Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Transkript

1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1

2 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen hvor er vi? 3. NRB og KIKS - oversikt og krav 4. Beredskapen må gjennomgås 2

3 DSBs samordningsansvar (kgl. res. 24. juni 2005) Ha oversikt over sårbarhets- og beredskapsutviklingen i samfunnet Ta initiativ for å forebygge hendelser med sikte på å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og store materielle verdier Ta opp til diskusjon og avklaring eventuell ugunstig utvikling innenfor samfunnsviktige sektorer overfor den myndighet som har ansvar Bistå JD og øvrige departementer ved koordinering av håndtering av større kriser og katastrofer 3

4 Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap (Kgl. res. 15. juni 2012 Mer eksplisitte krav til departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap enn før JD/DSBs tilsyn med departementene utvides til også å kunne omfatte underliggende virksomheter JD bestemmer hvilke samfunnsfunksjoner som er kritiske og som departementene må gi spesiell oppmerksomhet JD fast lederdepartement i krisesituasjoner 4

5 Norge er et trygt og robust samfunn Grunnberedskapen er god Vi har få hendelser med omfattende tap av menneskeliv, miljø og materielle verdier Vi har håndtert de fleste hendelser som vi har vært utsatt for 22. juli

6 Store ulykker med over 50 omkomne i Norge siste 30 år Alexander K. Kieland kantret omkom Brann på Scandinavian Star omkom Terroraksjon Oslo og på Utøya omkom 258 skadd Luftfartsulykke over Skagerak i omkom Russik Chaterfly styrtet Operafjellet på Svalbard omkom 6

7 Hva må vi være forberedt på å møte? 7

8 Felles utfordringer - felles løsninger Samferdsel Miljø Forsvar Justis Helse Næring Finans

9 Nasjonalt risikobilde felles plangrunnlag Nasjonalt risikobilde - en systematisering Tenkelige verstefallsscenarioer (lav sannsynlighet høy konsekvens) En løpende prosess nasjonalt risikobilde skal utvides og videreutvikles 9

10 Scenarioer i Nasjonalt risikobilde 2012 Naturhendelser Ekstremvær Fjellskred Pandemi Tørke/energikrise Flom Solstorm Vulkanutbrudd Island Store ulykker Atomulykke Skipsulykke Farlige stoffer Offshore-ulykke Transportulykke, farlige stoffer Tilsiktede handlinger Terrorisme Cyberangrep Sikkerhetspolitisk krise 10

11 Konsekvens Sikkerhetspolitisk krise Influensapandemi Atomulykke Oljeutblåsning Cyberangrep Gassutslipp Industribrann Fjellskred Skipskollisjon Terrorangrep Storm Energiknapphet Solstorm Skogbrann Sannsynlighet 11

12 Hvilke samfunnsmessige leveranser må det planlegges for å opprettholde nærmest uansett hva som skjer? 12

13 Styring og oppfølging KIKS angir hvilke samfunnsmessige leveranser det må legges særlig vekt på å sikre Alle aktører med kritisk samfunnsfunksjon må kunne redegjøre for hvordan de ivaretar leveransesikkerheten fra virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon i egen sektor Styring og oppfølging ved hjelp av ordinære virkemidler: regulatoriske tiltak, konsesjonsvilkår, eier- og etatsstyring, tilsyn, informasjon osv 13

14 Tiltak etter Gjørv kommisjonen Risikoerkjennelse - tenke det utenkelige og erkjenne det ufullstendige og mangelfulle Øvelser, analyser og tilsyn læring, oppfølging og kontroll tydelighet Hvor godt forberedt er vi til neste store hendelse? 14

15 Beredskapen må gjennomgås Er vi organisert på en slik måte at vi er best mulig rustet til å møte nye store og komplekse krisesituasjoner? I lys av erfaringene fra 22. juli viktig å se på organiseringen, ikke bare holdninger og kultur Kjennetegn ved organiseringen ( lappeteppe ) Mange små enheter (eks. kommuner, brannvesen, nødmeldesentraler) Ulik geografisk organisering (eks. politidistrikt, helseregioner, vegregioner, NVE-regioner og fylkesmenn) Særskilte beredskapsordninger (eks. akutt forurensning, atomberedskap og skogbrann) 15

16 Beredskapen må gjennomgås Behov for en gjennomgang av organiseringen Legge til rette for et bedre samvirke og en bedre krisehåndtering Helhetlig tilnærming ikke bare sektorvis Også ta tilstrekkelig hensyn til andre risikoområder enn terror 16

17 Takk for oppmerksomheten 17