Helhetlig ROS i kommunene

Transkript

1 Helhetlig ROS i kommunene Seniorrådgiver Karen Lie, DSB Beredskapssamling for kommunene i Sør-Trøndelag karen.lie@dsb.no 1

2 Ny DSB-veileder er under arbeid Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven (2010), forskrift til loven (2011) og veileder til forskriften (2012). Veileder til ROS-analyse etter loven mangler fortsatt, og DSB har en ROS-veileder fra Men nå er en ny veileder som bygger på ny lov og forskrift underveis. Det er innholdet i denne jeg skal presentere og forhåpentligvis diskutere med dere. En arbeidsgruppe har jobbet med prinsippene og laget en skisse til veileder. Nå arbeider firmaet Proactima med utforming av veilederen. Det er fortsatt diskusjoner som gjenstår. 2

3 Hva prøver vi å gjøre bedre? Erfaringer fra tidligere var bl.a. at nær 40 % av kommunene ikke hadde kommuneros, eller ikke oppdaterte ROS. Fra Kommuneundersøkelsen 2012 (DSB) 3

4 Hva prøver vi å gjøre bedre? forts Det ser også ut til at hos en del kommuner er ROS lite forankret i kommunens ledelse Lite kobling mellom ROS, forebyggende tiltak og beredskapsplanlegging Viktige lokale risikoforhold mangler i analysen Stor vekt på plassering i risikomatrise, delvis ut fra tvilsomme forutsetninger Lite verbal drøfting gjør det umulig å vite hva man bygger på Veldig lite analyse av sårbarhet det blir ofte en ren risikoanalyse Lite utvikling og revisjon 4

5 Endringer fra tidligere Forankret i lovverk, som gir mulighet for statlig tilsyn Klare minimumskrav KOMMER: veileder tilpasset lov og forskrift 5

6 Formål med kommunal beredskapsplikt 6

7 Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet 7

8 Hva er kommunen i beredskapsplikten Kommunen som et geografisk område Kommunen som myndighet for det nevnte området Kommunen som en virksomhet som leverer mange kritiske tjenester til befolkningen Kommunen (virksomheten) og befolkningen er også avhengig av andre tjenester (strøm, tele, forsyninger osv.) På disse områder vil kommunen måtte innta en rolle som pådriver overfor disse aktørene 8

9 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse er svært sentral i lov og forskrift Forskriften sier På bakgrunn av helhetlig ROS utarbeides langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Forhold som bør integreres i planer etter PBL skal vurderes Overordnet beredskapsplan skal utarbeides med utgangspunkt i analysen Scenarioer for beredskapsøvelser bør hentes fra analysen 9

10 Hvordan avgrenses analysen? HELHETLIG ROS SKAL IKKE OMFATTE ALT SOM KAN GÅ GALT. I et systematisk samfunnssikkerhetsarbeid må det arbeides med ROS-analyser på alle nivåer i kommunen. Hva kan gå galt innenfor den enkelte enhets ansvarsområde? Innenfor den enkelte sektor? Den helhetlige ROS en ligger på et høyere nivå. 10

11 Hvaslags hendelser skal behandles i en helhetlig ROS? Uønskede hendelser som berører flere sektorer i kommunen og som krever samordning Uønskede hendelser med store konsekvenser Uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste Uønskede hendelser som involverer kommunens kriseledelse 11

12 Oppstart av analysen Kommunens ledelse gir et oppdrag og forankrer dette politisk ( skal forankres i kommunestyret ) Setter av nødvendige ressurser til arbeidet Peker på prosjektleder og deltakere i prosjektet og sikrer nødvendig kompetanse og tverrfaglighet Prosessen med ROS-analysen er lærerik. Samarbeid mellom ulike sektorer gir nye perspektiver på samfunnssikkerhetsarbeidet til alle. Setter seg godt inn i krav om oppfølging av kommunal beredskapsplikt 12

13 Veilederen vil foreslå en slik prosess Innhente informasjon Kommunebeskrivelse/ Kartlegge utfordringer Skanning og utvelgelse Uønskede hendelser som skal analyseres 13

14 Informasjon å bygge på Eksisterende ROS-analyser Kartdata om risiko og sårbarhet Ulykkesstatistikk Erfaringer fra store uønskede hendelser i egen og andre kommuner Lokalkunnskap osv 14

15 Bygge på tidligere ROS-analyser På høyere nivå Nasjonalt risikobilde FylkesROS Kraftforsyningens ROS På samme nivå Tidligere kommunal ROS og ROS for arealplanlegging Nabokommuners ROS På lavere nivå sektor-ros i Helse og sosial Vannforsyning Brannvesen Skoler Øvrig teknisk 15

