GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Transkript

1 GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

2 Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse i kommunen Plan- og bygningsloven krever ROS-analyser av utbyggingsområder Brann- og eksplosjonsvernloven ( 9): Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Vannverk har krav om beredskapsplaner basert på risiko- og sårbarhetsanalyser Helse- og sosialtjenestene i kommunen har et omfattende regelverk som krever ROS-analyser som grunnlag for beredskap 2

3 Helhetlig ROS har fokus på hendelser - store hendelser Uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser Uønskede hendelser som berører flere sektorer/ fagområder og som krever samordning Uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste Uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring Hensikten er at kommunen skal se på: Klarer vi å håndtere dette? Hva kan vi gjøre for hindre at det skjer, eller redusere konsekvensene hvis det skjer? 3

4 Og komplekse hendelser Det er de komplekse hendelsene som setter kommunen på de største prøvene. En del av hendelsene som analyseres, bør derfor omfatte kjeder av hendelser. Storm Svikt i renseanlegg Utbrudd av sykdom Utfall av strømforsyning Forurenset drikkevann 4

5 Kommunens overordnete ROS har sett slik ut i mange kommuner: 5 - Utydelig mht konsekvenser - Ingen begrunnelse for vurderingene - Oppfyller ikke forskriftskrav, bla om fokus på kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur

6 DSB anbefaler at man blir ganske konkret Hvis man skal analysere kvikkleireskred, så bør man se på hvor i kommunen vil et kvikkleireskred ha store konsekvenser og lage en beskrivelse ut fra dette. For eksempel: Et boligområde Om natta, folk er hjemme og blir tatt av raset, flere omkomne Hovedveien blir stengt, hvilke følger får dette, spesielt for viktige samfunnsfunksjoner, for eksempel helsevesen og beredskap Strømforsyningen til bygda innenfor blir brutt. Hvilke samfunnsfunksjoner blir rammet av dette. (Man kan også gjøre analysen på kvikkleireskred generelt) 6

7 Konsekvensvurderinger (Mat, vann, varme, trygghet) Veier uframkommelige, mangler telefon, internett, offentlige tjenester, varer 7

8 Sløyfediagram for ROS-analyse Årsak 1 Sannsynlighetsreduserende barrierer Konsekvensreduserende barrierer Konsekvens 1 Årsak 2 Årsak 3 Uønsket hendelse Konsekvens 2 Konsekvens 3 Årsak 4 Sårbarhet Usikkerhet Sårbarhet Konsekvens 4 Usikkerhet Sårbarhet / Robusthet = Hvilken evne systemet har til å motstå en hendelse, og systemets evne til å tåle en hendelse hvis den først inntreffer 8

9 Årsak 1 GIS og temakart kan bidra i ROS-analysen med: Sannsynlighetsreduserende barrierer Velge hendelser Konsekvensreduserende barrierer Vurdere konsekvenser Konsekvens 1 Årsak 2 Årsak 3 Uønsket hendelse Konsekvens 2 Konsekvens 3 Årsak 4 Sårbarhet Usikkerhet Sårbarhet Konsekvens 4 Dessuten: Sannsynlighet for hendelsen Usikkerhet 9

10 Viktige kartdata i helhetlig ROS Naturfarer Aktsomhetskart og faresonekart for skred og flom Kvartærgeologiske kart, marin grense Terrengmodeller Faresonekartene inneholder sannsynlighet 10

11 Viktige kartdata 2 Anlegg med farlig stoff (fare) Trafikkulykkesdata (fare, sannsynlighet) Data om infrastruktur (strøm, vann følgehendelser, blir kritiske samfunnsfunksjoner berørt) 11

12 Viktige kartdata 3 konsekvenser Befolkningsdata (SSB) Fredete og verneverdige kulturminner (Riksantikvaren) Fredet og verdifull natur (Miljødirektoratet) 12

13 Bruk av GIS-analyser DSBs veileder kom i 2014, og ikke mange kommuner har gjennomført en helhetlig ROS etter denne metodikken. Samarbeid mellom beredskapsfolk og GIS-folk om å se hva man kan få ut av GIS-analyser på de hendelsene man bestemmer seg for å ta med i kommunens helhetlige ROS ville være spennende. DSB vil gjerne ha gode eksempler Aktuelle analyser: Terrengmodeller for flytberegninger Ruteberegning, konsekvenser hvis veier blir stengt, utrykningstid for nødetater Overlayanalyser, hva blir berørt for eksempel av storflom 13

14 Forberedelser i kommunens organisasjonen for bruk av GIS i beredskap Den helhetlige ROS-analysen kan danne grunnlag for å gjøre forberedelser til å støtte kommunens kriseledelse med GIS. Hva kan skje der geografisk informasjon vil være viktig? Man har kanskje en bærbar PC klar med programvare, grunnkartdata, noen temadata og forberedte analyser Og/eller kanskje noe på nett som mange kan nå Hvilke typer GIS-data må vi ha i slike situasjoner som ROSanalysen beskriver? Denne informasjonen må være oppdatert. Befolkningsdata? Infrastrukturdata? Vil det være aktuelt med analyser? Disse må forberedes.

15 Kommunebeskrivelse DSB anbefaler at i tillegg til analysene av hendelser, bør prosjekt helhetlig ROS-analyse lage en kommunebeskrivelse som gir en oversikt over kjent risiko og sårbarhet i kommunen og andre forhold som er viktige i forhold til samfunnssikkerhet. Temakart vil være en viktig kilde til kommunebeskrivelsen, og det er naturlig å illustrere kommunebeskrivelsen med temakart, evt. henvise til kart på internett. Kommunebeskrivelsen vil være interessant også i forhold til arealplanleggingen. 15

16 ROS etter plan- og bygningsloven DSB har en veileder som skal oppdateres i år. Gjøres i stor grad som en risikokartlegging Kart er viktige for å gi oversikt over risiko sørg for at de blir brukt! NB samfunnssikkerhetstemaene i DOK 16

17 ROS-analyse for brannvesen Dimensjoneringen av kommunens brannvesen skal bygge på kartlagt risiko og sårbarhet i tillegg til de kravene som er satt i Brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter Det skal framgå av risikoanalysen hvordan kommunen skal redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal oppstå og hvordan konsekvensene skal reduseres dersom de likevel skjer. Risikoanalysen skal også vise hvilke ressurser som kreves for å håndtere slike hendelser og hvordan dette påvirker kommunens beredskap på brannvernområdet. 17

18 ROS-analyse for brannvesen forts Sentralt i risikoanalyser for brannvesen er oversikt over særskilte brannobjekter : byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Brannlovgivningen har også krav til innsatstider. Kart og GIS-analyser kan være et viktig hjelpemiddel for å analysere hvor kommunen har risikoobjektene og kjøreavstand til brannstasjon, evt. analyse av hvor brannstasjonene bør plasseres. 18

19 ROS for brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 4-8 Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Kartene er viktige som illustrasjon overfor styret/politikere/rådmann 19

20 Fredete bygninger og naturvernområder. Her uten ruteberegning 20

21 Særskilte brannobjekter A-objekter Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv B-objekter Bygninger og anlegg som antas å medføre særlig brannfare eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser C-objekter Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg Lokal forskrift Bygninger og anlegg med kommunestyrevedtak på tilsyn, selv om det ikke er særskilt brannobjekt Kartregistrering av særskilte brannobjekter gjennom DSB Kart eller lokalt opplegg. 21

22 22

23 Hendelsesdata Erfaringsdata for utrykninger fra brannvesen hendelser (rød) og falske alarmer (oransje). Kvartalstall Trondheim Prosjekt pågår for å lage en løype for å få ut hendelsesdata fra 110- sentralene supplert av brannvesenet. To brannvesen starter pilot om to uker. Trolig drift fra nyttår. Brannvesen vil kunne hente ut kartdata med mye egenskaper Vi skal presentere dataene gjennom DSB Kart på internett i en påloggingsløsning, basert på ulike egenskaper, som type hendelse, utrykningstid m.m. 23

24 GIS for brannvesen Bruk av GIS i brannvesen har vært nær null i mange kommuner Hvis vi jobber både fra tilbudssiden (geodataavdelingen i kommunen) og fra etterspørselsiden (vise brannvesenet at dette er smart), kan vi komme videre. 24

25 Takk for oppmerksomheten 25