Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Transkript

1 Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016

2 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet Sivilforsvaret Etatsstyring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet Styringsdialog med NSO Styrer Det Lokale El-tilsynet Ca. 650 ansatte Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: DSB

3 Hvem er jeg?

4 «En kaffe med» Cecilie, Aftenposten 6. november 2015

5 Utfordringene våre 1. Klima 2. Terror 3. Helse 4. Teknologi 5. Tillit 6. Sikkerhetspolitikk 7. Migrasjon, flyktninger Foto: DSB/Sivilforsvaret

6 Samfunnets kritiske funksjoner («KIKS2») Definerer 20 funksjoner med tilhørende «kapabiliteter» som er kritiske for samfunnssikkerheten Utarbeidet i dialog med diverse fagmyndigheter Høringsutgave september 2015

7 Arbeid for å redusere egne sårbarheter Nasjonalt risikobilde kan gi innspill til hvilke hendelser som kan inntreffe «KIKS2»-rapporten definerer hvilke tjenester som må opprettholdes til enhver tid Alle aktører innenfor helsetjenesten bør analysere egne sårbarheter og iverksette tiltak for å redusere dem

8 Sårbarhet dreier seg ofte om avhengighet Personell Kompetanse Strømforsyning IKT Mat Vann og avløp Legemidler, utstyr osv.

9 Nasjonalt risikobilde to nye scenarioer

10 Scenario - Matbåren smitte Scenario - Spredning av E.coli via «issalat» - Hovedvekt i Trøndelag, men smittetilfeller over hele landet - Lang oppklaringstid - Mulige følgehendelser - Stengte skoler og barnehager og evt. næringsmiddelproduksjon (kantiner og restauranter)

11 Scenario - Skoleskyting Nytt risikoområde: Hevnmotivert vold Avgrensing av skoleskyting mot terror, radikalisering, «tilfeldige» massedrap og selvmord Forskning avdekket fellestrekk ved skyteren og skytehendelsen Scenario Gutt 17 år skyter og dreper en lærer og medelever Lang tid før politiet kommer Hendelsesforløpet før og etter hendelsen (medvirkende faktorer og mulige utløsende hendelser og håndteringen) Neppe noen følgehendelser i form av svikt i kritiske samfunnsfunksjoner, men krevende lokal kriseledelse

12 DSBs håndtering av flyktningsituasjonen - FAM-prosjektet DSBs samordnings- rolle DSBs operative kapasiteter Bistand UDI Analyse samfunnskonsekvenser Juridiske vurderinger Informasjonsdeling Erfaringer fra andre land Koordinering av kommunikasjon Mediehåndtering Kriseinfo.no ADM Brann- og redning Opprettelse av akuttinnkvartering Samordning og koordinering Sivilforsvaret Analyse, utredning og evaluering Juridisk Internasjonalt Kommunikasjon Særlige fagområder Bygg

13 Flyktningsituasjonen Kriseinfo.no - Informasjon til befolkningen Foto: Sivilforsvaret Dsb.no - Informasjon til myndighetene

14 Ankomstsentre og akuttinnkvartering Bistand til UDI i opprettelse av ankomstsentre og særlig oppdrag for anskaffelse og opprettelse akuttinnkvarteringer

15 Beredskaps-Norge i endring Fragmentert organisering av redningsressursene og mange små enheter øker samvirkeutfordringene Flere større prosesser: Nye politidistrikter Brannstudien Forsterkningsutvalget 110-omorganiseringen Nødmeldingsprosjektet Kommune- og fylkesreformer Nødvendig å se fremtidig organisering av beredskaps-norge i sammenheng

16 Hvis det finnes en «norsk beredskapsmodell» hva er det som kjennetegner den? Robuste, ressursrike lokalsamfunn. Enkeltmennesker som tar ansvar Sømløst samvirke (på det beste) mellom nødetater lokalt, statlige forsterkningsressurser og frivillighet Kommuner av varierende størrelse og med varierende kapasitet Statlige beredskapsetater spiller en viktig rolle, også lokalt Ansvarsprinsippet står sterkt. Samordning både vertikalt og horisontalt er krevende

17 Styrker: Lokalt: Vilje til å ta ansvar Evne til improvisasjon Mye ressurser Lokalkunnskap, erfaring med lokalt samvirke Regionalt/nasjonalt: Profesjonelle aktører Tydelig ansvar Gode vertikale komm.linjer Muligheter: Bevare styrkene i den lokale beredskapen, men se den i større sammenheng. Samvirke på tvers av lokalsamfunn Styrke samordningen på regionalt og nasjonalt nivå Utvikle samvirket mellom det lokale, regionale og nasjonale nivået Svakheter: Lokalt: Ikke trening i å håndtere store katastrofer Samvirke lokalt, men i mindre grad regionalt Regionalt/nasjonalt: Lite erfaring med praktisk samvirke Silotenkning Svak samordning Trusler: Utøya synliggjorde mange av de grunnleggende svakhetene i beredskapen vår: Nasjonal hendelse treffer lite lokalsamfunn. Utfordringene overskrider lokale aktørers kompetanse og kapasitet. Svakt horisontalt og vertikalt samvirke

18 Norge er et stort lite land og det får vi ikke gjort så mye med Spørsmålet er hvordan vi skal møte de beredskapsmessige utfordringene dette medfører Nøkkelen ligger i styrket kommunikasjon og bedre forståelse for at vi må løse oppgavene i fellesskap lokalt regionalt nasjonalt

19 Viktige tiltak i en beredskapsstrategi som videreutvikler «den norske modellen» Nødnett (kjempeviktig!) Regionale brannvesen (med lokal forankring) Nødmeldetjenesten Styrking av Fylkesmannens beredskapsrolle Nytt organ for samordning på direktoratsnivå Men viktigst: snakke sammen, trene sammen, øve sammen