Hva kan gå galt? Hvordan kan vi forebygge?

Transkript

1 Hva kan gå galt? Hvordan kan vi forebygge? Oslo, 16.oktober 2018 Guro Andersen Seniorrådgiver

2 Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet, nød- og beredskapskommunikasjon Nødnett Sivilforsvaret Styring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet Styrer det lokale el-tilsynet Ca. 680 ansatte Hovedkontor i Tønsberg Nødnett i Nydalen 5 el-regioner 20 sivilforsvarsdistrikter 3 kurs- og kompetansesentre Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: Kai Myhre Foto: DSB

3 Fra Bergen etter ekstremværet Naturskader Nina dårlig vær eller dårlig Foto: Rune Møklebust/NRK planlegging? - Hva, hvor og hvordan bygger vi? Fra Oslo 23.juni Foto Scanpix Naturskader: FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen Naturskader: mer enn seks milliarder milliarder kroner i 2013 FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder milliarder kroner i 2015 I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond. I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, NVEs skjønnsmidler og utbetalinger gjennom Statens naturskadefond.

4 Klimaendringer forsterker dagens utfordringer innen samfunnssikkerhet - krever bevissthet i hele planprosessen Foto: NTB scanpix Kværnerbyen, september 2015

5 Notodden stasjon, nov 2014

6 Larvik september 2017

7 Busstoppet heter Bekken

8

9

10

11

12

13

14

15 Kilde FNO

16 Utbetalinger naturskade og statlige tilskudd til forebygging (mill. kr)

17 Regnflom i by - bakgrunn Hendelser med store skader: København 2011, Frida 2012, Malmø 2014, Petra 2015, Kristiansand september 2018 Klimautvikling: Endringer i nedbør Mer styrtregn - større regnflommer Intens nedbør - størst skader i bebygde områder Bygenedbør - vanskelig å varsle, treffer lokalt

18 Regnflom i Drammen Intenst styrtregn: 110 mm på to timer Styrtregn flom skred 50 bekker lagt i rør ned åssidene nye flomveier

19 Sannsynlighet - forutsetninger Statistiske returperioder for kortvarig intens nedbør i Oslofjordområdet Klimapåslag på 40% økning i ekstremnedbør fram mot 2050 Sannsynlighetsvurdering (MET): Høy sannsynlighet for 50 mm på en time (50 år) Middels sannsynlighet for 110 mm på to timer (50 år) Overførbarhet: Sannsynligheten for at det skjer i en av de 20 utsatte byene langs Oslofjorden/Skagerak er nær 100% (klimatisk samme værsone)

20 Analyse av regnflom i by Medvirkende faktorer Stormflo Drenering og flomveier Styrtregn Flom i by Skred Redningstjenester Stengte veier Kriseledelse og beredskap Konsekvens 1 Konsekvens 2 Konsekvens 3 Konsekvens 4 Lynnedslag Strømbrudd Konsekvens 5 Sannsynlighetsvurdering Konsekvenssvurdering

21 Beredskap og kriseledelse Strømforsyning Ekomtilgang Trafoer, nettstasjoner og kabler Tele- og datanett Følgehendelser (vurdering av sårbarhet) Vann og avløp Vei Drikkevann og avløp Veier og tunneler I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner? - I stor grad - I moderat grad - I liten grad Regnflom med påfølgende skred Jernbane Jernbane og stasjonsområde Havner og bygninger Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Kommune og fylkesmann Nødetatene Politi, brann og redning, AMK

22 Strømbortfall og tette avløp Lyn og vann slår ut trafostasjon og mister strømmen Overbelastet mobilnett og stedvis bortfall av bredbånd (fiberbrudd etter skred) Avløpssystemene er underdimensjonerte og vannet oversvømmer kjellere. Smittefare fra avløpsvann. Løsmasser i avløpsnettet skaper langvarige problemer. Stasjonsområdet oversvømmes, men jernbanen er robust (sier Bane Nor) men regnflom er i liten grad utredet for jernbanen

23 Store framkommelighetsproblemer på veiene Bekkerør og stikkrenner går tette, vannet finner nye flomveier Hovedgatene i sentrum oversvømmes og stenges (inkl. Bragernestunnelen) Omkjøringsveier i åssidene tas av skred Store deler av byen stengt Forsinker rednings- og reparasjonsarbeidet Statens vegvesen

24 Kaos i akuttfasen: Vanskelig redningsinnsats Mange samtidige hendelser: Oversvømte bygninger og veier, skred, lynnedslag, trafikkulykker og evakuering Store forsinkelser pga uframkommelige veier Brannstasjonen stengt av vann, mangel på lensepumper Mange skadesteder utfordrer kapasiteten og koordineringen Uoversiktlig situasjonen vanskelige prioriteringer

25 Konsekvenser for befolkningen Det antas at regnflommen, lynnedslagene og skredene fører til: ca 6 omkomne, ca 50 skadde og syke Reparasjonskostnader: mill kr Skremmende opplevelse som skaper fortvilelse og utrygghet i befolkningen Forståelse for vanskelig håndtering, men forsinket redningsinnsats og manglende informasjon skaper frustrasjon

26 Mulige tiltak Mer presis varsling av ekstremvær minst en time før hendelsen Økt lensekapasitet hos brannvesen og sivilforsvar pga økt nedbør Oppfølging i plan etter PBL: Gjenåpne lukkede bekker Lage flomveier som samler og leder vannet bort, lage flomveikart Anlegge grøntområder, regnbed og grønne tak Etc. Etablere felles database for sårbare punkter for flom og overvann for vei og bane Ekstremt styrtregn bør inngå i regionale og kommunale ROS-analyser og beredskapsplaner

27 Alle hendelser skjer i en kommune -hvordan unngå at noe skjer? - evt. hvordan redusere konsekvensene?

28 Metode: Bow-tie el. sløyfediagram

29 Kommunene har et stort ansvar Oversikt, kunnskap og bevissthet om risiko og sårbarhet som er av betydning for egen kommune Forebygge ved å redusere risiko og sårbarhet God beredskap og krisehåndteringsevne Samarbeid og samordning med interne og eksterne aktører Et samfunnssikkerhetsarbeid i kontinuerlig utvikling Uavhengig om kommunene er små, mellomstore eller store! Læring etter hendelser og øvelser Krisehåndtering Beredskap Oversikt Forebyggin g PBL: 1-4 første ledd: Plan- og bygningsmyndighetene skal utføre de oppgaver som de har etter denne lov med tilhørende forskrifter, herunder påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen.

30 Kommunens ansvar i planprosessen Samfunnssikkerhet - tidlig i planprosessen Planen og ROS-analysen utarbeides i.h.t. krav og føringer planen skal fremme samfunnssikkerhet, jf. 3-1h i PBL Kommunen må gjøre utbyggere/forslagsstillere kjent med: Risikoforhold, oppfølgingskrav fra overordnet plan, relevante veiledere, undersøkelser, utredninger, andre ROS-analyser mv. Legge til rette for samarbeid med kommunens eksperter Kommunen bør stille kvalitetskrav til ROS-analysen: forarbeid, gjennomføring og presentasjon (etterprøvbarhet) - Kommunen skal se til at tiltak i planen er tilstrekkelige for å ivareta samfunnssikkerhet, (se kap. 3.3)

31 Sivilbeskyttelsesloven m/forskrift 14 Utarbeide helhetlig ROS 15: Beredskapsplan for kommunen Forskrift 3 og 4 På bakgrunn av helhetlig ROS skal kommunen: 3a: Utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging Plan- og bygningsloven Planer etter denne lov skal: 3-1h Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. 4-3 ROS til alle utbyggingsplaner Formål å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet Forskrift: TEK17 kap.7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger 3b: Vurdere om forhold bør integreres i planer etter PBL 4: Utarbeide beredskapsplan

32 Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017) Metode for ROS-analyse I kommuneplanens arealdel I reguleringsplanen Krav til ROS-analysen (før, under og etter) Oppfølging av ROS-analysen i planforslaget

33 Kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, byggesak ROS-analyse i kommuneplanenes arealdel avdekke potensiell fare (arealformål, hensynsoner og bestemmelser ) ROS-analyse på reguleringsplannivå reell fare (sikkerhetskrav i TEK17) faresonekart anbefales. (Arealformål, hensynssoner og bestemmelser ). Byggesak utbygger må dokumentere at utbygging er sikker (jf om sikker byggegrunn).

34 Arealplanlegging: Generelle utredningskrav i kap. 4 PBL ROS-analyse (pbl 4-3) - ikke et mål i seg selv, men grunnlag for bedre planlegging: Bevissthet om planområdet og utbyggingen Samle informasjon tverrfaglig/tverrsektoriell tilnærming Skal gi et godt kunnskapsgrunnlag Skal gi kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å øke planområdets sikkerhet ROS-analysene bør benyttes som en arena for samordning av kunnskap, informasjon og erfaring ROS-analysen skal bidra til å redusere konsekvenser for samfunnet og sikre den enkeltes trygghet for liv, helse og materielle verdier.

