Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Transkript

1 1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen gir et lokalt risikobilde. Analysen er et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for kommunens ledelse og deres oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen. Analysen gir også en oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen som vil være nyttig for fag- og sektorområdene i kommunen og i andres arbeid med samfunnssikkerhet. Oppfølgingsplan Planen skal bidra til å styrke det forebyggende arbeidet, beredskapen og kommunens krisehåndteringsevne. Den skal også sikre at utfordringer som avdekkes i den helhetlige ROSanalysen følges opp, og at kommunen etablerer gode systemer og rutiner for oppfølging av lovpålagte oppgaver på dette området. Planen inneholder overordnede målsettinger, strategivalg og tiltak for fireårsperioden Bakgrunn Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med Samfunnssikkerhet og beredskap, noe som er tydeliggjort gjennom kommunal beredskapsplikt og krav om en helhetlig ROS gitt i lov av 25. juni 2010 Sivilbeskyttelsesloven 14 om kommunal beredskapsplikt og sivile beskyttelsestiltak. Disse kravene er konkretisert i forskrift av 22.august 2011 om kommunal beskyttelsesplikt 2. Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse. En ROS-analyse skal svar på 3 spørsmål: Hva kan hende? Hvorfor kan det hende og hvor ofte? Hva blir konsekvensene av hendelsen? Hensikten med en overordnet ROS-analyse er å øke bevisstheten og kunnskapen hos beslutningstakere og virksomhetsledere om hvilke risiko og sårbarhet som finnes innen det geografiske området som kommunen har og gi et godt grunnlag for hvordan uønskede hendelser skal kunne forebygges, møtes og eventuelle nødvendige tiltak gjennomføres. Kommunens overordnede ROS skal kunne tilpasses og brukes som et plangrunnlag for enhetenes oversiktsplaner og detaljplaner samt som grunnlag for beslutninger om tiltak som skal sikre et trygt og sikkert samfunn for kommunens innbyggere.

2 1.3 Lov og forskriftskrav Forskrift om kommunal beredskapsplikt har som formål å sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Det følger av forskrift at kommunen skal ha En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), 2 Et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, 3 En overordnet beredskapsplan, 4 Kravet om helhetlig ROS er gitt med hjemmel i Forskrift av 22.august 2011 om kommunal beredskapsplikt, 2. Forskrift er gitt med hjemmel i Lov av 26. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere heten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) Behovet for befolkningsvarsling og evakuering Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. Sektor- og særlover Kravene etter forskrift om kommunal beredskapsplikt kommer i tillegg til lov- og forskriftskrav på fag- og sektorområdene. Eksempler på slike er Lov om helsemessig og sosial beredskap, Lov om matproduksjon og mattrygghet (Vannforsyning), Lov om Brann og eksplosjonsvern og organisering og dimensjonering av brannvesen, Kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, smittevernloven, strålevernloven,

3 vannressursloven, forurensingsloven, vannressursloven m.m. og forskrift om krav til beredskapsplanlegging 1.4 Definisjoner Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet gir uttrykk for samfunnets evne til å hindre uønskede hendelser, redusere skadevirkningene når de skjer og evnen til å komme tilbake til ønsket normaltilstand så snart som mulig etter at de har skjedd. Begrepet samfunnssikkerhet omfatter alle typer påkjenninger (kriser og ulykker) som samfunnet kan utsettes for. Tiltak for å ivareta befolkningens trygghetsfølelse og tiltak for å sikre kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner omfattes av begrepet. Risiko Begrepet risiko uttrykker fare (het) for tap av verdier (konsekvens). Verdiene det her er snakk om er liv og helse, miljøverdier, materielle verdier, kritiske samfunnsfunksjoner, omdømme osv. Risiko kan angis som en konkret tallstørrelse (kvantitativ metode) eller beskrives med ord (kvalitativ metode). Risiko utrykker altså den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av heten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet Sårbarhet er et utrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Forebygging Forebygging handler først og fremst om tiltak for å redusere heten for at en uønsket hendelse skal inntreffe. I noen tilfeller er det ikke mulig å redusere heten, (f. eks ras og flom), og forebygging handler om å redusere konsekvensene (f.eks. å unngå bygging i ras- og flomutsatte områder). Også det generelle beredskapsarbeidet handler om å redusere konsekvensene av en krise etter ulykke, men det omtales som beredskap. Beredskap Beredskap er forberedelser som gjøres før krisen inntreffer (kriseplaner, rolleavklaring, rutiner, ressurser, kunnskap, øvelser osv.), slik at en er i stand til å håndtere krisen på en best mulig måte etter at den faktisk har skjedd. Sannsynlighet (frekvens) BEGREP Lite Mindre FREKVENS Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år