16 Kommunebeskrivelse Veilederen anbefaler at prosjektet utarbeider en beskrivelse av trekk ved kommunen som er viktige i en samfunnssikkerhetssammenheng. Denne kan omfatte: Naturrisiko i kommunen (skred- og flomfare, ekstremvær, stormflo) Bedrifter/virksomheter som utgjør spesiell risiko (brann/eksplosjon, farlige utslipp, transport av farlig gods, turistvirksomheter som utsetter deltakerne for risiko) Sårbar infrastruktur? (lokalsamfunn med én vei, én høyspent) Sårbarhet i befolkningen (mange gamle? mange innvandrere som kan være vanskelig å kommunisere med i en krise?) Samfunnets trening/erfaring med tidligere hendelser 16

17 Første analyse av mulige hendelser scanning Basert på kommunebeskrivelse, tidligere ROS-analyser, brainstorming, sjekklister utarbeides en (lang?) liste over mulige uønskede hendelser som kan være aktuelle for en helhetlig ROS-analyse. Fra denne lista skal et mindre antall analyseres nærmere. Hele lista bør med i sluttdokumentasjonen fra ROSanalysen med en kort begrunnelse for hvorfor de ikke er studert nærmere, for eksempel Flere nokså like hendelser kan bli representert av én Hendelsen anses å kunne håndteres på enkeltsektornivå og bør analyseres der Sannsynligheten for hendelsen anses å være for liten (meteorittnedslag) Idedugnad direktører 17

18 Noen mulige hendelser Svikt i kritisk infrastruktur Strømbortfall Telebrudd Drikkevannshendelse (svikt, forurensning eller forgiftning) Driftsstopp avfallshåndtering Omfattende svikt i avløpssystemet Avsondring av lokalsamfunn kuttet veiforbindelse Naturhendelser Stormflo Ekstrem kulde Ekstremnedbør Ekstremvind Skred Flom Stor skogbrann Smittsomme sykdommer Pandemi Dyresykdom med arealrestriksjoner 18

19 Noen mulige hendelser Store ulykker Brann med store konsekvenser Eksplosjon Farlig gassutslipp Omfattende oljeutslipp Skipsforlis Tunnelulykke Trafikkulykke med store konsekvenser Sammenrasing av stor bygning eller annen konstruksjon Vold og terror Skoleskyting Terror/sabotasje Større rans- eller gisselsituasjon Terror eller stor ulykke ved stort arrangement (idrettsarrangement, konsert, festival, speiderleir osv) 19

20 Hovedanalysen Vi har valgt å bruke en metodikk som ligger nær opp til den som brukes i DSBs Nasjonalt risikobilde. Vi analyserer hendelsene som scenarioer, dvs. man er konkret på tid og sted og hva som skjer. Fordi det er vanskelig å bli konkret på sannsynlighet og konsekvens hvis man jobber med en abstrakt hendelse. Dette betyr at vi analyserer hendelsen Flom i Utladalen i stedenfor en generell hendelse Flom. Utladalen er valgt fordi flom der gir spesielt store konsekvenser. De hendelsene som velges, dekker ikke alt som kan gå galt, men de hendelsene som gir beredskapen størst utfordringer. 20

21 Analysemøter Risikovurderingene gjennomføres som ekspertanalyser i et eller flere arbeidsseminar. Eksperter er de som har relevant kunnskap om feltet som analyseres Gjennom analysemøtene utvikles tverrfaglig kunnskap og økt forståelse for bredden av konsekvenser som de uønskede hendelsene får, og hvilke tiltak som kan redusere risiko og sårbarhet Arena for å invitere relevante eksterne aktører 21

22 Hendelsen beskrives konkret Hendelsen kan være et verstefallsscenario, men ikke utenkelig eller urealistisk Den kan være mindre alvorlig, men representativ for flere liknende hendelser. (Alle illustrasjoner er fra Nasjonalt risikobilde) 22

23 Verbal beskrivelse er viktig Verbal beskrivelse av konsekvenser og sannsynlighet Også av hvor godt eller dårlig datagrunnlag man bygger på (usikkerhet) 23

24 Kanskje to alternativer Vi diskuterer om vi skal ha to alternative metodikker i veilederen: bare verbalbeskrivelse eller verbalbeskrivelse pluss risikomatrise. 24

25 Konsekvenstyper Hvorfor gjør vi en ROS-analyse? For å kunne ta bedre vare på befolkningens sikkerhet og trygghet I en analyse må dette bli mer konkret og målbart. Hva går galt som gjør oss ikke sikre og trygge? Det er opp til kommunen selv å bestemme hva man vil analysere på, så lenge det er innenfor lov og forskrift. Det skal være tilpasset egen kommune. Her kommer noen forslag fra foreløpig utkast til veileder 25

