Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet. PBL og Sivilbeskyttelsesloven. Guro Andersen Trondheim 8.april 2015

Transkript

1 Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet PBL og Sivilbeskyttelsesloven Guro Andersen Trondheim 8.april 2015

2 Meld.St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge Alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene Kommunene i førstelinjen Nødvendig at hensynet til et endret klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene Vurdere dagens og framtidens klima på lik linje med andre hensyn i planleggingen Føre-var-prinsipp men hensynet til klimaendringer skal i den enkelte sak balanseres opp mot andre viktige samfunnshensyn

3 Planlegging - viktig for samfunnssikkerheten Planleggingen legger til rette for strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet skal beskrive vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn legger til rette for styrking av den sektorovergripende og samfunnsrettede planleggingen, med samordning av hensyn og interesser legger til grunn et helhetlig plan- og styringssystem som legger til rette for utvikling og kontinuitet med fireårige planer og årlige rulleringer gir kommunen egnet redskap for å fastsette mål og grunnlag for kommunens prioritering av ressurser 3

4 Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet Redusere risiko og sårbarhet Håndtere restrisiko

5 Klimatilpasning en del av samfunnssikkerheten Planlegge og forebygge for klimaendringene Hvilke risikoer utgjør klimaendringene for: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Samfunnskritisk infrastruktur Materielle verdier Gjensidige avhengigheter Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG Hvor sårbare er vi for klimaendringene? Sikker og god arealdisponering gir mer robuste samfunn Klimatilpasning inn i alle kommunens planprosesser Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix og det må følges opp i den praktiske gjennomføringen av planen Flåmsbanen.Foto:Jernbaneverket

6 DSB og klimatilpasning Koordinerer samfunnssikkerhet på vegne av JD Oversikt forebygge redusere risiko - håndtere restrisiko Oversikt på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fokus på klimatilpasning siden dagens og framtidens klima Lover, forskrifter og veiledere for lokal planlegging Fylkes-ROS Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Samfunnssikkerhet i planlegging etter PBL Håndtere havnivåstigning i kommunal planlegging Klimahjelperen (samarbeidsprosjekt) DSB embetsoppdrag til Fylkesmannen innenfor samfunnssikkerhet Kompetansebygging og kurs Klimatilpasning internasjonalt via EØS Eksperter fra Slovakia, som hjelper NVE, JBV og VVS med å bygge kvistdammer

7 Veiledere Utarbeidet i Tromsprosjektet (FM i Troms, DSB, NVE, FK i Troms og Tromsø og Lyngen kommuner

8 Naturskader dårlig vær eller dårlig planlegging? - Hva, hvor og hvordan bygger vi? Fra Bergen etter ekstremværet Nina Foto: Rune Møklebust/NRK Naturskader: FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder milliarder kroner i 2013 I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond.

9 Funn fra Arealklimprosjektet - Vestlandsforskning Pr. i dag er lovverket for ny utbygging i hovedsak godt nok Gunstig at kommunen gjør avklaringer på høyest mulig plannivå Utfordringer knyttet til kompetanse og ressurser til å utrede risiko for naturskade Lite systematikk i å bruke lokal kunnskap Eksisterende bebyggelse og infrastruktur: Å vurdere hvordan klimaendringer kan skape ny naturskaderisiko for eksisterende infrastruktur Manglende virkemidler for å redusere ny naturfare for eksisterende infrastruktur utløst av klimaendringer Fra Kvam. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix Ekstremvær stor belastning på infrastrukturen

10 Viktige verktøy i klimatilpasningsarbeidet Plan- og bygningsloven Sivilbeskyttelsesloven Kommunene ansvar for samfunnssikkerhet dvs. befolkningens trygghet og sikkerhet Skal unngå utvikling i områder utsatt for risiko ROS-krav for alle utbyggingsplaner, inkludert omregulering av eksisterende bebyggelse og infrastruktur Oppfølging i videre planarbeid Oversikt over hele kommunens geografiske område, også eksisterende bebyggelse og infrastruktur Krav om helhetlig ROS og beredskapsplan Plan for oppfølging (av prioriterte tiltak) Integrere arbeidet med kommunal beredskapsplikt i plansystemet (planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel)

11 Klimaendringer forsterker dagens utfordringer Eksisterende bebyggelse og infrastruktur bør sikres; Sivilbeskyttelsesloven/ kommunal beredskapsplikt - helhetlig ROS Plan- og bygningsloven risiko- og sårbarhetsanalyser 11

12 Kommuneundersøkelsen 2015 (svarprosent 90) Helhetlig ROS (Sivilbeskyttelsesloven) Plan- og bygningsloven Resultatet indikerer at kommunene oppfatter dette som viktig Aktivitetsøkning siden 2012 da kun 43% av kommunene svarte at de hadde gjennomført ROS-analyser i arealplanleggingen

13 Kommuneundersøkelsen 2015 forts. Positive resultater: 69% følger opp avdekket risiko og sårbarhet i arealplaner 76% følger opp avdekket risiko og sårbarhet i planbestemmelser 74% følger opp avdekket risiko og sårbarhet med hensynssoner 79% følger opp avdekket risiko og sårbarhet i reguleringsplaner 70% følger opp avdekket risiko og sårbarhet i byggesak MEN; fortsatt svarer mellom 8 og 14% av kommunene at de ikke er sikre på oppfølging gjennom virkemidler i PBL.

14 Kommunal beredskapsplikt (Sivilbeskyttelsesloven) Kommunal beredskapsplikt (2010) 14 ROS-analyse 15 Beredskapsplan Helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser er en del av dette Oppfølging av helhetlig ROS

15 Kommunal beredskapsplikt mål: Kommunen skal: ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet bidra til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner samordne på tvers av sektorene i kommunen være pådriver overfor andre samfunnssikkerhetsaktører ha god beredskap for å håndtere uønskede hendelser jobbe helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap Ny kunnskap Ny erfaring Læringspunkt (etter hendelser og øvelser)

16 Kommunal beredskapsplikt krav i forskrift: Krav til den helhetlig ROS-analysen: Skal omfatte (som et minimum): a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) kommunens evne til å opprettholde egen virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta virksomheten f) behov for befolkningsvarsling og evakuering forankres i kommunestyret vurderes revidert hvert 4. år eller ved endringer i risikobildet

17 Uønskede hendelser i kommunal beredskapsplikt Potensielt store konsekvenser Berører flere sektorer/fagområder og som krever samordning Går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste Skaper stor frykt/bekymring i befolkningen Foto: DSB

18 Uønskede hendelser Uønskede hendelser er ofte komplekse hendelser De hendelsene som setter kommunen på de største prøvene En kjede av hendelser

19 Vi anbefaler å bli ganske konkret Hvis kvikkleireskred: hvor, når, hva? Et boligområde Om natta, folk er hjemme og blir tatt av skredet, flere omkomne Hovedveien blir stengt, hvilke følger får dette, spesielt for viktige samfunnsfunksjoner, for eksempel helsevesen og beredskap Strømforsyningen til bygda innenfor blir brutt. Hvilke samfunnsfunksjoner blir rammet av dette?

20 Analyseskjema for helhetlig ROS

21 Oppfølging i kommunen Kommunens ledelse behandler helhetlig ROS og plan for oppfølging, justerer, prioriterer og gir ansvar, og fremmer arbeidet for kommunestyret DSB anbefaler at plan for oppfølging gis status som styrende dokument for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Oppdatere planen i takt med revisjon av kommunedelplaner, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet Bidra til et mer systematisk og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet

22 Integrering av samfunnssikkerhet og beredskap i planer etter plan- og bygningsloven Planleggingen etter plan- og bygningsloven skal fremme samfunnssikkerhet (pbl. 3-1 (h)), for eksempel i: Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner Integrering av samfunnssikkerhet i planleggingen forankrer, synliggjør og legger til rette for prioritet og kontinuerlig utvikling Revisjon og oppdateringer i beredskapsplikten skal følge plansyklusen Integrert kommuneplanlegging

23 Fylkesmannens tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene for å sikre kvalitet og kontinuitet i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Målet er ikke å lete etter avvik, men veilede og sikre god utvikling av kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid DSB analyserer tilsynsresultater, og ser etter særlig behov for utviklingen av DSBs og FMs arbeid mot kommunene

24 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven Planlegging etter plan- og bygningsloven 3-1 h: planen skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. 4-3: krav om risiko- og sårbarhetsanalyse for utbyggingsområdet for å se om det er egnet for formålet Oppfølging av funn som viser risiko og sårbarhet avmerkes i kartet som hensynssone med tilhørende retningslinjer og bestemmelser

25 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven ny veileder Prosjekt igangsatt høsten 2014 Prosjektgruppe i DSB med referansegruppe fra NVE, KMD og FM (Rogaland) Mål: Prosjektets mål er å bidra til at kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet etter plan- og bygningsloven blir mer systematisk og helhetlig Utvikling av kurs- og opplæringstiltak

26 Ny veileder forts. Revisjon av ROS-metodikken Tettere opp til metodikken i helhetlig ROS, men utgangspunkt i utbyggingsarealet, ikke en enkelt hendelse Mer prosessorientert ROS-metodikk både for arealplanen og reguleringsplaner Sterkere fokus på oppfølging i planen (arealformål, bestemmelser og hensynssoner) Integrering av samfunnssikkerhet og beredskap i planer etter PBL

