Miljøfylket Nordland i et endret klima

Transkript

1 Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner

2 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever menneskeskapte endringer Hva vil skje i Nordland? Er vi bekymret? Sårbarhet og tilpasning Hvorfor bør vi tilpasse oss? Hvilke virkemidler har vi? 2

3 Naturlige kontra menneskeskapte endringer Jordens klima har til alle tider endret seg Nå er denne endringer forårsaket av egne aktiviteter Måling av klima; Temperatur Nedbør Luftfuktighet Vindstyrke- og retning Trykkforhold Skydekke Solinnstråling 3

4 Avvik fra normalen i Kilde: NOAA 4

5 Naturlige kontra menneskeskapte endringer FNs klimapanel (IPCC) (2007): Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Tegn på dette er blant annet at den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,74 C over de siste 100 år og at hyppigheten av kraftig nedbør har økt over de fleste landområder. 5

6 Hva kan vi forvente? Ikke gode nok data, bare med tanke på Nordland Eksempler fra næringer: Jordbruk Virkninger for folk og samfunn: Havnivåstigning Flom Jordskred og snøskred 6

7 Utsatthet for klimaendringer innenfor jordbruket 7

8 8 Havnivåstigning Trondheim Tromsø Svolvær Oslo Narvik Kirkenes Bodø Bergen B1 A1B A2 Landheving B1 A1B A2 Landheving Norske kystbyer Midlere havstigning Midlere havstigning År 2100 År 2050 Kilde: Drange et al. 2007

9 Flom Relatert til nærhet til større vassdrag samt områder som er utsatt for stormflo. Aall et al. rapport om klimasårbarhet i Nord-Norge. Hvilke kommuner som vil være mest utsatt for flom. Antar at 13 kommuner vil være mest utsatt. 8 av disse er i Nordland: Grane, Vefsn, Saltdal, Hattfjelldal, Hemnes, Beiarn, Rana, Bodø 9

10 Jordskred Snøskred Kilde: Kronholm og Stalsberg

11 Sårbarhet og tilpasning Sårbarhet: Eks 1: En bygd som utelukkende baserer seg på fiskeoppdrett er sårbar fordi endringer knyttet til denne ene næringen (det kan for eksempel være mer fiskesykdom eller algeoppblomstring) kan få store konsekvenser. Eks 2:En by som ligger lavt ved en elvebredd er sårbar fordi en økt vannføring kan sette hele bebyggelsen under vann. Tilpasningskapasitet er mulighetene et samfunn har til å iverksette tiltak for å være bedre rustet til møte klimaendringer. Har man penger og tekniske muligheter til å sikre den flomutsatte byen? Hvordan er muligheten til å gå over til nye næringer hvis fiskeoppdrett eller jordbruk svikter? 11

12 Sektor Virkning av klimaendringer Tilpasnings-tiltak Direkte tilpasning Autonom indirekte K P O Jordbruk Tørke Velge avlinger som tåler tørke bedre Økt pris på tørkeresistente arter Drenering av næringsstoffer Økt gjødsling Informasjon om gjødselbruk Høyere pris på gjødsel Transport Økt nedbør Mer privatbilbruk Økt offentlig transportkapasitet Turisme Høyere temperatur i varmere land Endring i destinasjon Lokal arbeidsledighet i varmere land Dårlige skiforhold ved ski sporsteder Endre attraksjonstilbudet Kraft Mer nedbør Øke produksjonskapasitet Lavere pris på elektrisitet Høyere temperatur Redusert energietterspørsel Lavere pris på elektrisitet Helse Varmebølger Økt etterspørsel etter helsetjenester Høyere pris på helsetjenester Smittsomme sykdommer Vaksineringsprogram Økt kapasitet i helsesektor Økte lønninger i helsesektor Bygg og anlegg Skred Bygge skredvoller Økt etterspørsel på reparasjoner Etablere evakueringsplaner Alternative transportruter 12

13 Kommunenes rapportering av aktiviteter på området klimatilpasning (DSB, 2007) 13

14 Er vi bekymret? Indeksering av kommunene med hensyn til opplevd bekymring for klimaendringer, vurdering av egen klimasårbarhet, gjennomføring av tilpasningstiltak og kapasitet til å arbeide med klimatilpasning 14 (Aall mfl. 2009).

