige naturkrefter. Klimautslippene fra menneskene er imidlertid store, og de har ført til en dramatisk endring
Detaljertekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt
tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerKlimatilpasning til hvilken pris?
NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter
DetaljerHvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerGeografi. Grunnskole
Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerTRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus
TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)
Detaljer: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.
FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen
DetaljerMeteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerHovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller
Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
DetaljerKLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.
KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerMiljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerPlantema 6: Energibruk og klimaendringer
Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring
FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerVi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye
Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye felles, i regioner av is og snø og et ekstremt klima. Dette preger selvsagt naturen, helt sikkert også vår
DetaljerKlimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?
Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen
DetaljerSmøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.
Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.
DetaljerBakgrunn. Gjeldene plan. Planstrategi
Innhold Bakgrunn... 3 Gjeldene plan... 3 Planstrategi... 3 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 3 Nasjonale mål og føringer... 4 Lokal status og utfordringer for klimaplanarbeidet i Råde...
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerKlima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen
Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerAlice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer
Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer
DetaljerInnhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer
Innhold 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og mål for klimaarbeidet i Halden
DetaljerEndringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
DetaljerLørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
DetaljerKLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og
KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal
DetaljerRevisjon av regional klimaplan
Revisjon av regional klimaplan Charlotte Lassen 30. April 2019 Foto: Susanne Forsland Revisjon av regional plan Fylkestinget har, som del av regional planstrategi, vedtatt at gjeldende plan Regional plan
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerGlobale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009
Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale
DetaljerSaksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi
Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerVarsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av
DetaljerOppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi
Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast
DetaljerPlanprogram for klimaplan for Fredrikstad
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak
DetaljerInnhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og
Innhold Forslag til planprogram... 2 1. Formål med planarbeidet... 2 2. Status og utfordringer... 2 2.1 Internasjonale klimautfordringer og føringer... 2 2.2 Nasjonale mål og føringer... 3 2.3 Status og
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerTeknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST
Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner
DetaljerKonferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008
Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Dag Bertelsen, SINTEF Teknologi
DetaljerForslag til planprogram for kommunedelplan klima og energi Sarpsborg kommune
Foto: Signe Bergum Forslag til planprogram for kommunedelplan klima og energi Sarpsborg kommune 2021 2030 (høringsversjon) Varsel om oppstart av planarbeid SIDE 2 AV 10 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 1.1 RAMMER
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerHØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet
DetaljerKlimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel
Klimatilpasning i Norge og budskapet fra FNs klimapanel Grimstad, 26. november 2013 Audun Rosland, leder av klimaavdelingen Hva jeg skal snakke om: Om klimaendringene FNs Klimapanels 5. hovedrapport Klimaendringer
DetaljerKlimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB
Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn
DetaljerArktis en viktig brikke i klimasystemet
Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder
Detaljer(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerHvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima
Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerKlimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerSteinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt
DetaljerEt overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"
Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi
DetaljerVår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...
Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000
Detaljer2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
DetaljerKlima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
DetaljerSt. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009
St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker
DetaljerIfølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.
1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016
Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes
DetaljerKlimaendringer og «sense of urgency»
Klimaendringer og «sense of urgency» Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning NCE Maritime CleanTechs årskonferanse, Solstrand Hotel & Bad, Os, 30. november 2018. Målet er maks
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011
RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Vedlegg: Forslag til kommunedelplan klima og energi 2011-2015 for
DetaljerResultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært
DetaljerDet ble sendt ut 209 spørreskjemaer.
Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.
DetaljerQuiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet
The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva
DetaljerPlanprogram for revidering av. plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017. Smøla kommune. - Øy i et hav av muligheter
Planprogram for revidering av plan for idrett og fysisk aktivitet 2014-2017 Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter Innhold 1. Innledning... 3 2. Generelt om planprogrammet... 4 2.1 Om planprogrammet...
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerUNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse
UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
Detaljer