27 Troms-prosjektet - bakgrunn Prosjektets fokus: Klimatilpasning i et samfunnssikkerhetsperspektiv Varighet: Oppstart sept. 2012, avsluttet sommeren 2014 Prosjektleder: Fylkesmannen i Troms Deltagere: - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - Meteorologisk Institutt (MET) - Troms fylkeskommune - Tromsø og Lyngen kommuner (pilotkommuner) Springflo på Tomasjordnes 26. november FOTO: Ronald Johansen

28 Klimaprosjekt Troms - fra det globale til det lokale Mål for prosjektet Øke kunnskapen om effektene av klimaendringene i regional/kommunal planlegging Omsette global forskning til regionalt/lokalt nivå Pilotprosjekt på Klimaservicesenteret (KSS)

29 Klimaprosjekt Troms prosess i prosjektet Kartlegging: Klimautfordringer (snøskred, jordskred, flomskred, sørpeskred, steinsprang, flom, havnivåstigning/stormflo, overvann, isgang og kvikkleire) For hver av disse kartla vi: Aktuelt lovverk Klima nåtid/projeksjoner Utviklingsbehov Oppfølging i plan Under utvikling Tilgjengelig informasjon Utviklet produktene Klimaprofil, Klimahjelperen og bestillerskjema for skredfarekartlegging

30 Klimaprosjekt Troms - utgangspunkt: Plan- og bygningsloven Klimahjelperen Helhetlig ROS Areal-ROS

31 Klimahjelperen en veileder for å ivareta hensynet til et endret klima i planer etter plan- og bygningsloven På hvert plannivå viser den: Aktuelt lovgrunnlag (lenker) Relevante veiledere (lenker) Hvorfor klimatilpasning på dette plannivå? Hvordan det kan gjøres? Konkrete eksempler Valgte temaer: Havnivåstigning og stormflo Skred Flom Overvann Viser koblingen mellom plan- og bygningsloven og Sivilbeskyttelsesloven - helhetlig ROS

32 Klimahjelperen - oppbygging Planstrategi Alle utredningskrav er presentert samlet: Planprogram Planbeskrivelse Konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Byggesak Regional planlegging Regional planstrategi Regional plan Handlingsprogram Sivilbeskyttelsesloven og kommunal beredskapsplikt Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Sammenheng mellom PBL og Sivilbeskyttelsesloven

33 Havnivåstigning i kommunal planlegging Omregning fra 100-års gjentaksintervall til sikkerhetskravene i TEK10 (20-, 200- og 1000-års gjentaksintervall Viser hvordan kommunene kan arbeide med havnivåstigning både ved nye utbygginger og for eksisterende bebyggelse og infrastruktur

34 Rapport fra DSB: Kommunenes arbeid med stormflo og framtidig havnivåstigning Stormflohendelser ikke store utfordringer for kommunene (varslet og pågår over kort tid) Stormflo i kombinasjon med bølger og ekstremnedbør, eller i kombinasjon med elveflom, mer problematisk Avløpsinfrastruktur oppfattes som mest utsatt Godt dekket i ROS-analyser Planmessig utfordring løses gjennom arealplanlegging Foreslåtte tiltak; Tidlig involvering Tenk langsiktig Bedre samarbeid mellom planavdeling og kommunalteknisk avdeling/etat Systematisk gjennomgang av tilstand for infrastrukturen Utnytte muligheter i KU/ROS Sterkere fokus på forebygging (for kritisk infrastruktur)

35 Vadsø eksempel på klimatilpasning i arealplanen Store endringer som følge av framtidig havnivastigning Hovedtiltaket er på sikt å flytte deler av sentrum gjennom arealdisponering i kommuneplanen Et tidligere landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) nordøst for sentrum er omregulert til sentrumsfunksjoner og boliger, og skal erstatte arealer i sentrum som kan bli oversvømt av framtidig stormflo

36 Noen betraktninger til slutt Klimatilpasning er tverrfaglig vanskelig å henge bjella på én Men; tverrfagligheten kan gjøre at ansvarlighetsfølelsen smuldrer opp Klimatilpasning er langsiktig og konkurrerer med andre temaer En modningsprosess Fra klimaprojeksjoner til tiltak Forebygging, robust planlegging og sikring er det mest økonomiske Føre var-prinsippet Integrere dagens og framtidens klima i styrende dokumenter PBL er et utmerket klimatilpasningsverktøy

37 Klimatilpasning på dsb.no Klimahjelperen på dsb.no Takk for oppmerksomheten