15 Hindringer Kilde: Aall mfl,

16 Interne Eksterne Forutsetninger Lokalkunnskap Økonomiske ressurser Personellressurser kompetanse Personellressurser kapasitet Evne og vilje til sosial læring Institusjonell fleksibilitet Samarbeidspartnere Tilgang til eksterm kompetanse Politisk engasjement Lokal interesse og engasjement Oppslutning om viktige veivalg og prioriteringer Klare ansvarsforhold Tilstrekkelig lokalt handlingsrom Tydelige statlige styringssignal Forskningsbasert kunnskap Teknologi Barrierer Svak kommuneøkonomi Manglende kompetanse Manglende kapasitet Manglende samarbeidspartnere Manglende tilgang til ekstern kompetanse Manglende politisk interesse Manglende lokalt engasjement Sterke lokale konflikter Uklar kommunal rolle Manglende lokalt handlingsrom Motstridende statlige styringssignal Manglende kunnskap og informasjon Mangel på teknologi Fra rapporten: Konsekvenser av klimaendinger, tilpasning og sårbarhet i Norge (2009). 16

17 Virkemidler - Kommunal planlegging Plan og bygningsloven 1 Formål : - Fremme bærekraftig utvikling - Langsiktige løsninger; konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives 3 g) Ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport 4.3 Samfunnssikkerhet og risiko- sårbarhetsanalyser Hensynssoner KU-forskriften 4 Klimahensyn Kommunale klima- og energiplaner? 17

18 ROS - analyser Arealplanlegging skal legge grunnlaget for en arealbruk som fremmer god samfunnsutvikling. Viktig at denne planleggingen tar hensyn til risiko og sårbarhet som kan tue liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Krav om ROS i kommunene Samfunnssikkerhet og risiko- sårbarhetsanalyse 18

19 Fylkes-ROS Utarbeides av fylkesmannen i Nordland Målsetting - Gi en oversikt over risiko og sårbarhet i Nordland. - Gi en oversikt over ansvars- og arbeidsdelingen innenfor området samfunnssikkerhet og beredskap - Påpeke områder med mangelfull trygghet, komme med forslag til oppfølgingstiltak og angi hvem som har ansvaret for oppfølgingen. - Bidra til bedre samordning og samvirke mellom aktører med beredskapsansvar. - Bidra til at det tas hensyn til risiko og sårbarhet i kommunal og fylkeskommunal planlegging. - Være et hjelpemiddel for fag- og sektoretater, kommuner og offentlige og private virksomheter i arbeidet med å gjennomføre egne ROSanalyser og egen beredskapsplanlegging. 19

20 Kommunale klima- og energiplaner Kravene til slike planer følger i dag veiledere fra Enova. Der er det i stor grad knyttet krav til tema knyttet til energi Statlige planretningslinjer for kommunal klima- og energiplanlegging på høring nå i sommer. Ingen omtale av tilpasningsarbeid. Klimatilpasningsutvalget 20

21 Konferanse: Hvordan blir klimaet i Nordland og hvor mye må vi tilpasse oss? Torsdag 15. oktober i Bodø For lokale og regionale aktører Konferansen er i regi av det offentlige utvalget som utreder samfunnets klimasårbarhet og behov for tilpasning til klimaendringer. Utvalget ønsker å diskutere klimautfordringene med lokale og regionale myndigheter og andre aktører. Hvordan blir klimaet? Bodø kommune og Nordland fylkeskommune utfordret til å gi sine vurderinger av lokal og regional klimasårbarhet og behov for klimatilpasning. Påmelding: 21

22 Innspill til utfordringer som bør legges fram? Utfordringene og mulighetene som klimaendringene gir? Hvilke behov for planlegging og konkrete tiltak de utløser? Hvilke rammebetingelser lokale og regionale myndigheter forventer for å kunne løse oppgavene? Eksempler på forskningsresultater eller praktiske erfaringer fra fylket eller kommunen? 22

23 Takk for oppmerksomheten! tlf

24 ROS analyser Kilde: DSB,