4 Sannsynlig Meget Svært Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Omtrent en gang hvert år Mer enn en gang hvert år Konsekvens BEGREP MENNESKER MILJØ ØKONOMISKE VERDIER Ufarlig Ingen personskade Ingen miljøskader Ubetydelig økon. Skade En viss fare Få og små personskader Mindre miljøskader Skade opp til kr Kritisk Farlig Noen personskader og ingen døde Noen personskader og få døde Noen miljøskader Omfattende og alvorlige skader på miljøet Skade opp til 5 mill Skade opp til kr 50 mill. Katastrofalt Mange personskader og døde Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet Skade over kr 50 mill. Risikomatrise Konsekvenser av hendelser Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Svært Må vurderes Meget Akseptabelt Må vurderes Sannsynlig Akseptabelt Må vurderes Mindre Akseptabelt Akseptabelt Akseptabelt Må vurderes Lite Akseptabelt Akseptabelt Akseptabelt Akseptabelt Må vurderes

5 2. Helhetlig Risiko og Sårbarhetsanalyse for Bjugn kommune 2.1 Bakgrunn Lovkrav: Forskrift om kommunal beredskapsplikt, 2, 1. ledd: «Kommunen skal gjennomføre en helhetlig ROS-analyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere heten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen.» Lokalt, regionalt og nasjonalt risikobilde Kommunene er tillagt samordningsansvaret på lokalt nivå, jfr. Forskriftens 1, andre ledd om kommunenes ulike roller. Kravet om helhetlig ROS (lokalt risikobilde) må sees i lys av dette. Fylkesmannen har ansvar for regionalt risikobilde (FylkesROS- Trøndelag) mens Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for nasjonalt risikobilde. 2.2 Hva kjennetegner en helhetlig ROS-analyse? Større uønskede hendelser Analysen omfatter hendelser som har en karakter og et omfang som gjør at kommunens ledelse blir involvert. Ledelsens involvering kan være knyttet til det forebyggende arbeidet, styrking av beredskapen eller krisehåndteringen. Formelle krav til innhold Forskriften setter krav til hva den enhetlige ROS-analysen skal inneholde (hvilke minimum av kartlegginger og vurderinger analysen skal inneholde), jfr. 2, tredje ledd: «Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) risiko- og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering» Formelle krav til deltakelse Forskrifte setter kv\rav til hvem som skal delta og involveres i prosessen med utarbeidelse av den helhetlige ROS-analysen, jfr. 2, fjerde ledd. Det vil si at analysen skal gjennomføres i et tverrfaglig samarbeid mellom fagpersoner og ansvarlige aktører på ulike fagfelt både private og offentlige. Analysen skal behandles av kommunestyret, jfr. 3, andre ledd. 2.3 Metodikk Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)er en systematisk fremgangsmåte for å kartlegge risiko innenfor et definert system som i dette tilfelle er Bjugn kommune. I denne analysen bergnes risikoen som en konkret tallstørrelse (kvantitativ metode).

