Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Transkript

1 Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

2 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS (Sivilbeskyttelsesloven) Samfunnssikkerhet i planlegging etter PBL Klimatilpasning og samfunnssikkerhet

3 DSBs ansvar innenfor samfunnssikkerhet omfatter nasjonal, regional og lokal samfunnssikkerhet og beredskap, brannog elsikkerhet, industri- og næringslivssikkerhet, farlige stoffer, samt produkt- og forbrukersikkerhet. Sivilforsvaret er en del av DSB. Ca. 600 ansatte, hvorav ca. 240 på hovedkontoret

4 DSB skal bidra til samordning Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. DSB skal understøtte JDs samordningsrolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.

5 Oppgaver Oversikt Pådriver God beredskap og krisehåndtering Oppfølging/evaluering Analyser/utredninger, undersøkelser, scenarioutvikling, evalueringer Embetsstyring av fylkesmannen kommunene målgruppe Regelverk Veiledere mm Øvelser Tilsyn og veiledning Koordinering, samordning Kurs (NUSB) Statlig forsterkningsressurs (Sivilforsvaret) Internasjonalt arbeid

6 Samfunnssikkerhet hva mener vi med det? Utarbeiding av ROS-analyser? Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet Redusere risiko og sårbarhet Håndtere restrisiko Klimaendringer aktualiserer arbeidet med samfunnssikkerhet i kommunene!

7 Kommunens roller og ansvar i planleggingen Ved oppstart av planer: Samfunnssikkerhet som perspektiv tidlig i planprosessen Sikre at planen og ROS-analysen utarbeides iht krav og føringer I oppfølging av planer: Kvalitetssikre planen og ROS-analysen Kommunen skal ta den endelige beslutning om akseptabel risiko og evt. tiltak ikke overlate til utbygger Oppfølging i planforslaget (hensynssoner, bestemmelser mm)

8 Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt Målsetting: Et helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet Skape bevissthet og oversikt over farer, risiko og sårbarhet Fremme samarbeid og samordning Kontinuerlig utvikling på grunn av ny kunnskap, viktige erfaringer og læringspunkter En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap St.melding nr. 29 ( )

9 Kommunal beredskapsplikt og helhetlig ROS*) Analysen skal inneholde uønskede hendelser: med potensielt store konsekvenser som berører flere sektorer/ ansvarsområder og som krever samordning som går ut over kommunens kapasitet til håndtering v.h.a. ordinære rutiner og redningstjeneste som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen Oppfølging og utvikling 14, 15, 4, 6 Kommuneplan Mål og handlingsdel (plan for oppfølging) 14, 2,3,(4) 6 Kommunal planstrategi 14, 2,3,(4) 6 Helhetlig ROS 14, 2 Mål og plan for oppfølging 14, 2, 3, 4, 6 *) Sivilbeskyttelsesloven 14 og 15 og forskrift og kommunal beredskapsplikt 2, 3, 4 og 6

10 Oppfølging av helhetlig ROS Vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter PBL Helhetlig ROS Mål og plan for oppfølging Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven Beredskapsplanlegging

11 Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven Hensyn til samfunnssikkerhet Kommunal beredskapsplikt (helhetlig ROS) Nasjonale forventinger Tek 10 (flom og skred) Øvrige krav til samfunnssikkerhet ( 3-1 h) Kommunal planstrategi Samfunnsdelen Risiko og sårbarhet i alle utbyggingsplaner (ROS) (4-3 i pbl) arealdel Kommuneplanens reguleringsplaner

12 Oppfølging i plansystemet etter PBL Planstrategien : Spesielle samfunnssikkerhetsutfordringer som er avdekket i ROS-analysen nærmere utredning? Ta stilling til om helhetlig ROS skal revideres Ta stilling til om kommuneplanen skal revideres Kommuneplanen: aktuelle utredningsbehov; f.eks. konsekvenser av klimaendringer og utvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet (revisjon av helhetlig ROS) Samfunnsdelen: Beskrivelse av hvordan kommunen tenker å følge opp tiltakene som er beskrevet i fra plan for oppfølging (fra helhetlig ROS) Handlingsdelen: plan for oppfølging bør inngå og revideres årlig (konkretisering av tiltak, prioritering og ressurser) Kommunen kan utarbeide kommunedelplan/temaplan for samfunnssikkerhet Plan for oppfølging kan sammen med overordnet beredskapsplan for eksempel være handlingsdel til temaplanen, med årlige revisjoner.

13 Oppfølging i plansystemet etter PBL - kommuneplanens arealdel Samfunnsutviklingen som behandles i samfunnsdelen vil beskrive behov og gi føringer for arealbruken. Utgangspunktet all bebyggelse skal være trygg ROS-analysen skal som et minstekrav avdekke potensiell fare Oppfølging i plan - arealformål, hensynssoner og bestemmelser Tiltak på overordnet plannivå følges opp på lavere plannivåer

14 Viktigste lovkrav - samfunnssikkerhet i PBL Alle planer skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, viktig infrastruktur og materielle verdier (jf. 3-1 (h) ROS kravet (jf. 4-3) har som formål å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet I tillegg 28-1 (tilstrekkelig sikkerhet mot fare) og TEK10