26 Konsekvenstyper Grunnleggende behov: Mat, vann, varme (strøm) Forstyrrelser i dagliglivet: Manglende ekom, telekom, transport, helse- og omsorgstjenester 26

27 Eksempel på indikatorer for plassering i risikomatrise A: Svært små konsekvenser B: Små konsekvenser C: Middels store konsekvenser D: Store konsekvenser E: Svært store konsekvenser Veilederen viser indikatorer fra Nasjonalt risikobilde og inviterer kommunene til å skalere ned til lokale forhold 27

28 Et annet eksempel 28

29 Sannsynlighet Dette er forslaget til skala nå det kan bli endret. 29

30 Man kan lage skjemaer med delskårer 30

31 Ut fra delskårer beregnes en samlet skåre for plassering i risikomatrise 31

32 Sårbarhet / robusthet må diskuteres 32

33 Forts. sårbarhetsvurderinger 33

34 Dette er konsekvensreduserende tiltak 34

35 Hvor komplisert skal det bli? Viktige følgehendelser analyseres som egne hendelser 35

36 Forskriften sier om helhetlig ROS 36

37 Her er en forenklet figur på kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner på kommunalt nivå 37

38 Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur forts. En systematisk gjennomgang av dette finnes i denne rapporten Hendelser med bortfall av kritisk infrastruktur må være med i analysen (hvis det ikke allerede er gjort i andre analyser) Utfordringer for kritiske samfunnsfunksjoner vil hovedsakelig bli drøftet som sårbarhet. 38

39 Oppsummering og rapport Rapporten kan inneholde: Kommunebeskrivelsen Kort beskrivelse/liste med hendelser fra skanningen Analyse av scenariene. Det legges vekt på den verbale beskrivelsen, inkludert analyse av sårbarheter Kanskje et samlet risikobilde. NB: Fare for at dette får for mye oppmerksomhet 39

40 Oppfølging Under arbeidet med helhetlig ROS noteres forslag til tiltak forebyggende tiltak og beredskapstiltak. Disse bringes videre til det oppfølgingsarbeidet som skal skje når ROS-analysen er gjennomført. For da sier forskriften: Dette er et nytt prosjekt som kanskje er forankret annerledes enn ROSanalysen og som jobber systematisk med forslag til tiltak. 40

41 Oppfølgingsplanen kan bl.a. inneholde forslag til Forebyggende og skadebegrensende tiltak i arealplanleggingen. Funn som må analyseres videre eller kartlegges bedre i ROS for utbyggingsplaner Mer detaljerte ROS-analyser i virksomhetene Tiltak i sektorene hvis ROS-analysen har avdekket sårbarhet under store hendelser (for eksempel i hjemmetjenesten) Tiltak for å sikre forsyning under hendelser, for eksempel telefoni/samband og nødstrøm Tiltak som pådriver i forhold til eksterne aktører Informasjonstiltak rettet mot befolkningen om egenbeskyttelsestiltak 41

42 Integrering i prosesser etter PBL For å ivareta kravet om et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid er det ønskelig at planen integreres i kommunens øvrige plan- og budsjettprosesser. Kommunens plan for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet kan utformes som en kommunedelplan/temaplan eller det kan inngå i samfunnsdelen av kommuneplanen. Den helhetlige ROS-analysen inneholder kanskje funn som bør få konsekvenser for arealplanleggingen, enten i form av konkrete tiltak i spesielle områder eller som mer overordnete prinsipper, for eksempel i forhold til klimaendringer. 42

43 Integrering i prosesser etter PBL forts Lov og forskrift krever også en beredskapsplan og setter konkrete minimumskrav til hva denne må inneholde. Beredskapsplanen kan utformes som en handlingsdel til kommunedelplan/samfunnsdel. Samfunnssikkerhetsplan som temaplan eller i samfunnsdelen vil følge plan- og bygningslovens bestemmelser om 4-årlige rulleringer, mens beredskapsplanen skal revideres minst en gang pr. år 43

44 forts ROS-analysen skal også oppdateres hvert fjerde år, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. 44

45 Oppfølging Forebyggende tiltak Helhetlig ROS Plan for oppfølging Beredskapsplanlegging Kommunen som pådriver 45

46 Beredskapsplan Minimumskrav i forskriften: Plan for kommunens kriseledelse Varslingsliste over aktører i kommunens krisehåndtering Ressursoversikt Plan for evakuering og befolkningsvarsling Plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte 46

47 Øvelser Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige ROS-analyse Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. 47

48 Spørsmål? Synspunkter? Ønsker om hva veilederen bør inneholde? 48

49 Finn rapportene på 49

50 Her også 50