6 Sannsynlighet (frekvens) Ved hjelp av begrepet het uttrykkes hvor ofte en uønsket hendelse forventes å inntreffe (hendelsesfrekvens). Sannsynlighetsvurderingen vil derfor bygge på erfaringer og utviklingstrender, og vurderingene er gjort av arbeidsgruppen. Følgende skala er benyttet. BEGREP Lite (1) Mindre (2) Sannsynlig (3) Meget (4) Svært FREKVENS Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Mer enn en gang hvert år Flere ganger hvert år Konsekvens Konsekvensene av en uønsket hendelse er definert som tap av verdier, som enten kan være liv og helse, miljøverdier (forurensing) materielle verdier, kritiske samfunnsfunksjoner, kommunale tjenester, omdømme... (konsekvenskategorier). For å forenkle analysen har vi ikke foretatt konsekvensanalyser for alle konsekvenskategoriene. Beskrivelsen av den enkelte hendelsen vil som oftest være tilstrekkelig til å avklare hvilke konsekvenser hendelsen vil få. Dersom en uønsket hendelse vil kunne medføre fare for tap av liv og helse, vil alltid konsekvensen være «alvorlig» eller «katastrofal». Denne skalaen for konsekvens er benyttet: BEGREP MENNESKER MILJØ ØKONOMISKE VERDIER Ufarlig (1) Ingen personskade Ingen miljøskader Ubetydelig økon. skade En viss fare (2) Få og små personskader Mindre miljøskader Skade opp til kr Kritisk (3) Farlig (4) Noen personskader og ingen døde Noen personskader og få døde Noen miljøskader Omfattende og alvorlige skader på miljøet Skade opp til 5 mill Skade opp til kr 50 mill. Katastrofalt (5) Mange personskader og døde Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet Skade over kr 50 mill.

7 Risikomatrise Alle identifiserte hendelser gis en tallverdi for het og konsekvens, jfr. Skalaene over. På bakgrunn av gitt tallverdi beregnes så risiko (Sannsynlighet multiplisert med konsekvens) og hendelsen får dermed en rangering og plassering i risikomatrisen. Konsekvenser av hendelser Ufarlig (1) En viss fare (2) Kritisk (3) Farlig (4) Katastrofalt (5) Svært Må vurderes (5) (10) (15) (20) (25) Meget Akseptabelt (4) Må vurderes (8) (12) (16) Sannsynlig Akseptabelt (3) Akseptabelt (6) Må vurderes (9) (12) (20) (15) Mindre Akseptabelt (2) Akseptabelt (4) Akseptabelt (6) Må vurderes (8) (10) Lite Akseptabelt (1) Akseptabelt (2) Akseptabelt (3) Akseptabelt (4) Må vurderes (5) Rød: /uakseptabel risiko oppfølging og tiltak bør settes inn! Gul: Middels risiko oppfølging og tiltak bør vurderes Grønn: /akseptabel risiko 2.4 Målsetting Formålet med helhetlig ROS-analyse er følgende: Gi en grov oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen, gi et lokalt risikobilde. Gi kommunens ledelse et kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for å ivareta og følge opp arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Gi fag- og sektorområdene i kommunen økte kunnskaper og oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen. 2.5 Kartlegging av uønskede hendelser Med bakgrunn i kommunens overordnede ROS-analyse datert, innspill fra sektorområdene og andre, sjekkliste fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og de krav som følger av forskrift om kommunal beredskapsplikt, er følgende valgt ut og gruppert etter tre hovedgrupper: A. Svikt i kritisk infrastruktur/viktige samfunnstjenester 1. Langvarig bortfall av strømforsyningen 2. Bortfall av telefon og internett 3. Svikt i forsyning av vann 4. Forurensing av drikkevann 5. Svikt i avløpssystem 6. Langvarig stengt vei-, båt-, fergeforbindelse 7. Plutselig bemanningssvikt i helsesektoren 8. Plutselig økt behov for helsetjenester 9. Plutselig bemanningssvikt i skole og barnehage

