Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Transkript

1 Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016

2 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av samordning Strømforsyning som kritisk samfunnsfunksjon Status FM og kommunen som viktig samordningsmyndighet Viktigheten av egenberedskap

3 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig

4 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet Sivilforsvaret Skolevirksomhet (NUSB, NBSK og Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter) Etatsstyring av Fylkesmannen Styringsdialog med NSO Nært samarbeid internasjonalt; Nordisk, EU, NATO og FN Kontaktpunkt for internasjonale bistandsanmodninger Ca. 650 ansatte Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: DSB

5 Oppdraget vårt hva betyr det? Målene for hele samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden 1. Redusere sårbarhet i samfunnet 2. Kunnskapsbasert forebygging 3. Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering 4. Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

6 Norge er et stort lite land og det får vi ikke gjort så mye med. Spørsmålet er hvordan vi skal møte de beredskapsmessige utfordringene dette medfører. Nøkkelen ligger i styrket kommunikasjon og bedre forståelse for at vi må løse oppgavene i fellesskap; lokalt regionalt nasjonalt. Foto: DSB Foto: DSB

7 Kritiske samfunnsfunksjoner «Samfunnssikkerhet innbefatter vern av samfunnet mot hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare [ ]» (Meld. St. 29 ( ), jf. Innst. 426S ( ))

8 KIKS II (Høringsutgave) Befolkningens grunnleggende behov, dvs. mat, vann, varme, trygghet og lignende Premisser: 7 døgn Uønskede hendelser inntreffer Sikkerhet for liv, helse, materielle verdier og personlig integritet Forutsigbarhet, fravær av uro og problemer i det daglige, opprettholdelse av et akseptabelt velferdsnivå Vern om samfunnsmessige fellesverdier Statens funksjonsdyktighet og handlefrihet Lov og orden Mat Vann og avløp Kultur Styring Helse og omsorg Sosiale ytelser og tjenester Finans Natur Forsvar Redningstjenester Transport Ekom Farlige stoffer Energi Satellitt Informasjonssikkerhet Overvåking av naturfarer Elektrisk energi Fjernvarme Drivstoff

9 Vern om kritiske samfunnsfunksjoner viktig for samfunnet Virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner har et selvstendig ansvar for å sikre kontinuitet i sine leveranser også om de opplever svikt i viktige innsatsfaktorer Sektormyndighetene har ansvar for å regulere og følge opp DSBs bidrag er å presentere et bredt anlagt risikobilde og påpeke grunnleggende mangler og sårbarheter

10 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva må vi sikre oss mot? Hva er det viktig å sikre? 10

11 Samlet konsekvens per scenario fordelt på konsekvenstyper

12 Samordning Ansvarsprinsippet står sterkt. Samordning både vertikalt og horisontalt er krevende A Wicked Issue skape resultater uten å ha styringsmyndighet over de ressursene som trengs for å oppnå disse resultatene Avhengig av medvirkning fra aktørene som skal samordnes. Samordningsmyndighet: JD, DSB, FM, kommuner

13 Hvordan sikre god forebygging og beredskapsevne for bortfall av energi? Samarbeid lokalt og regional Fylkesmannen som regional samordner kommunen som samfunnssikkerhetsmyndighet Ny tydeliggjort samfunnssikkerhetsinstruks for FM Egenberedskap viktig Samarbeidet mellom KDS og FM er av vesentlig betydning fylkesros gjensidig informasjonsutveksling, deltagelse i FBR beredskapsplanlegging og øvelser håndtering av uønskede hendelser God beredskap bygges gjennom samarbeid rundt ROS og forebygging. Viktig at e-verkene er aktive bidragsytere

14 Kommunene har et stort ansvar Oversikt, kunnskap og bevissthet om samfunnssikkerhet som er av betydning for egen kommune Forebygge gjennom å redusere risiko og sårbarhet God beredskap og krisehåndteringsevne Samarbeid og samordning med interne og eksterne aktører Mediehåndtering Brann/redning Kriseledelse Ta hånd om rammede/pårørende 14

15 Kommunal beredskapsplikt sektorovergripende Samfunnsutvikling med økt gjensidig avhengighet Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid innen flere kommunale ansvarsområder Kommunal beredskapsplikt gir oversikt og utfyller beredskapspliktene