15 Forebygge all bebyggelse skal være trygg! Risiko og sårbarhet kan knyttes til: arealet slik det er fra naturens side evt. følger av arealbruken og utbyggingsformålet omkringliggende forhold: forhold utenfor planområdet som kan få betydning for utbyggingen økt risiko for naboområder som følge av utbyggingen konsekvens av klimaendringene

16 Om ROS-analyser Kunnskaps grunnlag Bevissthet Tverrfaglig/ tverrsektoriell Hvilke verdier skal beskyttes? Hvilke tiltak kan iverksettes? Grunnlag for avveining av ulike hensyn Gjennomføres før planforslaget sendes på høring Etterprøvbar NB: Ikke et mål i seg selv, men plangrunnlag for bedre planlegging

17 Identifisering av uønskede hendelser Identifiseringen av uønskede hendelser for planområdet: Utgangspunkt i hva som kan gå galt i framtiden Grunnlaget gitt gjennom arbeidet med innhenting av informasjon og beskrivelse av planområdet Varierer fra utbyggingsområde til utbyggingsområde Varierer for ulike plannivåer Avgrensning: Uønskede hendelser som potensielt gir store konsekvenser for befolkningen og utfordrer den enkeltes trygghet/ forstyrrelser i dagliglivet

18 Uønskede hendelser i planer for utbygging - eksempler Naturfarer nå og i framtiden (klimaendringer) - flom, skred, overvann, havnivåstigning Store industriulykker Ulykker knyttet til selve utbyggingsformålet Brudd på kritisk infrastruktur strømbrudd, framkommelighet for brannvesenet, stengte veier etc Hendelser i omkringliggende arealer som kan ha betydning for planområdet Flom i elv, industriulykke

19 Oppfølging av samfunnssikkerhet i arealplanlegging Aktuell kunnskap om risiko og sårbarhet fra samlet kunnskapsgrunnlag skal følges opp med tiltak i areal- og reguleringsplaner: Aktuelle planvirkemidler: Arealformål: Sikre overordnet styring av arealbruk og utvikling, ved for eksempel flomfare kan risikoen i området avbøtes med grønnstruktur/friområde som arealformål Hensynssoner med bestemmelser: Områder der det skal pålegges restriksjoner eller tas spesielle hensyn. Viktig forebyggende tiltak for å redusere konsekvenser av flom, skred, brann, industriulykker etc. Generelle bestemmelser: Videre krav til avklaringer i reguleringsplaner, for eksempel avklare og belyse særlig risiko før utbygging, stille særlige krav til bebyggelsen etc.

20 K L I M A E N D R E S H V A G J Ø R V I???

21 Klimatilpasning en del av samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke risikoer utgjør klimaendringene for: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Samfunnskritisk infrastruktur Materielle verdier Gjensidige avhengigheter Hvor sårbare er vi for klimaendringene? Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG Klimatilpasning inn i alle kommunens planprosesser og følges opp i den praktiske gjennomføringen av planen Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Mer info om klimatilpasning og samfunnssikkerhet på dsb.no/klimatilpasning Flåmsbanen.Foto:Jernbaneverket

22 DSB og klimatilpasning Koordinerer samfunnssikkerhet Oversikt forebygging redusere risiko og håndtere restrisiko Oversikt på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Klimatilpasning siden dagens og framtidens klima Lover, forskrifter og veiledere for lokal planlegging Fylkes-ROS Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Samfunnssikkerhet i planlegging etter PBL Klimahjelperen Håndtere havnivåstigning i kommunal planlegging Kompetansebygging og kurs DSB embetsstyring av Fylkesmannen Klimatilpasning internasjonalt via EØS Eksperter fra Slovakia, som hjelper NVE, JBV og VVS med å bygge kvistdammer

23 Kommunal planlegging: hva er forskjellen på planlegging for å møte klimaendringer og «vanlig» planlegging? Klimaendringer forsterker dagens utfordringer

24 Naturskader dårlig vær eller dårlig planlegging? - Hva, hvor og hvordan bygger vi? Fra Larvik september Foto DSB Fra Bergen etter ekstremværet Nina Foto: Rune Møklebust/NRK Naturskader: FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder milliarder kroner i 2013 Naturskader: I tillegg kommer skader på vei, jernbane og FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks Statens naturskadefond. milliarder milliarder kroner i 2015 I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond.

25 Vestlandsforskning Arealklim Lovverket for ny utbygging godt nok Viktig at kommunen gjør avklaringer på høyest mulig plannivå Utfordringer knyttet til kompetanse og ressurser til å utrede risiko for naturskade Lite systematikk i å bruke lokal kunnskap Eksisterende bebyggelse og infrastruktur Fra Kvam. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix Ekstremvær stor belastning på infrastrukturen

26 Sivilbeskyttelsesloven - kommunal beredskapsplikt Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sektorovergripende Eksisterende bebyggelse og infrastruktur Gjensidig avhengighet Oppfølging: Beredskapsplan Plan for oppfølging av tiltak f.eks. gjennom PBL 26

27 Plan- og bygningsloven Samfunnssikkerhet i hele planprosessen Risiko- og sårbarhetsanalyser til arealdel og reguleringsplan Ny veileder ROS ikke et mål, men kunnskapsgrunnlag for god planlegging Samfunnssikkerhet i hele planhierarkiet Oppfølging av funn i planforslaget

28 Takk for meg! Spørsmål?