8 B. Naturhendelser, klimaendringer 10. Ekstremvær (vind, nedbør, kulde, tørke) 11. Ras (kvikkleireskred, løsmasseskred, steinras, snøras) 12. Flom 13. Springflo, havnivåstigning C. Andre ulykker og kriser 14. Brann i bygning m/overnatting 15. Brann i bygning m/ mange mennesker 16. Skog- og lyngbrann 17. Akutt utslipp fra industri og tankanlegg 18. Akutt utslipp fra skip 19. Akutt utslipp fra bil, jordbruksredskap 20. Skips- eller båtulykke 21. Industriulykke (f.eks.storulykke bedrift) 22. Alvorlig overgrepssak 23. Terror, sabotasje, skyte-, gisselhendelse 24. Epidemi, pandemi 25. Alvorlig utbrudd fiske-, husdyrsykdom 26. Atomhendelse - varsling 2.6 Analyse Det er gjort en risikovurdering av hver enkelt hendelse ved hjelp av et analyseskjema. For hver hendelse er årsaker, konsekvenser, het og eksisterende tiltak (forebyggende og beredskapsmessige) vurdert og beskrevet. I forhold til kravene i Forskriftens 2, tredje ledd er følgende vektlagt: Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre Utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur Kommunens evne til å opprettholde egen virksomhet/tjenesteproduksjon Fremtidig risiko- og sårbarhetsfaktorer som f.eks. klimaendringer, økning/minking i befolkningen/befolkningsgrupper Behovet for befolkningsvarsling og evakuering Konklusjonene fra «Analyseskjemaene» er overført til tabelloversiktene i kapittel 2.7 Resultater (risikobilde) 2.7 Risikobilde Tabellene nedenfor viser konklusjonene fra risikovurderingene av den enkelte hendelsen. A. Svikt i kritisk infrastruktur/kritiske samfunnstjenester Hendelse 1. Langvarig bortfall av strøm 2. Bortfall av telefon og internett 3. Svikt i vannforsyningen 4. Forurensing av drikkevann 5. Svikt i avløpssystemet 6. Langvarig stengt veiforbindelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko

9 7. Plutselig bemanningssvikt i helsesektoren (f.eks. epidemi/pandemi) 8. Plutselig økt behov for helsetjenester 9. Plutselig bemanningssvikt i skole og barnehage (f.eks. epidemi/pandemi) B. Naturhendelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Hendelse 10. Ekstremvær 11. Ras (kvikkleire, løsmasse) 12. Flom 13. Springflo, havnivåstigning C. Andre ulykker og kriser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Hendelse 14. Brann i bygning m/ overnatting 15. Brann i bygning m/ mange mennesker 16. Skog- og lyngbrann 17. Akutt utslipp fra industri og tankanlegg 18. Akutt utslipp fra skip 19. Akutt utslipp fra bil 20. Større trafikkulykke på vei 21. Skips- eller båtulykke 22. Industriulykke, eks. storulykkesbedrift 23. Alvorlig overgrepssak 24. Terror, sabotasje, skytehendelse, gisselhendelse 25. Epidemi, pandemi 26. Alvorlig utbrudd fiskesykdom, husdyrsykdom 27. Atomhendelse

10 Hendelser med høy risiko Nr. Hendelse Risiko Hendelser med høy/ uakseptabel risiko vil kreve videre oppfølging Hendelser med middels risiko Nr. Hendelse Risiko Middels Middels Middels Middels Middels Hendelser med middels risiko bør vurderes i forhold til om oppfølging er nødvendig Hendelser med lav risiko Nr. Hendelse Hendelser med lav risiko/akseptabel risiko krever ingen spesiell oppfølging. Dette ivaretas av den ordinære driften. Risikomatrise Tallene i matrisen tilsvarer nummer på hver hendelse Områder Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Svært

11 Meget Sannsynlig Mindre Lite