16 Sårbarhet og kritiske samfunnsfunksjoner

17 Risiko og sårbarhet i kommunene - kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlag for samfunnsplanlegging: Helhetlig ROS Kunnskap om ulike risikodrivere, årsakskjeder og gjensidige avhengigheter Forebygging gjennom samfunnsplanlegging Forebyggende tiltak i sektorene Beredskapsplanlegging

18 Overordnet beredskapsplan Helhetlig ROS Plan for oppfølging Beredskapsplanlegging Kommunene skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser. Med utgangspunkt i helhetlig ROS sikres god beredskapsplanlegging og en forberedt kriseorganisasjon Kommunene skal ha en overordnet beredskapsplan som samordner og integrerer øvrige beredskapsplaner i kommunen kommunens fagområder relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner bidrar til at samordnet og tverrfaglig håndtering av uønskede hendelser sikre egenberedskapen i kritiske funksjoner og i kommunens kriseorganisasjon Overordnet beredskapsplan skal være øvet

19 Evakuering med helikopter i Flom. Foto: Erik Brekke Andre tiltak for å styrke kommunens beredskap øvelser system for opplæring systematiske evalueringer oppdateringer/revisjon egenberedskap i befolkningen I sum skal tiltakene understøtte kommunens evne til å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet under ulike påkjenninger Fra Aurland. Foto: Rune Sævig

20 Naturhendelser 63% av kommunene har hatt alvorlige naturhendelser siste 4 år 37% har hatt mer enn én hendelse

21 Konsekvenser av naturhendelser Hendelsene berører viktige samfunnsfunksjoner og mange ulike sektorer Kommunen har det overordnede samordningsansvaret

22 Forhold vurdert i helhetlig ROS FORHOLD VURDERT I HELHETLIG ROS Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner (N=348/331/312) Fremtidig risiko og sårbarhet (N=347/329/317) Prosent

23 Status nødstrømberedskap (Studie fra NVE 2014 og DSB 2012) Mange norske kommuner vil få store problemer ved et langvarig bortfall av elektrisk kraft i en kuldeperiode. Store svakheter knyttet til reservestrøm for viktige samfunnsfunksjoner og tjenester som kommunene har ansvar for å opprettholde. Særlig innen helse- og omsorgstjenesten kan dette bli kritisk. Om lag halvparten av kommunene har ikke fast eller tilrettelagt for mobilt aggregat ved noen av sine omsorgsboliger. det er behov for å styrke egenberedskapen Det er avgjørende at samfunnsviktige virksomheter blir bevisst på avhengigheten av både elektrisitet og elektroniske kommunikasjonssystemer, samt i gangsetter tiltak Det er behov for kunnskap om nødstrøm og egenberedskap ved bortfall av strøm, samt hvilke krav som stilles til nødstrøm (der dette er på plass), er en viktig forutsetning for god egenberedskap. Utredningen synliggjør viktigheten av å samordne beredskapsplanleggingen med de ulikesektorområdene og virksomhetene innen kommunens geografiske område.

24 Involvering i helhetlig ROS HELHETLIG ROS - SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER Kommunens ledelse (N=352/332/319) Kommunens virksomheter (N=350/333/315) Andre offentlige aktører i kommunen Private aktører i kommunen Frivillige organisasjoner (N=337/311/283) Prosent

25 Kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid Viktig at kraftbransjen deltar i kommunenes arbeid med helhetlig ROS. kompetanse, lokal kunnskap og erfaringer som er viktig for å til gode analyser, forebygge og styrke beredskapen. Oppfordre kommunene til å kartlegge langvarig strømbrudd i helhetlig ROS Gjensidige avhengigheter Bistå kommunen med råd og veiledning om nødstrøm, og avdekke funksjoner der det er behov for rask å gjenopprette energiforsyningen

26 Trygge lokalsamfunn: Nødvendig med økt risikoforståelse ved bortfall av strøm Viktigste tiltak er å redusere sårbarheten Forebygge og sikre egenberedskap ved uønskede hendelser Egenberedskap vesentlig! Kan ikke gjentas for ofte! NVE gjør et særs viktig arbeid på dette feltet, DSB understøtter dette så godt vi kan: Utarbeidelse av NRB Forventinger i FM samfunnssikkerhetsinstruks Veiledningsmateriell Kommuneundersøkelsen DSBs nettside "sikker hverdag» Dere i salen er vesentlige!

27 Takk for oppmerksomheten!