35 PlanROS omfatter Forhold i omkringliggende områder som kan få konsekvenser for planområdet. Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging. Mulige konsekvenser av utbyggingen for omkringliggende områder. Risiko- og sårbarhetsforhold i kombinasjon Vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere risiko og sårbarhet, eller om ROS-analysen må følges opp gjennom nærmere kartlegginger.

36 Trinnene i ROS-analysen ROS-vurdering ROS-analyse

37 Trinn 1: Beskrivelse av planområdet og utbyggingsformålet Innhent tilgjengelig og relevant kunnskap om området for å beskrive egenskaper og forhold som kjennetegner utbyggingsområdet og formålet (naturgitte forhold, omkringliggende bebyggelse og ulike samfunnsfunksjoner) Beskrivelsen danner grunnlag for å identifisere potensielle uønskede hendelser og blir del av dokumentasjonen i ROS-analysen.

38 Kilder til informasjon Lover, forskrifter, veiledere og nasjonale forventninger Fare- og aktsomhetskart Andre kart, innmeldingsløsninger (f.eks. FAST, BRIS) Kommunens helhetlige ROS og plan for oppfølging Kommuneplan og reguleringsplaner for omkringliggende områder (hensynssoner og bestemmelser) ROS-analyser fra kommuneplanen og områdereguleringer og naboplanområder Funn fra kommunens egne sektor-ros-analyser (f.eks. drikkevann, innsatstid for brannvesenet) Klimaprofil for fylket eller annen informasjon om klimaendringene Fagekspertise og lokal kunnskap Grunnundersøkelser Krav til aktuelle fagområder og virksomheter Flomvegskart

39 Klimaprofil for Oslo og Akershus

40 Trinn 2: Identifisering av uønskede hendelser Naturhendelser Andre uønskede hendelser (f. eks. eksplosjonsulykker, utslipp av farlige stoffer, svikt i kritiske samfunnsfunksjoner etc). Flom i Kvinesdal, des Foto: Tor Erik Schrøder Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG Uønskede hendelser vil variere for ulike planområder og utbyggingsformål Beskrives så konkret som mulig (omfang og hvor i planområdet de inntreffer). Hvor detaljert kunnskap avhengig av plannivå Foto: Marit Hommedal / NTB Foto: Anders Martinsen/Agder energi scanpix

41 Sjekkliste: For en første identifisering av potensielle, uønskede hendelser

42 Komplekse hendelser Ofte disse som utsetter planområdet for de største utfordringene følgehendelser:

43 Analyseskjemaet TEK17 sikkerhetskrav legges til grunn i ROS til reguleringsplaner Beskrivelse av den uønskede hendelsen Naturpåkjenninger (på reguleringsplannivå) vurderes iht. TEK 17 og sikkerhetsklasser Årsaker Eksisterende barrierer Sannsynlighet Sårbarhet Konsekvenser Usikkerhet Forslag til tiltak

44 Trinn 4 identifisere tiltak Nye tiltak eller forbedringer av eksisterende barrierer Behov for ny kunnskap (f.eks. grunnundersøkelser) Prioritering mellom ulike områder for utbygging i kommuneplanens arealdel Vurdere foreslått lokalisering i planområdet Vurdere om arealet er egnet til foreslått utbyggingsformål Koble tiltak til verktøyene i PBL (arealformål, hensynssoner, bestemmelser)

45 Trinn 5 - dokumentasjon av analysen og hvordan den påvirker planforslaget Kommunen: ansvar for å sikre at funn fra ROS følges opp i planforslaget Forslag til tiltak i planforslaget gjennom planverktøy i PBL: Avvise planforslaget (PBL 12-11) Angi arealformål (PBL 11-7 og 12-5) Hensynssoner med tilhørende bestemmelser ( 11-8 og 12-6) Bestemmelser ( 11-9, 11-10, og 12-7) Ikke alle funn fra ROS-analysen har en naturlig oppfølging i planforslaget, f.eks: - brannsikkerhet - beredskap - kommunal teknikk mv.

46 4 DSBs veiledere 1. Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging. Metode for risiko og sårbarhetsanalyse i planleggingen Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter 2 3. Klimahjelperen: klimatilpasning i planlegging etter PBL 3 4. Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging

47 Takk for oss!