SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Transkript

1 SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: og Telefaks: fmaadah@fylkesmannen.no Se vår hjemmeside:

2 Norges beredskap bygger på fire hovedprinsipper: Ansvarsprinsippet Den virksomhet som har ansvaret for en sektor, har også ansvaret for nødvendige skadeforebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og iverksettelse av tiltak ved en krisehendelse. Alle myndigheter sentralt, regionalt og lokalt skal planlegge for å videreføre og løse viktige oppgaver i en krisesituasjon. Likhetsprinsippet Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, krise og krig. De som utfører en samfunnsoppgave i fred, har også de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene ved en krise. Nærhetsprinsippet Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. I praksis betyr dette at kommunene har det primære ansvaret for å håndtere de fleste kriser som måtte oppstå i fredstid. Ved alvorlige kriser vil hele eller viktige deler av krisehåndteringen bli styrt av regionale eller sentrale myndigheter. I en sikkerhetspolitisk krise eller krig er det behov for sterk sentral styring. I slike tilfeller vil Regjeringen sette i verk en rekke tiltak som er forberedt på forhånd. Samvirke/samordning Enhver myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

3 Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

4 Innhold i ROS Agder Forord Sammendrag Del 1 Innledning Del 2 Beskrivelse av sårbarhet på Agder Del 3 Analyser av infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner 16 infrastrukturer og funksjoner er analysert Del 4 Analyse av uønskede hendelser 24 hendelser er analysert Del 5 Oppsummering og veien videre

5 Del 3 Analyse av infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner 3.1 Infrastruktur og funksjoner generelt Energiproduksjon og forsyning Vann- og avløpsnett Tele- og datanett Transportnett og tjenester, veg Transportnett og tjenester, jernbane Transportnett og tjenester, sjø Transportnett og tjenester, luft Bank- og finanstjenester Sykehus- og helsetjenester Informasjon og kommunikasjon ved kriser på Agder Matvareproduksjon og distribusjon Ledelse og polititjeneste Brannberedskap på Agder Drivstofforsyning på Sørlandet Kommunenes infrastruktur og samfunnsfunksjon Tverrsektorielle sammenhenger... 77

6 Risikomatrise - uønskede hendelser oppfølging 13-Datasvikt 4- Akutt vær 19 Epedemier 12-Strømsvikt 8 -Skipsulykker 22-Alvorlig h. off s 9 Forurensning land 10 Forurensning sjø 11 - Industriulykker HENDELSER MODERAT RISIKO HENDELSER MIDDELS RISIKO HENDELSER HØY RISIKO 5 - Vegtrafikkulykker 2 - Storflom 14 Brann institusjon 20 - Dyresykdom 1- FLOM 3 - Skred 6- Jernbaneulykker 15 Stor skogbrann 21 - Plantesykdom 16 Brann i trehusbebyggelse 7 -Flyulykker 17 -Atomulykker 18 -Dambrudd

7 Tverrsektorielle sammenhenger FOKUS

8 DEN UKJENTE HENDELSEN Hendelser - eksempler 2004 Tsunamien 2010 Vulkanskyen fra Island lammet lufttrafikken 22. juli 2011 bombeangrepet på regjeringskvartalet og massakren på Utøya Ukjent : Omfang Geografisk ikke forventet Tidsmessig Type ikke inntruffet tidligere Årsak Klimautviklingen Ny teknologi Økt gjensidig avhengighet Globaliseringen

9 FOREBYGGENDE TILTAK SKADEBØTENDE TILTAK KOMMUNALE PLANER KRISEPLAN ROS I KOMMUNE TILTAKSKORT KOMMUNENE STILLER FORVENTNINGER TIL LANDBRUKET I SINE PLANER. SEKTOR ROS BIDRA TIL ET TRYGT OG ROBUST SAMFUNN EGENBEREDSKAP RESSURSER OG SAMHANDLING I KRISER FAGSPESIFIKKE PLANER Helse og sosial beredskap Smittevern Skole og barnehager Vannforsyning Atomberedskap

10 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre hendelser

11

12

13 1. Formål Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Forskrift gjeldende fra Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører.

14 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Vi skal bidra til god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

15 Fylkesmann Ass.Fylkesmann FYLKES BEREDSKAPS RÅD KRISESTAB ATOM BEREDSKAPS UTVALGET 15

16 NOEN MOMENTER FORVENTINGER SAMHANDLING MED LANDBRUKET Egenberedskap Skogbranner Flom Ulykker transport i ulendt terreng, Skogsbilveier egensikring viktigheten av disse veiene ved hendelser og feilretting - skogbranner Rydding av veg, brøyting slik at man kommer til ved feilretting Ekstremvær - bortfall av kraft, tele og info egen sikring av strøm forsvarlig dyr og fjørfehold iht lovverket Styrking av kraft og tele tilrettelegging for bedret infrastruktur Sikringsradioer Skogsmaskiner ved orkan, ekstremvær Dyresykdommer- plantesykdommer - forebygging krisehåndtering i samarbeid med andre aktører Vannforsyning utfordringer ved bortfall av strøm ekstremt kalde vintre - forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet nasjonalt, regionalt Drivstoff bidra ved kriser etter avtale med kommunene Atomberedskapssituasjoner forventninger fra myndighetene -

17 LANDBRUKSDIREKTØREN SKAL VED ATOMHENDELSER: Tiltre fylkesmannens ledergruppe og delta på møtene i det regionale Atomberedskapsutvalget. Være ABUs landbruksfaglige kontaktpunkt til Kriseutvalget. Fremskaffe og ajourholde opplysninger om husdyr på beite. Fremskaffe og ajourholde opplysninger fra fòrprøver fra inn- og utmarksbeite. Gi råd om eventuelle restriksjoner i produksjon av matvarer. Bistå bønder i planer for nedfòring av dyr som har vært på utmarksbeite. Gi råd om eventuell dyp-pløying av dyrket mark, gjødsling m.v. Gi råd vedrørende veksthusnæringen. Landbruksdirektøren skal i det daglige: Delta på møter og øvelser i ABU. Bygge opp og ajourføre eget planverk. Vedlikeholde egen og medarbeidernes kompetanse.

18 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: og Telefaks: Se vår hjemmeside: