Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Transkript

1 Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning, risiko og skadeforebyggende arbeid

2 Målet for klimatilpasningsarbeidet utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer ved å: prøve ut ulike arbeidsformer teste ut praktiske løsninger Arbeidet skal lede fram til konkrete anbefalinger og praktiske eksempler som er overførbare til andre norske kommuner.

3 Klimatilpasning i Framtidens byer : Utarbeidet handlingsprogram : Deltatt på kurs og konferanser : Etablert felles mål og visjoner : Definert samarbeidsprosjekter mellom stat og kommune

4 Handlingsprogram i Framtidens byer Klimaendringer og tilpasning skal vurderes i kommuneplanleggingen, klima- og energiplaner, ulike sektorplaner eks VA-planer og beredskapsplaner. Det skal arbeides med kartlegging og bruk av GIS analyser, gjennomføres ROS-analyser og deltas i forskningsprogram om klimatilpasning. På tiltakssiden har mange fokus på overvannshåndtering, flom og skred samt havnivåstigning.

5 Bergens klimatilpasningsstrategi Finne en god modell og styring. koordinator, arbeidsgruppe, prosjektledere 16 prosjekter Involverer : Plan og geodata VA Grønn Etat Klimaseksjonen Samferdsel Byrådsavdeling for byggesak og bydeler m fl Beskrivelse av hvert prosjekt, status, hvordan følge opp, hvem er prosjektleder, framdrift og tidsplan Forankre arbeidet med tilpasning til klimaendringer i kommunens arbeid med risiko og sårbarhet.

6 Skien og Porsgrunn Felles administrativ arbeidsgruppe. Samlet oversikt over igangsatte aktiviteter i kommunene. Felles handlingsprogram/felles klima- og energiplan. Søknad til MD om midler til kompetansetiltak Gjennomført dags-seminar for politikere, administrasjon, fm, fk

7 Eksempel fra Oslo kommune

8 Havnivåstigningen kan bli cm i løpet av dette århundret. Tåler det vi bygger langs sjøen stigende hav? Foto: Miljøverndepartementet

9 Eksempler på tiltak når det gjelder havnivåstigning Oslo havn har hevet kai på Sjursøya med 0,8 m Kristiansand kommunes ROS omhandler framtidig havnivåstigning. I Bergens ROS analyse er risikoen for høy vannstand kartlagt. Tilpasninger skal vurderes. Deltar i forskningsprosjekt Stavanger og Sandnes arbeider med KlimaGIS, vurderer havnivåstigning i revisjon av kommuneplanen. Sarpsborg skal kartlegge hvilke soner som kan bli berørt av havnivåstigning (2010). Fredrikstad har oppnevnt en egen gruppe som skal komme med anbefalinger vedr. havnivå og klimaendringer i forb. m/ revisjon av byplan. Bærum m flere har utarbeidet temakart, skal avmerke kjellerfrie soner Flere har bestemmelser i kommuneplanens arealdel.

10 Havstigning i Kristiansand kommune

11 Tette flater - en utfordring Det blir mer nedbør og mer intens nedbør. Hvor skal alt vannet gjøre av seg? Her har vannet fått sin egen trase.

12 Urban flom - mer nedbør og mer intens nedbør : Mer overvann som må håndteres i overvannsystem og på overflaten : Tiltak: Øke kapasitet på avløpsnett Økt separering av overvann- avløp Flere grønne flater, kantvegetasjon Flere blå flater Flomgater, magasinering, absorpsjon fordrøyning Drift og vedlikehold

13 Bergen har lagd retningslinjer for overvannshåndtering Overvann skal prinsipielt holdes adskilt fra annet avløpsvann. Forurenset overvann adskilt fra ikke-forurenset overvann (f.eks. takvann adskilt fra trafikkforurenset vann) Forurenset overvann bør samles og ledes til utslippspunkt hvor miljøskade ikke oppstår, evt. renses før utslipp. Ikke-forurenset overvann skal om mulig håndteres nær kilden ved bruk av lokale overvannsanlegg eller ved feltkontroll i området. Økning i overvannsavrenning fra området ved utbygging er i utgangspunktet ikke tillatt. Kommunen kan sette krav til maksimalt påslipp til offentlig ledning. Overvannet bør håndteres innenfor det området det produseres. Spesiell tillatelse kreves for å lede overvannet ut av det naturlige nedbørsfeltet ved bruk av kunstige tiltak (ledninger, tuneller, kanaler, etc). Overvannet skal ikke skade grunnvannet (kvalitet/kvantitet) eller forårsake andre uønskede effekter i grunnen. Bekkelukkinger tillates ikke. Gjenåpning av tidligere bekkelukkinger skal vurderes. Les hele saken på Bekkeskråninger/vannveier må sikres mot erosjon og utglidning Potensialet for overvannshåndtering på grøntområder bør undersøkes.

14 Samarbeidsprosjekter mellom byene og staten. De ble til fordi byene etterlyste lokalkunnskap om klimaendringer gode metoder og verktøy for å kartlegge sårbarhet råd om havnivåstigning klart regelverk når det gjelder overvannshåndtering Hjelp til å vurdere: sårbarhet i forhold til havstigning, styrtregn og stormflo hva er akseptable risiko kommunisere usikkerhet

15 Samarbeidsområder klimatilpasning i Framtidens byer 1. Visualisering av klimaendringer 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer 3. Regionale nettverk 4. Klimaprojeksjoner 5. Statlige føringer for havnivåstigning 6. Statlige føringer for håndtering av overflatevann 7. Integrering av tilpasningsarbeidet

16 Klimatilpasning og kommuneplanlegging : Det som er viktigst er at problemstillinger og risikoområder knyttet til klimaendringer, synliggjøres i alle delene av planprosessen. Les hele saken på

17 Framtiden byer lager kvalitetskriterier for pilotprosjekter under energi i bygg Ved utforming av bygninger, anlegg og uteområder skal det legges vekt på løsninger som tar hensyn til dagens og framtidens klima. I veiledning til kvalitetskriteriene heter det blant annet at klimaendringene vil stille bygg- og anleggssektoren overfor store utfordringer og at mye kan gjøres ved å vurdere: Plassering og utforming i forhold til vind, sol, nedbør Valg av materialer og bygningsmessige detaljer må tilpasses stedet Byggemetoder og løsninger velges for å forhindre byggeskader som skyldes fukt Utvikle gode metoder for å fordrøye overflatevannet Tilstrebe åpne vannveier, bruke grønnstruktur, permeable flater